Det er viktigere enn noen gang at skolen formidler hard kunnskap.

Tips oss 2400
Byene i Belgia kastet sine lange ettermiddagsskygger over Aftenposten i går.

Kommentator Kathrine Aspaas mente den tradisjonelle skolen, med sin vekt på pugging, står i motsetning til den nye tids behov for selvstendig tenkning, for mot og kreativitet og visdom. «Problemet» er, ifølge Aspaas, at lærere og sensorer ikke har tatt innover seg at fakta nå er tilgjengelig for alle, alltid, og at «kunnskap ikke lenger er antall byer i Belgia, men evnen til å se sammehenger og tenke helhetlig».

La gå at Aspaas fekter mot en fantommotstander - å se sammenhenger og tenke helhetlig har lenge vært premiert i den norske skolen. Knapt noen elever ligger og vrir seg delirisk fordi de ikke kommer på sitt mensa rotunda. Det er ingen grunn til å tro at vårt skolesystem vil bli som det japanske eller det franske, som i langt større grad «oppmuntrer til korrekt gjengivelse». Det rare er at Aspaas ser et enten/eller mellom en skole som oppfordrer til internalisering av kunnskap og en skole som promoterer kjennskap til «hvordan vi mennesker behandler oss selv og hverandre». Snarere er det ene en forutsetning for det andre.

De som oppglødd hyller hvordan informasjonsalderens tilgang på kunnskap gjør pugging overflødig, tar ikke innover seg at det ikke rekker at relevante fakta for oss alle er tredve sekunder unna. For å bli opplyste må vi faktisk oppsøke kunnskapen vi trenger på egenhånd og sette den i riktig sammenheng. Og samtidig som vi er omgitt av viten, er vi omgitt av distraksjoner. Det er alltids et onlinespill eller et realityshow som er mer behagelig og motstandsløst å bruke tid på enn å lese historiebøker. Det er alltids en blogg eller et diskusjonsforum der de som mener noe er livsfarlig - vaksiner, kanskje, eller muslimer - kan finne liflig gjenklang for sine antagelser i pasjonerte meningsfeller snarere enn å oppsøke mer nøytrale kilder som kunne korrigert og komplisert dem.

At skolen formidler hard kunnskap, er viktigere enn noen gang. Elever bør pålegges av skolene å tilegne seg og gjengi informasjon, og å betrakte den med et kritisk blikk. De fortjener å få fakta tilrettelagt og forklart av en profesjonell, som plattform for hva de skal tenke og mene. Elever med for dårlige allmennkunnskaper, for gyngende grunnlag, ender opp med å vektlegge feil, analysere svakt. De har astronomiske arsenaler til sin disposisjon, men vet ikke hva de skal lete etter. Derfor er det lærere iblant tester nettopp dette grunnlaget.

For som voksen trenger man ofte parat viten. En journalist må kunne konfrontere en bløffende politiker på tiøringen. Den som ikke har kunnskap, aktivt i kroppen og ikke passivt et sted på nettet, har lite å stå imot med når politiske og religiøse demagoger og manipulerende markedsførere kjører på med sine forførerisk enkle budskap.

Dette behovet for dannelse er det ny forståelse for i dag. Denne journalist gikk på ungdomsskolen da Reform'94 var siste skrik. Å kunne lete etter informasjon var viktigere enn å vite. Læreren skulle være elevens likestilte. Vi gjennomlevde en uendelighet av prosjektarbeider der alle satt i kantina og slarvet i fjorten dager før gruppens flinkeste elev skrev hele oppgaven.

I de senere år har klassisk tavleundervisning atter kommet til heder og verdighet. Det har også respekten for læreren som autoritet, ikke som én som har rett i alt, men som én som sitter på bred informasjon som en ung elev bør ta til seg, behandle og bruke nettopp for å bli et dynamisk voksent menneske med den smidighet og åpenhet som den nye tid krever. Som Dannelsesutvalget formulerte det i et Aftenposten-innlegg i 2009: «Utdanningen må skape uro, intellektuelt og moralsk, ikke veltilpasset selvtilfredshet».

Skolen må gi sine elever et solid springbrett. Så kan de hoppe.
Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Fordi jeg er feit har jeg mange ganger opplevd at folk har prøvd å få meg til å skamme meg over mitt utseende

    Fordi jeg er feit har jeg mange ganger opplevd at folk har prøvd å få meg til å skamme meg over mitt utseende

    Hvorfor er det så provoserende for mange at noen er feite og lykkelige? (830 innlegg) Les mer

  • Et dødelig forbudsprodukt

    Et dødelig forbudsprodukt

    Syntetisk cannabis slår ikke ut på dagens praksis med urinkontroll av ungdom som er tatt for hasjrøyking. Det kan skape dødelige utfall. (728 innlegg) Les mer

  • - Jeg har lært meg å leve med nettrollene

    - Jeg har lært meg å leve med nettrollene

    Hadia Tajik er godt kjent med «nettrollene». Hun har lært seg å leve med dem. (273 innlegg) Les mer

  • Avskiltet i Kragerø

    Avskiltet i Kragerø

    Først ble han stukket ned. Så ble han hengt opp. (210 innlegg) Les mer

  • Køprising - før ny E18

    Køprising - før ny E18

    Køprising er det beste virkemidlet vi har (193 innlegg) Les mer

  • Politikk, ikke retorikk

    Politikk, ikke retorikk

    Muslimske kvinner trenger sosialister i sin likestillingskamp, ikke islam-kritikere som bruker kvinnene som et politisk middel. (186 innlegg) Les mer

  • Sju myter om norsk hvalfangst

    Sju myter om norsk hvalfangst

    Det foregår en grønnvasking av norsk hvalfangst her til lands som ikke har vitenskapelig hold. (180 innlegg) Les mer

  • Flyktninger: en motvillig respons

    Flyktninger: en motvillig respons

    Den nåværende norsk ordningen er umenneskelig. (152 innlegg) Les mer