Er det PC-en og dataspillene som gjør at barnet ditt får problemer med skole og venner?

Tips oss 2400
Illustrasjon: Lisa Aisato

Illustrasjon: Lisa Aisato

Flere Jesper Juul-sider:

Les mer på Jesper Juuls hjemmeside: Famlab.

Bli med på Famlabs  gruppe på Facebook
Spørsmål om barn og unges forbruk av PC-er og dataspill, dukker ofte opp fra bekymrede foreldre. «Er det farlig?» «Hvor mange timer er akseptabelt?» «Hvordan påvirker det hjernen?» «Skal foreldre lage regler og i så fall hvilke?»

Inntil nylig var nevrobiologer og nevropsykologer de sentrale eksperter på området, men gradvis begynner andre vitenskaper å komme med sine undersøkelser og synspunkter. De to forskningsinstitusjonene som er sitert lengre ned i spalten, (Berlingske.dk 02.06.11) anser jeg for å være noen av de mest pålitelige i Europa.

Blant annet fordi de ikke prøver å forenkle tingenes sammenheng. De slår fast at sammenhengen mellom PC-bruk og psykososiale problemer ikke er så enkel å avgjøre.

«Får barn og unge problemer fordi de spiller PC-spill eller tiltrekker mediet barn og unge med problemer?» Dette er et godt spørsmål.

Mine og andres kliniske erfaringer forteller at det krever mange, grundige og dyptgående samtaler med hver enkelt familie for å besvare dette spørsmål tilfredsstillende.

«Hvis barnet ditt bruker timer foran PC-skjermen har du kanskje grunn til bekymring. Jo mer barn spiller dataspill, jo større er risikoen for at de har psykiske, fysiske og sosiale problemer. Så klart er budskapet fra professor Bjørn Holstein fra Statens Institutt for Folkesundhed i Danmark, etter at han har gjennomgått en rekke tall fra Skolebørns-undersøkelsen 2010, som hittil ikke har vært offentliggjort.

«Vi ser en økende risiko for en rekke helsemessige, sosiale og trivselsmessige problemer for unge som spiller mer enn fire timer om dagen.»

«Vi kan også konstatere at risikoen stiger i takt med hvor mye de unge spiller. For den gruppa som har sagt at de spiller mer enn sju timer daglig er forekomsten av problemer enda høyere», sier Bjørn Holstein, som på avisa Berlingskes oppfordring har kryssjekket en rekke tall fra undersøkelsen. Undersøkelsen bygger på intervjuer med 5000 skolebarn fra 73 av Danmarks skoler, i alderen 11, 13 og 15 år. Sammenlikner man svarene fra elever som sier at de spiller dataspill under fire timer, med dem som spiller over fire timer, finner man markerte forskjeller på en rekke områder.

Hvert tiende barn som spiller mye, føler at han/hun blir mobbet jevnlig, mens dette bare er tilfelle hos hver tjuende som ikke spiller så mye dataspill.

En rekke andre tendenser kan også sees hos de 813 som sier at de spiller mye. De mobber mer, fungerer dårligere sosialt, de er mindre fornøyd med livet, sover mindre, og viser flere tegn på psykisk og fysisk mistrivsel.

«Vi kan ikke se om det er PC-bruk som er årsak til problemene, eller om dataspill bare er et symptom på problemer som kommer fra andre steder. Jeg antar at det kan være begge deler. For noen kan overdreven dataspilling utvikle seg til en avhengighet som har store konsekvenser for livene deres, mens det for andre er en flukt fra problemer», sier Bjørn Holstein, som peker på at tilsvarende undersøkelser fra utlandet viser liknende tendenser. Det samme gjelder for Norge, der man har intervjuet 8000 skolebarn i alderen 12- 17.

«Vi kan konstatere en sammenheng mellom gruppen som spiller mye, og en økt risiko for problemer på en rekke områder», sier sosiolog og ph.d.-student Mira Aaboen Sletten fra NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Den norske undersøkelsen konkluderer videre med at bare en av tjue gutter spiller mer enn fire timer på hverdager. I Danmark er det hver fjerde gutt, og hos 15-åringer er det hver tredje gutt. Dette er ifølge Bjørn Holstein ikke alene grunn til at foreldrene skal dra kontakten ut på sønnens PC.

«Jeg vil understreke at dataspill ikke nødvendigvis er et problem. Det kan være god underholdning for de unge, det er også bevist at det kan fremme reflekser og analytiske evner. Foreldre skal ikke være bekymret for barna sine bare fordi de sitter mye foran PC-en. Men de kan gå inn og se om spillingen har utviklet seg til et problem, eller om det er andre symptomer på mistrivsel i barnets liv», sier Bjørn Holstein.

Hos Center for Ludomani blir man flere ganger i uka kontaktet av foreldre som er redde for at barna deres er blitt avhengige: «Vi oppfatter det som et økende problem, og typisk er det snakk om barn som spiller dataspill. Vi gir råd til dem som kontakter oss, men vi kan ikke tilby noen behandling for det», forklarer senterlederen, initiativtaker til ludomanibehandling i Danmark, Michael Bay Jørsel.

Tendensen kjennes igjen hos Udviklingshuset, som tilbyr behandling for PC-avhengighet. «Det har vært jevnt stigende i en årrekke. Det er hovedsakelig folk som spiller World of Warcraft eller Counter Strike. Ofte vet de ikke at de har et problem, før karakterene i skolen er i fritt fall, eller de mister jobb eller venner», sier direktør Michael Rasmussen, som har beskjeftiget seg med avhengighet av dataspill og internett i over femten år.

De opplever psykologisk, men også fysiologisk glede ved å oppnå ting i dataspillet. Hver gang de for eksempel finner et sjeldent sverd, utløses det dopamin i hjernen. Det gir en opplevelse av suksess og selvtillit, og dermed oppstår avhengigheten. For mange utvikler det seg til en depresjon», sier Michael Rasmussen.

Ett av nøkkelordene er nettopp dopamin . Det er et hormon som utløses i hjernen i sammenheng med mange ulike aktiviteter som trening, forelskelse, sex og powershopping. Mennesker som er følelsesmessig, eksistensielt og/eller sosialt sårbare er tilbøyelige til å bli avhengige (shoppinggale, sexavhengige, og så videre). Det er blant annet dette som gjør at regulært misbruk eller avhengighet er så vanskelig å forebygge eller bare å oppdage tidsnok. Kanskje kan forskerne en dag gi oss en håndfull statistiske fenomener som gjør oss litt klokere, men inntil da er både barn og foreldre overlatt til egen dømmekraft.

Dermed står dagens foreldre i en situasjon som egentlig likner så mange andre - nemlig en situasjon de selv må ta stilling til uten så veldig mye støtte utenfra. Jeg skal forsøke å formulere noen generelle retningslinjer i neste ukes spalte.•

magasinet@dagbladet.no
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør