KONSERT: Vel, Nick Lowe fikk ingen hjelp av været, men det var nesten overraskende mange som likevel fant veien til Frognerbadet allerede tidlig på fredagskvelden for å høre «Jesus of cool» (som for øvrig er tittelen på hans debutalbum fra 1978).

Pubrock

Det er nok ikke så mange som husker bandet med det noe spesielle navnet Brinsley Schwarz, men de regnes som pubrockens fedre borte i England. Sentralt medlem var Nick Lowe.
Han ble seinere med i band som Dave Edmunds' Rockpile og Little Village, har produsert artister som Elvis Costello og The Pretenders og har gitt ut noen av sine beste plater solo de siste åra.

Uformelt

Lowe forsikrer at han ikke har tatt med seg regnværet fra England, men han bringer med seg noe av den uformelle pubstilen. Sammen med et band anført av tangentmannen Geraint Watkins, som har vært i Badet med Van Morrison og mange andre før, mikser han soul, country, pop og rock med en mild og forsonende røst og får det til å låte som — bare Nick Lowe kan.

Den gode popsangen

62 år gamle Lowe dyrker den gode popsangen, men den skal gjerne være proppfull av deilig melankoli. Han har mange gode på samvittigheten, og en konsert med Lowe kan derfor invitere til ei liste over alle låtene han ikke rekker å spille — som «(What's So Funny 'Bout) Peace, Love and Understanding» fra filmen «Bodyguard».

Nytt album

Han begynner forsiktig, med to låter alene på kassegitar, før han henter inn bandet og drar tempoet sakte, men sikkert opp mot «I Live on a Battlefield» og en mer rocka «Cruel To Be Kind».

Vi får også høre en ny låt fra albumet «Old Magic», som kommer i september.

Etter hvert blir repertoaret mer løssluppent og rocka, og nå er han så varm i trøya at han sikkert kunne spilt lenge. Men — på grunn av en forsinkende strømstans er det slutt etter fattige 45 minutter.