- Restauranttettheten er snart like stor her som på Aker Brygge, sa Robinson, etter å ha passert de livlige uteserveringene til Bølgen og Moi og Bygdøy Allé Restaurant, og inntatt et bord på nyåpnede Escalón på Tjuvholmen.

I Bergen har tapasrestauranten Escalón holdt det gående siden 1998. Det gikk så bra at den fikk en avlegger i samme by i 2006, og nå har de driftige bergenserne inntatt hovedstaden.

- Jeg bruker å anbefale tre til fire tapas per person, beroende på hvor sulten man er, sa en strålende opplagt kelner, som for øvrig kunne informere om at husets fatøl var spansk, av merke San Miguel.

Ja, takk, sa Robinson og Fredag i kor, og kastet seg over den rikholdige menyen inspirert av spanske småretter slik de serveres til et glass øl eller vin, sågar helt gratis i visse områder av Spania. Slik forholder det seg selvfølgelig ikke her. På Escalón må man til og med betale for brødet.

- 29 kroner for fire skiver bakverk er stivt, sukket Fredag. - Det kunne de i det minste ha bydd sine gjester på.

Utvalget av småretter på Escalón er stort, variert og innbydende. Robinson og Fredag begynte på toppen av menyen, og stoppet da antallet var oppe i åtte. Rettene som etter hvert kom på bordet - i svært tilfeldig rekkefølge - besto av serranoskinke, stekte poteter med aïoli, kamskjell med chorizo og rødbeter, scampi i vin og hvitløk, blekksprut i spicy tomat, albóndigas (kjøttboller) i tomatsalsa, vaktelbryst med bacon og sherrysaus, samt oksehale eller Rabo de Toro som det heter på spansk, menyens førstespråk. En uformell og morsom måte å spise på, der delingsprinsippet er nøkkelen til svært varierte smaksopplevelser.

Etter at alle de åtte smakskombinasjonene var testet, med både spansk øl og husets Rioja attåt, var Robinson og Fredag helt enige om sine «tre på topp». Kombinasjonen kamskjell-chorizo-rødbet pirret smaksløkene. Den sterke pølsa, de søte rødbetene og de aromatiske kamskjellmusklene harmonerte usedvanlig bra. Det hele var også lekkert presentert. Stykkene av oksehale, som var bakt i ovn over lang tid og kom med finhakkede rotfrukter og en solid dose sherry, var kraftige saker som avstedkom applaus. God mottakelse fikk også det blekrosa vaktelbrystet, pakket i sprø baconskiver og med en nydelig sjy tilsatt sherry. Små, smaksrike lekkerbiskener.

- Hva rangerer vi så lengst ned, undret Robinson, etter å ha kåret vinnerne.

- Potetene skuffet. Dvaske og tamme, ja, bløte både utenpå og inni. Og de seks syltynne skivene av serranoskinke, garantert ikke skåret for hånd, slik man ser skinkekokkene briljere på barene i Sevilla, var først og fremst uforskammet dyre, mente Fredag.

Robinson vendte tommelen ned for scampiene som var bleke og manglet hvitløksfuttet, mens de spanske kjøttbollene fikk «godkjent», men kunne vært saftigere og hadde vunnet på en litt grovere malt kjøttfarse.

- Hva med blekkspruten, undret Fredag, som hadde avstått fra å smake på den.

- Der gikk du ikke glipp av noe, sa Robinson, snurt. - Det er nok veldig lenge siden den var ute og svømte.

Escalón skilter også med søte småretter for dessertmagen. Robinson gikk for Cavagranité med mynte, en liten, frisk opplevelse som matchet den varme sommerkvelden perfekt. Det gjorde også Fredags lime- og agurksorbet, et overraskende og hyggelig bekjentskap. Summa summarum var Escalón også det med sine blide kelnere og sitt hyggelige og uformelle interiør. Men de gastronomiske prestasjonene var svært varierende.

- Hvor mange stjerner, spurte Fredag.

- Tja, sa Robinson. - Litt vrient, dette her. Noe var høyst forglemmelig, men det som var godt, var til gjengjeld veldig godt. Vi får la tvilen komme tiltalte til gode.

- Og jeg vet hva jeg skal bestille neste gang, sa Fredag.• robinson&fredag@dagbladet.no