Da paret solgte sin gamle nyrenoverte leilighet i Trondheim sentrum for to år siden og flyttet til Tyholt, fordelte de rommene som skulle oppgraderes mellom seg. Hun fikk ansvar for utforming og planlegging av kjøkkenet.

- Vi har selvfølgelig vetorett på hverandres ideer, men god arbeidsfordeling er nøkkelen, sier Kristine Larsen.

Kjøkkenet i den nykjøpte leiligheten var trangt, med liten benkeplass og dårlige skapløsninger. Den ene inngangen til rommet ble tettet igjen for å få plass til den store gasskomfyren ektemannen insisterte på å ha. Samtidig utvidet de åpningen mellom spisestue og kjøkken. For å få et luftigere inntrykk, droppet Kristine overskap og satset på en åpen hylle på den ene langveggen.

- Jeg valgte heller store, romslige høyskap på hele veggen i spisestua, en løsning som har vist seg å være helt genial. Her har vi plass til alt fra støvsuger til tomflasker, sier hun.

Bare i år vil nordmenn bruke over 50 milliarder kroner på oppussing, viser tall fra Prognosesenteret. 70 prosent av oss fikser på boligen i større eller mindre grad hvert eneste år. Det plasserer nordmenn på europatoppen.

Kjøkkenet går vi oftest løs på. Der legger vi også igjen mest penger. I fjor brukte boligeiere som pusset opp i snitt 80000 kroner hver på kjøkkenet.

- Vi kjøper 1,1 millioner kjøkkenskap i året. Regner man ti skap per kjøkken, betyr det at rundt 100000 nordmenn vil bytte hele kjøkkenet sitt i løpet av 2011, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret.

Kjøkkenet er gjerne det rommet folk tar tak i først når de flytter inn i brukt bolig, påpeker han.

- Det er der vi oppholder oss mest. I tillegg fungerer det som et slags visningsrom for egen smak, der gjestene dras rett inn, sier Øye.

Ifølge boligundersøkelsen «Future Living» fra Prognosesenteret ønsker et stort flertall fortsatt lyse, hvite kjøkkenrom. Det støttes av salgstallene fra Ikea, som viser at de fleste går for tradisjonelt hvitt og klassisk, eller moderne, høyglanset. Mange åpner også for å leke litt med tofarget kjøkken.

- De velger ut noen skapfronter i rosa, turkis, pastell eller tre for å varme opp og bryte med alt det hvite, sier trend- og innredningsekspert Camilla Gjerset.

I overkant av halvparten av dem som pusser opp kjøkkenet, handler hos Ikea, viser tall fra Prognosesenteret.

Den mørke og tyngre kontinentale stilen, med beisede treflater og svarte fronter - som er det helt store nedover i Europa i år - har ikke tatt helt av i Norge ennå.

- Mange drømmer om det som er nytt og trendy, men velger å kjøre safe, sier Gjerset.

Kristine Larsen foretrekker rene, hvite flater, og satset både på hvite fronter og benkeplate i eik fra Ikea, og vegger og fliser i hvitt. Alt det hvite brytes med farger i annet kjøkkenutstyr, som det mintgrønne kjøleskapet av det italienske merket Smeg.

- Kjøleskapet og den gule 70-tallstapeten på ene veggen i spisestua tar igjen fargene i det gamle kjøkkenet, som hadde gul og mintgrønn innside i skap og hyller. Jeg liker tanken på at noe av det opprinnelige videreføres, selv om selve uttrykket på kjøkkenet er helt annerledes.

I tida framover får kjøkkenet et litt avslappende stuepreg over seg, mener interiørarkitekt Åse Imset. Det innebærer gjerne å ha en godstol - eller sofa - å sitte i.

- Vi tar stua mer og mer inn på kjøkkenet. Rommet er blitt et sted vi gjerne vil sitte med mye puter og nyte et glass vin. Det må også være god plass til at ungene kan gjøre lekser og at venner kan komme på besøk og lage mat sammen, gjerne ved store arbeidsbenker med plass til fire-seks personer, sier Imset.

Også tv og andre tekniske duppeditter skal inn på kjøkkenet, aller helst integrert i innredningen.

- Flatskjerm-tv med høyttalere kan bygges diskret inn i veggen, du kan sjekke Facebook eller bla i kokeboka på pc-skjermen som er integrert i kjøkkenbenken, sier Imset.

Funksjonalitet er et viktig stikkord for dem som pusser opp kjøkkenet i år. Derfor er det glatte og blanke overflater - som er lette å holde rene - og store skuffer med mye oppbevaringsplass som gjelder nå. Overskapene er imidlertid på vei tilbake for fullt.

- Mange synes det er tungvint å måtte bøye seg ned for å få alt opp fra skuffene. Det er jo ganske upraktisk, egentlig. Dessuten er mange avhengige av skapplassen, det blir rett og slett for lite rom til oppbevaring uten overskapene, sier Imset.

De mest motebevisste bør i dag velge betong. Både på kjøkkenbenken og på gulvet.

- Tregulv og flis holder fremdeles stand. Men betongheller som egentlig er ment for hagen, er det store, nye nå - oftest med et pvc-belegg underst, og hellene løse på toppen. Når de ikke limes fast, kan de lett skiftes ut, sier Imset.

Den romantiske loppemarkedsstilen «shabby chic», som lenge har vært populær, blir erstattet med «industri-chic»-stilen i tida framover, spår hun.

- Du finner deg kanskje en baketralle som har stått ute i all slags vær, og stæsjer den med tallerkener og annet kjøkkenutstyr. Eller finner fram et gammelt tapetbord med stålkanter og en gammel, avskallet plate på toppen. Folk vil fremdeles kjøre bruktstilen, men henter heller elementer fra industrien, sier hun.

Da Laila Gifstad (35) og Gustav Viem (40) bygde om kjøkkenet, valgte de en stor betongpeis som et viktig element. Oppussingen viste seg å bli 100000 kroner dyrere enn forventet.

- Vi angret veldig på at vi ikke ba om fastpris. Alle anbefalte oss å be om tilbud og få kontrakt, men det droppet vi. Dermed ble det mye dyrere enn de 250 000 vi hadde regnet med, sier Laila.

For sju år siden flyttet paret inn i det 114 kvadratmeter store huset i Hommelvik, drøyt to mil nord for Trondheim. Der bor de sammen med barna Aurora (9) og Leon Andres (4), katta Lødde og kaninen Stjerne. I fjor bestemte tobarnsfamilien seg for å bygge om hele huset. Kjøkkenet fikk førsteprioritet.

- Vi kjøpte hus på landet fordi det er billigere og fordi vi hadde lyst på et sommerhus. Men aller mest ønsket vi oss stor hage der ungene kan gå rett ut og springe rundt som de vil, sier Laila.

Alle veggene i første etasje ble revet, tre rom ble gjort om til ett stort kjøkken.

- Vi satte inn doble dører, som står åpne stort sett hele sommerhalvåret. Det er her vi oppholder oss mest, og vi liker følelsen av å ha naturen rundt oss.

Arkitekt August Smith tegnet ombygningen, mens interiørkonsulent Helene Moan hjalp dem å plukke ut innredningen og legge en plan. Det meste av arbeidet satte de bort.

De gikk for et klassisk hvitt Ikea-kjøkken. Hvitt for å få sommerhusfølelsen og Ikea for å spare penger.

- Knotter og håndtak fant vi på Clas Olsson, så vi sparte en del penger der også, sier hun.

Interiøret er arvet, handlet brukt eller pusset opp. Krydderhylla er kjøpt i en bruktbutikk, mens kopper og fat stort sett er arvet fra familie.

De svarte skinnstolene sto opprinnelig i en nedlagt kontorbygning i Trondheim, dekket med maling - men fullt brukbare etter en runde med såpe og klut. To andre kjøkkenstoler ble deres for 50 kroner stk. i en bruktbutikk og malt knallgrønne. Mens lampehetta over spisebordet tidligere var lampehuset i en gammel kinomaskin, anskaffet av Gustav, som jobber som tekniker på kino. En 70-talls, trehodet lampe ble kjøpt på auksjon for 250 kroner og trukket om.

- Jeg liker gamle ting og ønsker ikke å være en del av den store forbrukskulturen. I tillegg er jeg opptatt av at det skal synes at både huset og møblene rundt oss har levd, sier Laila.

Oppussingen tok også mer tid enn de hadde regnet med. Ett år seinere er alt stort sett på plass, og i dag er kjøkkenet husets mest brukte rom.

- Her gjøres det lekser, vi jobber på dataen, spiller spill og har kaffegjester. Herfra har jeg også god oversikt over ungene når de leker ute, og jeg har kort vei ut til kjøkkenhagen.

Det er ingen regel som sier at du nødvendigvis må ha samme innredning i hele kjøkkenet, påpeker interiørarkitekt Wenche Synnøve Aurland i Awa Interiørdesign.

- Du trenger ikke å ha alt likt fra topp til bunn. Hva med å blande inn gamle møbler, og for eksempel sette inn en stor benk eller et gammelt framskap sammen med det andre? Eller du kan kjøpe nytt overskap, og i stedet for underskap bruke et gammelt, romslig skap der du får plass til masse utstyr, sier hun.

Skal du skifte ut hele kjøkkenet, gjelder det å tenke klassisk og ikke gå i trendfella, råder Aurland.

- Mange lar seg lure til å kjøpe noe som er helt hypermoderne og angrer i etterkant. Går du for det som er veldig moderne og fancy, er det stor fare for at du ikke kommer til å synes dette er stilig veldig lenge.

Kjører du nøytralt, kan du heller sprite opp med moderne belysning og spreke farger på tekstilene og annet kjøkkenutstyr som står framme på benken.

- Én ting er å kjøpe en tøff, moderne sofa til 5000- 10000 kroner. Den er mye enklere å bytte ut hvis du blir lei av formen. Mye verre er det å velge feil kjøkken. Det er en omfattende og svært kostbar operasjon å skulle skifte ut kjøkkenet igjen allerede etter få år, sier Aurland.

Som anslår at det koster alt fra 50000 kroner for «lightversjonen» av oppussing, til 150- 200000 kroner og oppover for å bytte ut hele kjøkkenet.

Billigst blir det å pusse opp selv, slik seks av ti nordmenn velger å gjøre,understreker Geir Nøsterud, redaktør i bladet Gjør Det Selv.

- Hvor mye du sparer, er selvfølgelig avhengig av omfanget på prosjektet. Men du kan regne 500 sparte kroner for hver time du slipper å leie inn håndverkere, sier han.

Planlegging og forberedelser er alfa og omega.

- Du er mest effektiv med god planlegging, og innkjøp av det du trenger i forkant. Likevel dukker det alltid opp uforutsette ting underveis. I tillegg dabber gløden som regel av etter hvert. Beregner du én uke til en jobb, tar det ofte tre uker i stedet, sier han.

Les også: Smarte tips før du starter oppussingen.

sondag@dagbladet.no