KONSERT: - Ikke avskriv Korn helt ennå, proklamerte jeg etter at Korn la Quart-Amfiet i ruiner sommeren 2009.

Forventningene da vi tuslet mot Amfiscenen på den havarerte Quart-festivalens siste dag, var mildt sagt labre. Tidligere samme uka hadde en annen av 90-tallets store alternativrockere stått på samme scene og levert en selsom forestilling av de sjeldne.

Marilyn Manson framsto ikke bare som en matlei og oppblåst posør. Det som en gang var et sett med revitaliserende og energisprutende rockelåter, hørtes mest ut som annenrangs kulturskolerock hvor evnen ikke helt samsvarer med ambisjonen.

Mange kloninger

Korn på sin side ga bassrumling og blytung metal en helt ny dimensjon med de grensesprengende platene «Life Is Peachy» og «Follow the Leader» på siste halvdel av 90-tallet. Og før man visste ordet av det var postgrønsj-fenomenet nu-metal på alles lepper. Og Korn-kloninger dukket opp over alt.

Etter kort tid var inflasjonen et faktum og merkelappen stadig mer utvannet og forhatt.

Korn selv begynte å gå på kreativ tomgang og stadig færre brydde seg - til alt overmål, også Korn selv.

På mange måter framsto de som selvmotsigelsen selv: der de tidligere sang om angstfylte levekår og hverdagens grusomheter, vasset de nå rundt på glamorøse fester og så mer og mer ut som de hadde for mye partypenger mellom hendene.

Blåst av banen

Spol fram til moderne tid. Om bandet fremdeles ikke har maktet å gjenreise seg fullt og helt på plate, så gjorde de i alle fall et ærlig forsøk med fjorårets Ross Robinson-produserte «Korn III — Remember Who You Are».

Men det var denne Quart-kvelden da. Tilbakemeldingene etter den korte perioden Korn reiste rundt med Slipknot-trommis, Joey Jordison, var lunkne.

Denne kvelden het derimot batteristen Ray Luzier og snakk om å bli blåst av banen. Der man forventet seg et band som var mest interessert i å sette på autopiloten og plukke med seg honorarsjekken, fikk man det stikk motsatte.

Jonathan Davis så nærmest ut som han hadde fanden i hælene og en hel verden å overbevise.

Bandet dundret på som en utrettelig dampveivals bak han.

Sjeldent har man opplevd en så kompakt og fullendt konsert. Alt stemte fra første plekterslag, via groovebomben «Here to Stay» og medleyen «Fake/One», til tonene av «Another Brick in the Wall» og Roger Waters «Don't Leave Me Now» sendte publikum hjem i Kristiansandnatten totalt overrumplet over hva som nettopp hadde valset over dem.

Overlever sjangeren?

Man snakker ikke å mye om nu-metal lenger, men man må gjerne snakke om Korn litt til. Dersom gutta har en like god dag på jobben i Oslo som for to år siden, er det bare å stålsette seg.