HOVE (Dagbladet): Som Freddie Gibbs poengterte før han entrert Amfiscenen på Hovefestivalens andre dag: Det er langt mellom Gary, Indiana og Tromøya, Arendal.

I løpet av settet gjorde rapperen likevel sitt for å korte ned avstanden mellom seg selv og sitt seilerjakkekledde publikum.

Med en passe nedskåret scenerigg i ryggen, som fint understreker avstanden mellom Gibbs og hans luksusorienterte samtidige, leverer Gibbs sine grimme gatehistorier, med samme tekniske upåklagelighet som man kjenner fra mikstapene. 

Gibbs sin syntese av 90-talls gangsterrap tar kanskje ikke hip hop til et nytt nivå, men det han gjør, gjør han med overbevisning.

Det er også mer enn nok plass til skamløst publikumsfrieri. På «National Anthem (Fuck The World)» er skjorta for lengst av, og Gibbs gjør ære på den mest ivrige fansen ved å tidlig hoppe ned i gropa - og bli der.

Til tross for evinnelige anti-politiparoler, marihuanamas og Lil B-diss mellom låtene, fremstår Gibbs som underlig sympatisk fra scenen.

At han vinket publikum lengst fremme ved barrikaden bort til ved siden av scenen etter siste låt - som attpåtil var helt ny - så han kunne «sign some shit», sementerte ham som en av de kuleste fyrene som har gjestet Hovefestivalen på en stund.