ALBUM: Randy Travis (52), Alan Jackson og George Strait er de siste tradisjonalistene innenfor countrymusikken.

I ei tid da «urban country» regjerte og de fleste Nashville-artistene var opptatt av å tekkes pop-publikummet også, dukket Travis-debuten «Storms Of Life» opp som et viktig korrektiv i 1986.

Arvtaker

Randy Bruce Traywick, som han egentlig heter, har kanskje den aller fineste mannsstemmen i amerikansk countrymusikk. Den unge mannen med den imponerende bassen hyllet den gamle, tradisjonelle countrymusikken og ble en ung arvtaker til folk som George Jones, Merle Haggard, Lefty Frizell og Ernest Tubb.

«Country» var tilbake i countrymusikken, og albumet fra 1986 er blitt en klassiker. Oppfølgeren «Always & Forever» (1987) er ikke stort dårligere.

Lang gjesteliste

25 år etter markeres dette med en «Anniversary Celebration», nyinnspillinger av gamle hits og noen nye låter - med en imponerende rekke gjesterartister.

At det ikke er mer enn én låt fra hver av de to første albumene, sier litt om Travis styrke som artist.

«Den nye outlaw»

Han nyter stor respekt, og det var neppe vanskelig å overtale verken unge beundrere som Josh Turner og Carrie Underwood, halvgamle fans som Alan Jackson, Kenny Chesney og Tim McGraw, eldre herrer som Kris Kristofferson, Willie Nelson og Don Henley og et helt kobbel av rustne stemmer i «Didn't We Shine»: George Jones. Lorrie Morgan, Ray Price, Connie Smith, Joe Stampley og Gene Watson.

Samlingen åpner med countrymusikkens nye superstjerne, Brad Paisley i «Everything And All», som gjentas helt til slutt - uten Paisley. Men det er nyinnspillingen av «A Few Ole Country Boys» fra 1990 med «den nye outlaw», Jamey Johnson i duett med Travis, som virkelig står fram på dette albumet. Dette er glitrende honky tonk for 2000-tallet.

I rekka med duetter må også «Love Looks Good on You» med Kristin Chenoweth, «Promises» med Shelby Lynne og «Is It Still Over?» med Carrie Underwood trekkes fram - skoleeksempler på smektende, sødmefylte (og småklissete) ballader med mye hjerte og smerte. Slike sanger lages knapt lenger, og de blir derfor mye av en nostalgisk øvelse.

Klassikere

Klassikerne «Forever and Ever, Amen» med Zac Brown Band og «Diggin' Up Bones» med John Anderson har mer pliktøvelsens slør over seg. Generelt er det gjort lite for å utfordre og «kle opp» låtene på denne samlingen, i stedet er tolkningene gjort i dyp respekt for Travis' originalinnspillinger.

Du får altså ingen sjangerbestemmende, nytenkende tolkninger, men det er likevel ikke vanskelig å anbefale «Anniversary Celebration» dersom du har glemt hvordan den opprinnelige countrymusikken lød.