(Dagbladet): Hellas' gjeld er på svimlende 350 milliarder euro. Med et brutto nasjonaprodukt (BNP) på 310 milliarder euro, skylder Hellas mer enn hva hele økonomien klarer å produsere i løpet av ett år.

Det er ikke nødvendigvis et stort problem, så lenge økonomien er i orden og långivere fortsatt er villig til å finansiere underskudd, men Hellas' statsgjeld har forlengst nådd søppelstatus på det internasjonale finansmarkedet og ført rentene opp i været.

Ny redningspakke i juni

EU-kommisjonen, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB) arbeider nå med å sette opp Hellas' andre redningspakke, som skal gjøre landet i stand til å betale regningene sine de neste to åra. Det vil gi Hellas nye 60-100 milliarder euro i lån og eurosonens finansministre skal diskutere planen 20. juni.

Det er ventet en rekke protester mot pakka, som i realiteten igjen vil føre til at skattebetalere i land som ikke har sløst bort hundrevis av milliarder de siste 10 åra, må garantere for råtten gresk statsgjeld.

Italienske Lorenzo Bini Smaghi sitter i styret i ECB og ga denne uka en tale der han i sterke ordelag advarte mot å ettergi Hellas' enorme gjeld, men heller tvinge landet til å gjøre opp for seg.

Bini Smaghi mener at europeiske skattebetalere uansett vil lide, selv om man lar private ta mye av tapet ved en nedskriving av gjelda.

- Hellas må selge

Han slo også fast at Hellas på ingen måte er konkurs, så lenge de er villig til å selge unna eiendelene sine.

- Kapasiteten til å betjene gjeld krever både villighet og evne til å gjennomføre en politikk som gjør tilgjengelig nok ressurser. For å ta Hellas som eksempel: De har en gjeld på 330 milliarder euro, men de har eiendeler til en verdi på opp mot 300 milliarder. Så landet er kredittverdig, så lenge de er villig til å selge unna eiendeler, sa Bini Smaghi i talen.

Videre sa Bini Smaghi at Hellas må være villig til å kutte kraftig i offentlige lønninger. Det har vært en rekke skrekkeksempler på lønnsutviklingen til offentlige ansatte i Hellas siden krisa i landet kom opp i dagen. Gjennomsnittslønna i kollektivtrafikkselskapet ISAP i Aten er for eksempel på 70 000 kroner i måneden.

- Hvis Hellas de siste ti åra bare hadde økt offentlige lønninger like mye som inflasjonen og ikke økt antall offentlige ansatte, ville underskuddet vært fire prosent lavere i 2010 og gjelda vært 30 prosent lavere målt opp mot BNP.

Hellas på billigsalg

Allerede samme dag som Bini Smaghi holdt sin tale i Berlin, utløste den greske staten en opsjon som gjorde at Deutsche Telekom måtte kjøpe seg opp ytterligere 10 prosent av det statlige teleselskapet til spottprisen 400 millioner euro. Deutche Telekom eide allerede 30 prosent av selskapet som de kjøpte for 4 milliarder euro i 2008.

Prisen på selskapet var altså mer enn tre ganger så høy for bare tre år siden. De hyggelige prisene på greske offentlige selskaper, skal friste flere tyske og europeiske selskaper. Wall Steet Journal skrev i går at selskaper står i kø for å gjøre røverkjøp i den kollapsede greske økonomien.

Totalt håper Hellas å skaffe 50 milliarder euro ved å privatisere statlige bedrifter fram til 2015. Alle pengene skal gå til å betale gammel moro.