Det er viktigere enn noen gang at skolen formidler hard kunnskap.

Tips oss 2400
Byene i Belgia kastet sine lange ettermiddagsskygger over Aftenposten i går.

Kommentator Kathrine Aspaas mente den tradisjonelle skolen, med sin vekt på pugging, står i motsetning til den nye tids behov for selvstendig tenkning, for mot og kreativitet og visdom. «Problemet» er, ifølge Aspaas, at lærere og sensorer ikke har tatt innover seg at fakta nå er tilgjengelig for alle, alltid, og at «kunnskap ikke lenger er antall byer i Belgia, men evnen til å se sammehenger og tenke helhetlig».

La gå at Aspaas fekter mot en fantommotstander - å se sammenhenger og tenke helhetlig har lenge vært premiert i den norske skolen. Knapt noen elever ligger og vrir seg delirisk fordi de ikke kommer på sitt mensa rotunda. Det er ingen grunn til å tro at vårt skolesystem vil bli som det japanske eller det franske, som i langt større grad «oppmuntrer til korrekt gjengivelse». Det rare er at Aspaas ser et enten/eller mellom en skole som oppfordrer til internalisering av kunnskap og en skole som promoterer kjennskap til «hvordan vi mennesker behandler oss selv og hverandre». Snarere er det ene en forutsetning for det andre.

De som oppglødd hyller hvordan informasjonsalderens tilgang på kunnskap gjør pugging overflødig, tar ikke innover seg at det ikke rekker at relevante fakta for oss alle er tredve sekunder unna. For å bli opplyste må vi faktisk oppsøke kunnskapen vi trenger på egenhånd og sette den i riktig sammenheng. Og samtidig som vi er omgitt av viten, er vi omgitt av distraksjoner. Det er alltids et onlinespill eller et realityshow som er mer behagelig og motstandsløst å bruke tid på enn å lese historiebøker. Det er alltids en blogg eller et diskusjonsforum der de som mener noe er livsfarlig - vaksiner, kanskje, eller muslimer - kan finne liflig gjenklang for sine antagelser i pasjonerte meningsfeller snarere enn å oppsøke mer nøytrale kilder som kunne korrigert og komplisert dem.

At skolen formidler hard kunnskap, er viktigere enn noen gang. Elever bør pålegges av skolene å tilegne seg og gjengi informasjon, og å betrakte den med et kritisk blikk. De fortjener å få fakta tilrettelagt og forklart av en profesjonell, som plattform for hva de skal tenke og mene. Elever med for dårlige allmennkunnskaper, for gyngende grunnlag, ender opp med å vektlegge feil, analysere svakt. De har astronomiske arsenaler til sin disposisjon, men vet ikke hva de skal lete etter. Derfor er det lærere iblant tester nettopp dette grunnlaget.

For som voksen trenger man ofte parat viten. En journalist må kunne konfrontere en bløffende politiker på tiøringen. Den som ikke har kunnskap, aktivt i kroppen og ikke passivt et sted på nettet, har lite å stå imot med når politiske og religiøse demagoger og manipulerende markedsførere kjører på med sine forførerisk enkle budskap.

Dette behovet for dannelse er det ny forståelse for i dag. Denne journalist gikk på ungdomsskolen da Reform'94 var siste skrik. Å kunne lete etter informasjon var viktigere enn å vite. Læreren skulle være elevens likestilte. Vi gjennomlevde en uendelighet av prosjektarbeider der alle satt i kantina og slarvet i fjorten dager før gruppens flinkeste elev skrev hele oppgaven.

I de senere år har klassisk tavleundervisning atter kommet til heder og verdighet. Det har også respekten for læreren som autoritet, ikke som én som har rett i alt, men som én som sitter på bred informasjon som en ung elev bør ta til seg, behandle og bruke nettopp for å bli et dynamisk voksent menneske med den smidighet og åpenhet som den nye tid krever. Som Dannelsesutvalget formulerte det i et Aftenposten-innlegg i 2009: «Utdanningen må skape uro, intellektuelt og moralsk, ikke veltilpasset selvtilfredshet».

Skolen må gi sine elever et solid springbrett. Så kan de hoppe.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Velferdspolitikk i revers

    Velferdspolitikk i revers

    Når regjeringen hevder stønadsnivået bør være lavere enn laveste lønnsinntekt settes norsk velferdspolitikk i revers, til før 1967. (1124 innlegg) Les mer

  • - Det er helt hinsides. Det er en skam

    - Det er helt hinsides. Det er en skam

    Kriminelle utlendinger koster opp mot én million kroner fram til de uttransporteres, ifølge Politidirektoratet. (997 innlegg) Les mer

  • Høyres logiske brist

    Høyres logiske brist

    Høyre må forklare hvordan de har funnet ut at rike blir motivert av mer penger, mens bønder, kulturarbeidere, medier og fattige blir motivert av mindre. (943 innlegg) Les mer

  • Ingen vei tilbake

    Ingen vei tilbake

    Etter et år er Erna Solberg godt i gang med det Høyre gjør best i regjering, å gjøre endringer som ikke lar seg reversere, skriver Marie Simonsen. (941 innlegg) Les mer

  • En styrket arbeidslinje

    En styrket arbeidslinje

    Det handler om å gjøre en ordning fra å være et hinder, til ikke lenger å være et hinder for å prøve seg i arbeid. (803 innlegg) Les mer

  • Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Fotografen kalt inn på teppet. (777 innlegg) Les mer

  • Det mystiske tankskipet har «forsvunnet»

    Det mystiske tankskipet har «forsvunnet»

    Hva gjorde det utenfor Stockholm? (722 innlegg) Les mer

  • Et lite stykke Polen

    Et lite stykke Polen

    Polakker i Norge ser norsk tv-drama, og sutrer over stereotypiske framstillinger. Trenger vi et tydeligere tegn på vellykket integrering? spør Geir Ramnefjell (643 innlegg) Les mer