Mens kinesiske innvandrere er underrepresentert. Fersk rapport viser store forskjeller i den norske krimstatistikken.

Tips oss 2400
(Dagbladet): I norske straffesaker er over 85 prosent av gjerningspersonene nordmenn med norsk slekt. Men innvandrere fra bestemte land er kraftig overrepresentert sammelignet med den øvrige befolkningen.

For første gang bringer Statistisk sentralbyrå (SSB) i dag en omfattende oversikt over kriminalitet blant innvandrere der det framgår hvilke land lovbryterne er fra.

- Dette kan bidra til å nyansere bildet av hvem som begår kriminalitet i Norge og debatten rundt temaet. Det vil være fornuftig å være presis om hva man snakker om, sier forsker Torbjørn Skardhamar i SSB til Dagbladet.

Styggest tall for norskirakere

Særlig de afrikanske landene, Kosovo, Irak og Iran kommer dårlig ut både om man teller siktede, straffedømte og fengslede.

I løpet av fireårsoperioden 2005-2008 ble hele 17 prosent av irakiske innvandrere dømt i en norsk straffesak. Det samme gjaldt 16 prosent av innvandrerne fra Kosovo, 15 prosent av somaliske og 14 prosent av afghanske og iranske innvandrere. Bare 5,3 prosent av ikke-innvandrere ble idømt straff i samme periode.

Utslagene er enda høyere i en gjennomgang av personer som ble siktet for lovbrudd (begått mellom 2001 og 2004), altså saker som ikke nødvendigvis endte med dom:

23,6 prosent av Norges rundt 19 000 irakiske innvandrere ble i perioden siktet for minst ett lovbrudd. For innvandrere fra Somalia - rundt 17 000 personer - var tallet 21,8 prosent, mens 19,4 prosent av iranske innvandrere og 18,1 prosent fra Marokko framsto som lovbrytere.

Tallet er 6,1 prosent for befolkningen forøvrig.

Tre ganger høyere andel

For eksempel somaliske innvandrere hadde 3,78 ganger høyere andel gjerningspersoner relativt til befolkningsstørrelsen. Selv når man justerer for alder og kjønn, blir tallene 2,61 ganger høyere enn befolkningen forøvrig.

Overrepresentasjonen for innvandrerne er omtrent den samme både når når det gjelder alle typer lovbrudd og når man avgrenser til de mer alvorlige lovbruddene.

Men for eksempel er marokkanske innvandrere mest overrrepresentert i vinningskriminalitet, mens somaliske innvandrere kommer dårligst ut både på voldsstatistikken og i narkotikasaker.

- Det er altså betydelig variasjon innvandregruppen imellom. Det er også en viktig del av bildet at noen land er underrepresentert, sier Skardhamar til Dagbladet.

Bare 5,9 prosent av kinesiske innvandrere og 4,7 prosent av filippinske innvandrere figurerte på lovbruddsoversikten. Med andre ord var det færre personer i disse gruppene som begikk kriminalitet enn i befolkningen forøvrig.

Heller ikke innvandrerne fra de vestlige landene, Bosnia-Hercegovina, Polen, Russland, Filippinene, India, Kina, Sri Lanka, Thailand, Tyrkia eller flere andre østeuropeiske og asiatiske land er overrepresentert.

Bekymret for «andregenerasjon»

Også norskfødte med to innvandrerforeldre er overrepresentert, men her er tallmaterialet bare godt nok til å fordele på verdensdeler.

Mens 11,5 prosent av 15-25-åringer i befolkningen forøvrig ble straffet 2005-2008, gjaldt det 17,3 prosent av norske med foreldre fra Sør- og Mellom-Amerika, og 15,5 prosent av norske med afrikanske foreldre.

- Siden dette dreier seg om barn av innvandrere, er det naturlig nok svært mange i denne gruppen som er under den kriminelle lavalder. Det er flere mulige feilkilder, og vi kan gi sikrere tall på dette om noen år. Men overrepresentasjonen ser ut til å være til stede også her, sier Skardhamar.

- Forskjellige forklaringer

SSB-forskerne har ikke gått inn i årsakene til den høye andelen lovbrytere fra enkelte innvandrergrupper, men slår fast at det ikke kan forklares bare med å ta hensyn til alder, kjønn, bosted og sysselsetting.

Rapportforfatterne tar forbehold om at noe av overrepresentasjonen kan skyldes at flere av innvandreres lovbrudd blir oppdaget på grunn av mer kontroll fra politiets side, men ingenting tyder på at dette alene kan forklare de store utslagene.

- Det er rimelig å forvente at hver enkelt av disse gruppene vil ha sine forskjellige forklaringer på overrepresentasjonen, sier Skardhamar.

Torbjørn Skardhamar

I denne artikkelen