- Velkommen til «gräddhyllan». Her er vi på luksushotell hele tida, sier Svend Avrenius, og nipper til rødvinsglasset i en svær lobby med dype sofaer, springvann og svære blomsteroppsatser.

Han bor i Victoria Park, Nordens første fullskala livsstilsresort. Boligkomplekset i Limhamn utenfor Malmö er inspirert av USA, men tilpasset skandinaver. Området er åpent for alle, men seniorene har ikke latt vente på seg. Villaer og store leiligheter er byttet bort mot en helt ny type liv. Svømmebassenget glitrer turkist, solsengene er kritthvite, de splitter nye bygningene har panoramautsikt og romslige terrasser.
  Hadde det ikke vært for det digre nedlagte kalkbruddet i bakgrunnen, kunne «Victoria Park» like gjerne vært et eksklusivt «all inclusive» i Syden. Sven sitter ved bardisken med en gjeng og runder av dagen. Her i lobbyen finner du ham ofte. Pensjonisten solgte rekkehuset etter at kona døde og flyttet hit, til en leilighet som tidligere var kontorer i hovedkvarteret til Heidelberg Cement, selskapet som drev kalkbruddet fram til 1993.
- Mange av oss har kjøpt oss inn for å tilbringe alderdommen her. Her har vi alt på ett plan, mange tilbud og mulighet for å nyte livet med sosialt fellesskap, sier Avrenius.
- Kom, sier han, så skal jeg vise hvor fint vi har det.

Noen meter bort i korridoren stopper han ved et atrium hvor terrassene ligger tett og folk sitter blide i sola med et glass, akkurat som på ferie. Han kjøpte for 3,7 millioner. Nå betaler han litt over 3000 kroner i måneden. Det inkluderer både husleie, strøm, bredbånd og den obligatoriske serviceavgiften på 1290 kroner.
Avgiften gir ham tilgang til en luksuspakke man kan gispe av: spa med to bassenger, jacuzzi, lysterapi, treningssal og flere badstuer. Biljardrom, bibliotek, vinkjeller, festsal og kino med tre forestillinger hver kveld. Egen gartner har de også, og hage med boules-bane, putting green og tennisbane. Ferske aviser, magasiner og bøker. Te og kaffe i lobbyen. Egen gjesteleilighet. Pluss resepsjon med hjelpsomme mennesker som også serverer vin.
- Jo, vi får mye for pengene, sier han.
- Mange er ofte i bassenget. For meg er loungen viktigst. Da jeg så den, tenkte jeg «her vil jeg bo».

Opprinnelig skulle Victoria Park være for mennesker over 55 år. Fall i boligmarkedet gjorde at man endret konseptet. Nå er det livsstil som forener. Med det menes at boligkomplekset skal forene aktive, sosiale mennesker, uansett alder. En tur i korridorene viser både skolebarn, unge menn og travle yrkeskvinner, men overvekten av beboerne er eldre. Victoria Park er kritisert for å være luksusgetto og «gated community».
- Tull, sier Olof Omdal (61), her er det ikke stengt for noen. Hagen er lett å komme seg inn i. Treningsstudioet, spaet og restauranten er åpne for alle.

Han har ikke vært like positiv hele tida. Han og kona Yvonne (61) så på Victoria Park som en snobbete livsform som ikke ville passe dem. Etter at de stupte inn i selskapslivet på nyttårsaften uten å kjenne noen, skiftet de mening. De elsker atmosfæren, friheten og valgmulighetene. Det at alle hilser og slår av en prat, men respekterer at du vil trekke seg tilbake. At det fins gjesteleilighet når datteren kommer på besøk fra USA.
Olof er likevel mest glad for å slippe hagearbeidet. Hver fredag i mange år klippet han 6000 kvadratmeter plen på gården hvor de bodde. Siden april har de bodd med terrasse med utsikt over kalkbruddet, også kalt Malmös Grand Canyon. Bruddet gir en ekstra dimensjon, synes de. Der nede finnes blant annet sjeldne padder. Om kvelden kan de høre en symfoni fra dypet, mens Øresundbrua glitrer som en perlerad i det fjerne.

60—80 åringer blir den store sektoren for vekst og nyetableringer i åra framover, mener Torger Reve, professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI.
Sterk kjøpekraft, god helse og ønske om en god alderdom kombinert med at det ikke lenger så viktig å spare penger til neste generasjon, er forklaringen.
- Friske og oppegående eldre vil etterspørre alle slags produkter og tjenester, ikke bare reiser, spa og livsstilsprodukter, men også boliger, fritidsprodukter og finansielle tjenester, sier Reve.
Han spår et mangfold av helse- og omsorgstjenester, langt utover hva det offentlige tilbyr i dag.
- Her ligger det mange muligheter for spennende bedriftsetableringer. Bare fantasien setter grenser for det vi vil se av livsstilsprodukter, sier han.

Hjemmetjenester og ulike sosiale tilbud kommer også i større grad.
- Det handler om å gripe fatt i ensomheten. Særlig eldre kvinner er mye alene. Tilbud om fellesskap og aktiviteter vil øke, sier han. Baksiden av medaljen er økende klasseskille. Eldresektoren privatiseres. Noen vil ha råd til å kjøpe seg en god alderdom, andre ikke. — Tjenestene kommer tilbake i Norge. Norske pensjonister har lenge benyttet seg av tjenester i Spania. Nå vil de eldre leve på samme måten her. Den eneste forskjellen er at arbeidskraften er billigere der. Det har ingen hensikt å forsøke å regulere det vekk. Det offentlige vil aldri klare oppgaven alene, sier Torger Reve.

Innovasjon Norge ser et stort potensial innenfor helse og omsorg. I år bevilges 25 millioner kroner til nye satsinger på området. Sentralt står «velferdsteknologi», løsninger som blant annet innebærer at eldre kan bo lenger hjemme. Markedet er enormt. Verden over.

Også i Norge finner du «livsstilsboliger». Et eksempel er nye Bystranda Park i Kristiansand, 121 «plussboliger» som bygges av Kruse Smith Eiendom og Selvaag Bolig. Her kan du flytte inn i leilighet med sjøutsikt vegg i vegg med butikker, restauranter, badestrand og byens nye badeland, mens en resepsjon med vertskap koordinerer akkurat det du ønsker av service, opplevelser og trygghet. Området ferdigstilles i 2013, men de første flytter inn lenge før. Interessen har vært stor, både blant yngre og eldre.
- Vi ønsker å bringe noe av servicen fra hoteller inn i boligprosjektet, sier Roald Aga Pedersen, sjef for bolig og eiendomsutvikling i Kruse Smith Entreprenør. Pedersen tror flere velstående nordmenn vil velge bolig med tilleggsfunksjoner, særlig i de største byene. — Mange betaler gjerne noen ekstra kroner for å ha det enkelt. Skal du til Syden i to måneder er det for eksempel deilig med noen som vanner og tar inn posten, sier han.

I Oslo ligger det ofte omtalte Frogner Atrium, der en vertinne sørger at hverdagen glir litt lettere. Noe mindre kjent er kanskje Risvollen eldreboliger oppført på 1970-tallet i hagen til en herskapsbolig oppunder Holmenkollåsen.

- Jeg kunne ikke bodd bedre, men heller ikke mindre, sier Else Bjørge (90) og ønsker velkommen til sine 42 kvadratmeter på Risvollen.
For bare halvannet år siden løp hun mellom tre etasjer i en stor tomannsbolig. Nå bor hun trygt, godt og enkelt her. Vil hun være alene, lukker hun døra. Trenger hun hjelp, ringer hun hovedhuset. Er hun klar for en prat møter hun litteraturgruppa si, eller tropper opp på den ukentlige felleskaffen under lysekronene i stua som engang tilhørte en skipsreder.

For 11.000 kroner i måneden bor Else og et førtitall andre eldre i hver sin leilighet. Det som skiller dem fra nabolaget er det du ikke ser; fellesskapet og tilgang på hjelp. Driftslederen er erfaren sykepleier, nattevakten er like mye vakt som venn, vaktmesteren kommer om så bare for å stille inn tv?n på riktig kanal. Hjelp med medisiner, mat på døra, frisør, rørlegger eller taxi. Else vet hva hun har i bakhånd. Dersom hun ber om det. Oppkjørelsen er staselig, hagen er full av trær og busker.
Noen har visstnok flyttet hit bare på grunn av rododendronen i hagen. For Else er kaffekosen og litteraturgruppa høydepunktene.
- Vi bytter bøker, diskuterer og forteller hverandre om ting som skjer. Ikke noe høyttravende. Alt skjer på et lavt og behagelig nivå, sier hun og smiler.

Stadig flere boligområder får «noe ekstra» i Norge. Ofte tilpasset livsfase, med felles aktiviteter og rom for service. Seniorboliger kommer i mange varianter: Luksuriøse, nøkterne, kommersielle og dugnadsbaserte. Reist av vennegjenger, av entreprenører og av boligbyggelag. Risvollen ble lenge drevet som kommandittselskap. Nå leier alle. Beboerne er nordmenn og utlendinger fra 65 år og oppover. De fleste har solgt leiligheter eller hus og har egne midler, men noen mottar bostøtte. Risvollen skal ikke være en getto for rikinger. Å ha stor plass er ikke nødvendig. I hovedhuset finnes også selskapslokaler som kan leies for større selskaper. Cateringselskapet som holder til i huset, tilbyr også middag på døra tre dager i uka. Litt romservice skader ikke.

Elses to døtre er begge bosatt utenfor Oslo. På Risvollen vet de at mor blir fulgt opp. Hver morgen og kveld ringes hun opp fra hovedhuset for en sjekk om at alt står bra til. Tjenesten har hun selv bedt om. Calling og alarmbrikker finnes også, for den som vil. — De eldre bestemmer, sier daglig leder Wenche Heen. Gjennomsnittsalderen er over 90 år, men nesten ingen er demente. Yngstemann er rundt 70. Han kaller de «barnet». Beboerne er ikke typiske for sin generasjon. Til det er de for spreke.

- Jeg fløy mye i fjellet. Det har jeg igjen for nå, sier Else.
På lette bein viser hun vei der hun går når hun skal ta T-banen eller møte en drosje. Den asfalterte gangstien har utelys og varmekabler. Taxien kan stoppe akkurat der varmekablene starter, så hun slipper å være redd for å falle om vinteren. Små detaljer legger til rette for det som betyr noe; å nyte dagene.

Nyte livet gjør også svenske Kjerstin (64) og Kjell (65) Elmegren i Victoria Park i Malmö. De var sikre på at de ikke skulle flytte ut av Malmö. Likevel stakk de innom Victoria Park, bare for å se. De dro hjem, ringte opp og kjøpte noen få timer senere.
- Vi falt for konseptet. Her har vi det kanonbra, sier Kjell, og forteller om grillfester, krepselag, korsang og brunsjer. —. Mine foreldre fikk 30 år på Tenerife. Jeg vil ikke ha det dårligere, sier Kjerstin, og kikker ned på spaet hvor hun svømmer nesten daglig. For to år siden solgte de byleiligheten og sa farvel til alt de hadde samlet seg gjennom 40 år sammen.
- Vi beholdt senga og tv?n, resten gikk på «Blocket», sier Kjerstin, og snakker om Sveriges svar på Finn.no.
Kjell lot henne bestemme interiøret. For ham er det viktigst å nyte friheten som pensjonist.
- Jeg har jobbet så mye! Nå vil jeg gjøre akkurat som det passer meg. Trene, lese, spille golf eller bare sitte her og se, sier han.
Kjell har oppdaget flere ting siden han kom. For eksempel hvor sentralt leiligheten ligger for dem litt opp i åra.
- På Vårdcentralen der borte kan de ta imot meg om jeg skulle bli dement. Og der, bak trærne, ligger kirkegården. Alt er lagt vel til rette.

tfa@dagbladet.no