ANMELDELSE: «Fakta faen» er ei faktabok om banning. Forlaget kaller den barnebok, men du bør i alle fall ha kommet over tiss- og bæsj-stadiet for å ha nytte av denne, samt kanskje være i stand til å forstå betydningen av ord som «promiskuøs» og «incestuøs». Ellers er det fritt fram til å meske seg i tabuer.

Høres det vågalt ut? Det er det ikke. Med unntak av eksemplene fra andre språk, er ingen av fyordene i boka ukjente for en tenåring.

Men her får de vite bakgrunnen for dem. Lars Vaular har et godt poeng i forordet: Hvis denne boka skulle gjøre ham mindre høflig, ville han bare vært en historieløs kuksuger.

Tørrvittig

Boka er lettlest og humoristisk. Du får vite bakgrunnen for de aller fleste norske (og kebabnorske) bannordene, samt en del utenlandske. Eksemplene er gode og usensurerte, og språket uhøytidelig, men saklig.

Du veksler på å le av tørrvittige kommentarer som bryter med leksikonformatet, og nettopp leksikalsk-lignende omtaler av tabuord.

Øyvind Lauvdahls tegninger er treffende og morsomme, og utfyller teksten. Du blir en smartere språkbruker av denne boka.

Uoversiktelig

Problemet er at det virker som om forfatterne ikke helt har bestemt seg for om boka skal være leksikon eller faktabok. Alle artiklene er korte og ordnet alfabetisk. Men det er bare enkelte av banneordene du kan slå opp på. Resten må du lese om i tematiske artikler, som «sex» eller «religion».

Innholdsfortegnelsen mangler, og hvilke ord som representerer de ulike temaene virker tilfeldig. Hvem slår opp på «overse» for å få råd om hvordan de skal reagere på fornærmelser? Du må enten lese fra perm til perm, eller skumlese fram til det du er interessert i. Boka er kort, kun 76 sider, så begge deler er mulig. Men det burde ikke være nødvendig.

Vi kan håpe at boka snart får en god ebokutgave: Med muligheter for tekstsøk, interaktivitet og oppdateringer kan den fungere enda bedre.