ANMELDELSE: Denne boka handler om en ung bergenser ved navn Mikal Telle, en viktig katalysator for musikkmiljøet, ikke bare i hjembyen, men for deler av norsk undergrunn og elektronika — en gruppe unge mennesker som ble langt mer enn kjellerband/artister på hjemmebane.

Hva hadde Röyksopp, Annie, Bjørn Torske, Ralph Myerz & Jack Herren Band vært uten ildsjelen Telle?

Musikk og vennskap

Et sted mellom der de er nå og ingenting, kanskje. Eller hva med Datarock, et litt underlig orkester som har fanskarer på de fleste kontinenter?

Boka om fenomenet Telle, «Øving er for drittband», er skrevet av en insider, uten at det later til at fakta er fortegnet og bildet overdrevet. Midt på 90-tallet var Ketil Mosnes en ung oslogutt, som etter endt siviltjeneste på Hustad leir havnet i Bergen. Han ble gradvis en del av musikkmiljøet i byen som hadde utspring i platesjappa til Mikal Telle.

Mosnes, som seinere var med å starte Datarock, ble venn av Telle.

Respektert navn

På slutten 90-tallet var Tellé Records og et knippe andre undergrunnsselskaper etablert. De ble premissleverandører av signifikante band og musikalske ideer.

Profeter har en lei tendens til ikke å bli verdsatt i eget land — men på bortebane, derimot ... Telle, med sin teft og ukuelig ståpåvilje uten begrep om økonomisk realisme, ble et navn med respekt rundt om i verden.

Troverdig og levende

Mosnes gir et nærbilde av Telles snåle imperium — den ungen mannen som fikk fram talenter uten å tenke på knytte dem til seg med kontrakter.

Mosnes er en god forteller, han skriver troverdig og nøkternt — men likevel frodig.

Forfatteren taper ikke hensikten med boka av syne, å tegne et bilde av den liten — men viktig — del av Musikk-Norge i perioden fra 1995 og fram til i dag. Han kunne falt for fristelsen å gi sitt eget band, som han for noen år siden forlot, mye mer plass.

Men det er Mikal Telle som forblir hovedpersonen i den underholdende beretningen om et lite eventyr om noen Askeladder som med åpent sinn dro ut i verden.