• Les intervju med Romeo Gill her.

ANMELDELSE: Romeo Gill følger opp sin debutroman om yrkesmilitære Harjeet Singhs skjellsettende reise fra landsbyen Panipend i Punjab til en tilværelse som fabrikkarbeider i elvebyen Drammen.

Nå er det blitt 1977, «Derrick» dominerer tv-en på fredagskvelden og Harjeet har hentet sin familie, kona Kaur og sønnene Suraj og Akas, til Drammen.

Samtidig har han sitt på samvittigheten, i konas fravær har han fått en norsk kjæreste, Trine, som holdes på gress mens familielivet utspiller seg på få kvadratmeter.

Full av hybris

Styrkene til denne romanen er flere. På ett plan fungerer den som en oppvekstskildring hvor vi særlig kommer under huden på tenåringssønnen Akas. Samtidig som han skal skaffe seg et selvstendig liv som ungdom i Drammen, river farens krav i ham. Pappa Harjeet har ikke lagt sin yrkesmilitære fortid helt på hylla på hjemmebane, og hans disiplinære stil og makt skyver sønnen mot opprøret. Særlig temmes sønnene under Harjeets økonomiske vyer, full av hybris planlegger han å legge seg opp en formue slik at han kan bygge et eget imperium i India.

Også forholdet til kona Kaur er godt ivaretatt, litterært sett. Romeo Gill får fram ensomheten i et ekteskap mer preget av plikt enn av gjensidig respekt og kjærlighet. Kaur er revet opp med rota fra landsbyen i India og må finne feste i liten norsk by - med en mann som dyrker whiskyflaska og vennene fra fabrikken, mer enn ekteskapet.

Bedre enn debuten

Romanen er langt bedre enn debuten, som var karakterisert av en anorektisk og nærmest telegramaktig fortellermåte. Her flyter beretningen mer elegant og ubesværet, og vinner på at Gill denne gang ikke overdriver de krysskulturelle detaljene. Slik har den universelle valører når det gjelder skildring av kjærlighet som slukner, veien til løsrivelse og det å kare til seg sin egen identitet.

Morsom er også framstillingen av den sosialt klatrende Harjeet, som til slutt ender på middag med Carl I. Hagen fordi den indiske statsministeren Indira Gandhi gjester Oslo.

Stereotypier

Til tredje del av den varslede trilogien bør Romeo Gill luke vekk en del bollywoodske elementer. Utroskap og ungdomskjærlighet er stereotypt skildret, og selv om språket glir lett, savner man de store formuleringene som setter seg etter endt lesing.