PÅ TJELDBERGODDEN i Møre og Romsdal vil svenskene bygge et gassbasert jernverk, kalt Ironman.

Prosjektet vil gi store klimagassutslipp i Norge, 800 000 tonn ekstra CO₂, i tillegg til nitrogenoksider, svoveloksider og støv. Flere miljøvernorganisasjoner og politikere er derfor imot.

I 2008 gikk alle partiene på Stortinget unntatt Frp sammen om klimaforliket. Ifølge forliket skal Norge innen 2020 kutte utslippene med 30 prosent sammenlignet med 1990-nivå. To tredjedeler skal tas innenlands.

Det gjør Ironman vanskelig å gjennomføre. Det vil føre til at vi går glipp av opp til 100 direkte arbeidplasser og 100 indirekte, samt investeringer på rundt seks milliarder kroner.

MEN Å STOPPE industriprosjektet vil ikke føre til bedre miljø. Tvert om, det vil forverre det.

Det er det svenske gruveselskapet LKAB og det svenske teknologiselskapet Högans som vil bygge Ironman. LKAB driver jernmalmutvinning i Kiruna, like over norskegrensen, men svenskene har ikke gass selv. I Kiruna tar de derfor ut jernmalm, lager malmpellets og frakter disse med tog til Narvik. Deretter med båt videre til jernverk som utvinner jern av malmen.

LKAB og Høganäs vil frakte malmen fra Kiruna til det planlagte jernverket Ironman på Tjeldbergodden. Her skal jernmalmen omdannes i en kjemisk prosess hvor norsk naturgass inngår for å utvinne jern. CO₂-utslippene vil potensielt bli redusert med inntil 60 prosent.

Årsaken er at gass er mye mer miljøvennlig enn den kullbaserte produksjonen av jern som er det vanligste i verden i dag. Svenskene vil gjøre dette fordi det er billigst for dem. Tjeldbergodden ligger nærmest, transportveien blir kort, og slik gassmarkedet er nå, er prosjektet fornuftig.

OM IRONMAN IKKE BYGGES i Norge, blir det et annet sted. Etterspørselen etter jern i verden er høy, anlegget skal bygges.

Varaordfører Arne Braut i Sør-Trøndelag fylkeskommune brenner for prosjektet. Han er optimistisk etter petroleumsmeldingen som kom denne uka.

-  Selv om dette er kraftkrevende industri, kan vi ikke stelle oss slik at denne typen nye industriarbeidsplasser ikke kan etableres i Norge og sitte stille å se på at gass fra Norge eksporteres uforedlet, sier Braut til Dagbladet.

CO₂-utslippet fra tilsvarende produksjon med kull er beregnet til å bli 2,5 ganger større, altså fra 800 000 tonn i Norge til to millioner tonn et annet sted i verden.

Jern utvinnes på to måter, enten ved å fjerne oksygent i malmen med masovnteknologi basert på kull. Dette er den vanligste måten å gjøre det på, og det gir store CO₂-utslipp. Alternativet er en DRI-prosess (direkteredusert jern). Da foregår utvinningen i en reaktor som bruker naturgass. Man får samme mengde jern, men prosessen gir 60 prosent lavere CO₂-utslipp.

DET NORSKE PROSJEKTET vil altså være mer miljøvennlige enn de andre alternativene, selv om det verken er planlagt CO₂-fangst eller lagring.

Ironman skal etter planen basere seg på at norsk gass blir brukt i Norge ved at det sendes mer gass fra Heidrun til Tjeldbergodden. Om jernverket ikke bygges i Norge, har det vært snakk om både Belgia, Frankrike og England, i tillegg til Kina. Om det blir i Europa vil man antakelig benytte norsk gass, altså blir produksjonen mer miljøvennlig enn på kull, men utslippene vil bli høyere. Energi fra gassen går tapt når vi sender den ut. I tillegg kommer utslippene fra transport. Når man lager jern av malm reduseres volumet til to tredjeparter. Tre skip med malm til Tjeldbergodden fører til at to skip med jern går videre ut til markedene. Det er derfor bedre å unngå tre skip med malm til Belgia, det beste er å ta ut malmen ved det første stedet der man kan få tak i gass. Fra Narvik er det Tjeldbergodden.

I forbundet Industri Energi frykter de for norske arbeidsplasser:

- Om vi ikke bygger i Norge, er sjansen stor for at det blir et kullbasert jernverk, kanskje i Kina. Den største sikkerheten for at jernet blir produsert så miljøvennlig som mulig er at det lages i Norge, sier Hogne Hongset i Industri Energi til Dagbladet.

PROBLEMET FOR NORSKE myndigheter er at utslippet vil skje i Norge, der politikerne har forpliktet seg til å kutte CO₂-utslipp. Totale norske utslipp av klimagasser er cirka 55 millioner tonn CO₂. 800 000 tonn fra Ironman vil selvsagt føre økte problemer med å nå det målet vi har satt oss innenlands.

Klimaforliket har imidlertid begynt å slå sprekker. De siste ukene har blant annet LOs leder Roar Flåthen gått ut med kritikk av at to tredeler av reduksjonen i CO₂ skal tas innelands. Fagorganisasjonen støtter klimaforliket, men bekymrer seg selvsagt for norske arbeidsplasser, samtidig som de har kommet til at forliket ikke nødvendigvis er så miljøvennlig. Noe av det samme ser Ola Borten Moe ut til å mene, olje- og energiministeren fra Sp som sitter i regjering med SV, som står hardt på forliket.

Også NHO-sjef John G. Bernander mener det er dyrt og urealistisk å kutte norske klimautslipp så mye som klimaforliket sier, og Høyres næringspolitiker Frank Bakke-Jensen vil fire på klimaforlikets krav. Kritikerne viser til at målet i forliket likevel kan nås ved at en større del av kuttene må gjøres utenlands, ved at bedrifter kjøper kvoter i EUs kvotesystem.

- To tredeler er et teoretisk tall. Jeg mener at vi ikke skal redusere våre samlede forpliktelser til CO₂-reduksjon, men om vi gjør det i Norge eller utlandet betyr ikke noe. Vårherre har ikke noe eget CO₂-telleverk for Norge. Det interessante må være hvor mye CO₂ vi får vekk fra atmosfæren. Denne brøken kommer til å ryke, det er jeg sikker på, stadig flere vil skjønne at det ikke er smart, sier Hogne Hongset.

I TILLEGG TIL klimaforliket er Norge med i det felles kvotesystemetet for EU. Fra 2013 vil halvparten av norske utslipp være omfattet av dette systemet. Det er satt et felles europeisk tak på utslippene fra sektorene som er med, utslippene skal kuttes med 21 prosent fra 2005 til 2020.

Bedriftene kan i tillegg til å kutte selv, dekke noe ved å betale for kutt i fattigere land, altså å betale for ting som vindkraft og rensing. Det er opp til bedriftene om de vil kutte selv eller kjøpe kvoter.

Dermed hevder mange at det er meningsløst med et eget mål for innenlandske kutt i de sektorene som er med i kvotesystemet. Økte utslipp fra Tjeldbergodden betyr lavere utslipp et annet sted i Europa, det blir færre kvoter som kan brukes andre steder. Hvis kvotepliktige norske bedrifter pålegges å kutte mer enn EU, fører de særnorske bestemmelsene bare til at det blir kvoter til overs som kan brukes andre steder, og altså ikke lavere utslipp.

I FINNMARK HAR DET AMERIKANSKE SELSKAPET Alcoa hatt tanker om å bygge et nytt aluminiumsverk med gasskraftverk basert på kortreist norsk gass fra Snøhvit. Prosjektet er anslått å koste 15 milliarder kroner og vil kunne gi 500 arbeidsplasser i nord.

Norske politikere er negative til utbygging av gasskraftverk så lenge gassen ikke renses, fordi vi da ikke når forpliktelsene våre i klimaforliket.

Om Alcoa vil bygge i Finnmark er usikkert, men i tilfelle vil de bygge gasskraftverk for å få elektrisk kraft. Det bruker altså ikke gass som en del av prosessen, som Ironman, men som energi.

Kull gir to til tre ganger så høye CO₂-utslipp som når man bruker gass, derfor vil det være langt bedre at Alcoa bygger basert på gass i Finnmark, enn at det bygges basert på kull et annet sted i verden.

Naturvernforbundet har i dagens Klassekampen åpnet for at om aluminiumsverket skal lages, må det heller bygges i Nordland, hvor det er kraftoverskudd. Dette for å hindre at det bygges norsk gasskraft. Norsk kraft er ren, vi lager det meste selv av vann.

NORSKE POLITIKERE vil ikke ha norske gasskraftverk før vi har teknologien som gjør at vi kan rense og lagre CO₂. Om vi noen gang kommer til å innføre den dyre teknologien med rensing av gasskraftverk er usikkert, dette er under testing på Mongstad.

Imidlertid har Norge de fleste år underskudd på elkraft, og importerer kraft fra utlandet. Dette er i hovedsak kullkraft, litt gasskraft og noe atomkraft. Vi eksporterer i tillegg naturgass, som gjøres om til elkraft i utlandet, slik at CO₂et slipper ut der. Deretter importerer vi «CO2-fri» elkraft.

- Dette er hvitvasking av energi. Det er som Pontius Pilatus, vi toer våre hender som Pilatus gjorde. Bare CO₂et slipper ut utenfor landets grenser, synes noen politikere å være fornøyd. På toppen av det hele, forsvinner 20 prosent av energien i denne hvitvaskingsoperasjonen, sier Hognset i Industri Energi.

Årsaken til at noe av energien forsvinner er at vi bruker store energimengder til å sende gassen til Europa, blant annet til komprimering, i tillegg er det et stort energitap når strømmen går i kraftlinjene tilbake til Norge.

Det er svært dyrt å rense CO₂ fra gasskraftverk. CO₂ kommer ut i eksosen, den inneholder mellom tre og fem prosent CO₂, altså svært lav konsentrasjon. Rensing blir dyrt fordi man må behandle enorme mengder eksosgass. 85 prosent av kostnaden går med til å få tak i CO₂, 15 prosent går til transport og injisering av CO₂ i de trygge lagringsplassene som ennå ikke er på plass.

Å rense sementproduksjon og jernverk er lettere. Om Ironman noen gang får rensing, er det to ulike strømmer med utslipp som skal renses for å fange de 800 000 tonnene med CO₂ som slippes ut. Den ene strømmen har en konsentrasjon på mellom 12 og 19 prosent CO₂, avhengig av teknologivalg. Den andre strømmen har 98 prosent CO₂, altså nesten ren CO₂. Det er derfor mye billigere å rense for eksempel jernverk rundt om i verden, der CO₂ i store porsjoner kommer ut nesten ferdig renset. Dette CO₂et kan bare injiseres rett i lagringskammer.

MOTSTANDEN MOT utbygginger som dette, handler om at Norge bør gå foran som et godt eksempel, for eksempel at vi bør vi utvikle bedre teknologi på miljøsiden, og at dette kan drives fram av krav om kutt i utslippene. Argumentet om at utslipp heller skal tas i utlandet hvor det er mye utdatert og forurensende teknologi, holder ikke, mener kritikerne, fordi det ikke finnes nok utslipp i Sør til at alle utslippskutt kan tas der. Det er i Vesten vi slipper ut mest per person, og mange ønsker at Norge bør bli et nullutslippssamfunn.

- Vi i SV har sagt at vi må se på den eventuelle søknaden før vi kan ta stilling til Ironman. Vi har i utgangspunktet vært opptatt av å finne gode løsninger for prosessindustrien vi har i Norge, den baserer seg i all hovedsak på fornybar energi. Dette er en type industri vi mener det er gode grunner for å finne gode løsninger for innen klimaforliket. Derfor vi har foreslått et klimafond for å få til et godt samarbeid med næringslivet, sier Alf Holmelid, næringspolitisk talsperson i SV.

- Men Ironman skal bruke gass?

- Ja, det har vi som sagt ikke forhåndsprosedert på.

- Dere står fast på klimaforliket?

- Ja, og det har vi oppfattet at alle andre parti utenom Frp også gjør. Når vi sier ja til noen nye utslipp, må vi ha ytterligere forbedringer andre steder, for eksempel på transport. Det er gunstig teknologisk sett å bruke gass i stedet for kull, men vi må se på dette i forhold til hele klimaforliket. Vi må ha to tanker i hodet samtidig. Klimaforliket som viser at vi må gjøre noe nasjonalt er en forutsetning for å ha legitimitet i internasjonale forhandlinger med langt mindre ressursterke land. Det andre er karbonlekkasje. Mye av industrien i verden kan drives bedre i Norge enn andre steder, men vi kan ikke få plass til alt. Det er en balansegang mellom de to hensynene som vi må vurdere konkret i hvert enkelt tilfelle, sier Holmelid.

FORSKERNE HAR REGNET på såkalt karbonlekkasje, altså det som skjer når vi setter tak på innenlands utslipp, og kommet fram til at Co₂-utslippene i Kina har økt med 45 prosent fra 2002 til 2005. Eksporten av CO₂-utslipp fra utviklingslandene til resten av verden har de siste 20 årene firedoblet seg. Økningen i import av CO₂-utslipp til den rike delen av verden er seks ganger større enn kuttene i utslipp fra de rike landenes egen industri.

Halvparten av økningen i Kina skyldes eksportproduksjon, og det meste av eksporten går til rike land. Produksjon av elektriske varer og metall er viktige drivere. CIREO diskuterer dette i artikkelen «Norges usynlige klimagassutslipp.»

Om alle varer og tjenester Norge importerte, ble produsert i Norge, ville utslippene blitt halvert, ettersom Norge går nesten utelukkende på vannkraft. I Kina skaper elektrisitetsproduksjon utslipp som er 200 ganger større per kilowattime. Om Norge reduserer utslippene fra norsk terriorium, men samtidig øker importen, virker ikke miljøtiltakene. Dette skjer når Norge legger ned utslippintensiv industri og flytter den til utlandet. Men dette er ikke regulert. Ifølge Kyoto-avtalen har Norge bare ansvar for utslippet innenfor egne grenser. Forskerne ved CICERO foreslår en karbonavgift på importerte produkter for å bøte på dette.

I QATAR HAR DET norske aluminiumskonsernet Hydro fått bygget verdens største aluminiumsverk uten krav til gassrensing. Dette kan tjene som et eksempel på karbonlekkasje.

Årsaken til at Hydro bygger i Qatar er at landet har hatt masse såkalt innestengt gass. Gassmarkedet i verden har vært oppdelt, og Qatar og andre land har ikke vært knyttet til energimarkeder hvor de kan få god pris for gassen.

Gassmarkdet har ført til at jernprodusenter og andre har lett etter billig gass rundt om i verden, og fraktet jernmalmen dit. Blant annet er jernmalmen fra Kiruna blitt fraktet rundt i verden på jakt etter billig gass.

Nå har gassmarkedet begynt å endre karakter, fordi gassen kan flyttes mer effektivt med forbedret LNG-teknologi (Liquefied Natural Gas). Dette lages blant annet på Melkøya hvor Snøhvitgassen tas i land og kjøles ned i en stor «frysedisk». Når gassen blir flytende, ved minus 162 grader, krymper volumet til en sekshundredel. Dermed kan den flytende gassen fraktes om bord på tankskip og de sstore gassmarkedene er knyttet sammen. Det er vanskeligere å få tak i den billige, innestengte gassen, som Hydro var så heldige å få en avtale om i Qatar, før det var for sent.

I dag er det derfor mindre aktuelt å skipe jernmalm til for eksempel Malaysia som hadde billig gass. Tjeldbergodden fremstår som et mer effektivt alternativ.

Det er også mer miljøvennlig fordi man slipper den lange transporten og energitapet ved gasstransporten.