ANMELDELSE: Sommeren 1940 var Europa på vippepunktet. Hitler hadde innlemmet Østerrike og Tsjekkoslovakia i det stortyske riket. Polen lå knust. Danmark, Norge, Benelux-landene og Frankrike var tvunget i kne. I øst hadde Stalin inngått ikkeangrepspakt med Hitler. Det ble lagt planer om invasjon av England.
 
Skulle Storbritannia forhandle med Nazi-Tyskland? Sterke krefter i regjeringen talte for fredsavtale.
 
Men Winston Churchill, først og fremst, nektet å bøye seg.

Ørnedagen

Slik var det geografiske og politiske bakteppet for slaget om Storbritannia, som for alvor ble innledet med Adlertag, «ørnedagen», den 13. august 1940 da Luftwaffe gjennomførte 1485 tokt mot det sørlige England.
 
Det mest intense angrepet kom to dager etter, da med 1800 tokt. Den 18. augst ble kjent som dagen med de tyngste tapene. Da døde 30 britiske flysoldater i kamp, tyskerne mistet 45 av sine.
 
Nå er vi på side 550 i James Hollands enorme bokprosjekt (totalt 782 trykksider) med undertittelen «Fem måneder som forandret historien. Mai-oktober 1940».

Før han tar for seg selve slaget om Storbritannia, forteller Holland detaljert og dramatisk om den britiske ekspedisjonsstyrken i Nord-Frankrike og det tyske stormløpet mot kanalkysten.

Et av Hitlers store feilgrep var at han nølte i noen avgjørende dager, slik at 338 000 allierte soldater mellom 27. mai og 4. juni unngikk omringning og ble evakuert fra Dunkerque. Operasjon Dynamo reddet den britiske hæren.

 

Beevor-skolen

Forfatteren tilhører det vi kan kalle Antony Beevor-skolen.
 
Han redegjør detaljert for strategi og taktikk, skildrer slagscener med nitide detaljer — og som litterær bonus får vi elegante portretter og små hverdagsskildringer basert på brev og dagbøker fra aktører på begge sider i det store dramaet.
 
Den andre verdenskrig er nå kommet på så stor avstand at hatet til fienden er dempet; vi kan føle med i spenningen som hersket på begge sider av fronten, som tilskuere til et gigantisk krigsteater.

 
Gentlemanskrig

Et forsterkende element i denne sammenheng er at slaget om Storbritannia framstår som en gentlemanskrig mellom flygeress — uendelig fjernt fra det rasistiske slaktehuset på østfronten. Tapene var tross alt beskjedne.

Ca. 500 piloter, navigatører og skyttere omkom på britisk side i slaget om Storbritannia. Tyskland tapte trolig tre ganger så mange.

De sivile ble hardt rammet under Blitzen; minst 43 000 mistet livet under Hitlers terrorbombing som varte til mai 1941.

 

Moteriktig

I sitt etterord skriver historikeren og forfatteren James Holland at det har vært moteriktig å nedvurdere betydningen av slaget om Storbritannia, men at dette er fullstendig feil.

«Det var et vesentlig vendepunkt under krigen — kanskje til og med det aller viktigste — fordi det innebar at krigen sluttet å være en europeisk krig som en dag kunne eskalere til et oppgjør mellom Tyskland og Russland, og i stedet ble en verdensomspennende konflikt der Det tredje rike knapt hadde noen realistisk sjanse til å gå av med seieren.»
 
James Hollands bok hevder seg godt i den litterære krigsindustrien som synes å vokse for hver dag. Vi leser og leser i spenning, selv om utfallet er kjent.