Oslo — tirsdag 5. juli
 
- Følger du med på Tour de France, spurte Fru Hjort Pedersen (mor/84).

- TV står på, svarte jeg — det blir litt for mye innimellom. Jeg føler allerede at jeg har fått balla i eikene.

- Hva behager?

- Unnskyld. Det var bare et metaforisk sykkeluttrykk på smerte. Ikke ta det bokstavelig.

- Så du synes de snakker for mye du også? Om navn og løp jeg aldri har hørt om, og plasseringer og sånt?

- Gjett om. I går var vi ferdige med dag tre (mandag) og selv om det ble mest fotball på meg i helga så har jeg allerede fått en overdose.

- Men han har jo veldig greie på det da.

- Hvem?

- Kaggestad. Det er jo han som er eksperten. Sammen med han fra Grimstad. Han som sykler rundt i drakt og solbriller. Dag Otto. Ja. Dag Otto Lauritsen!

- Ja, men det blir for mye. Ikke syklinga til Dag Otto — det han sier når han slipper til er poengtert og relevant nok — men det er alt det andre jeg ikke orker.

- De snakker jo om vin også da. Og mat. Det liker du.

- Ja, og da sikler jeg. Men når jeg får høre at Hansen satt i brudd med Jensen, Olsen, Gustavsen og Nilsen etter 127 kilometer av den fjerde etappen på Dauphinè Libèrè i 2007 — for ikke å snakke om at Torkildsen lenge var framme og luktet på en mulig seier i Liegè-Bastogne-Liegè i 2006 før han brakk kravebeienet i Flandern Rundt året etter og aldri kom seg skikkelig på sykkelen igjen sånn at han også måtte bryte Milan-San Remo to år etter (eller var det før? — puh! ) — da roper jeg på hjelp.

- Men det stemmer vel det han sier?

- Hva mener du?

- Han sitter vel ikke og finner på dette her?

- Nei, nei — faktum er faktum selv om det noen ganger blir feil. Han har selvfølgelig lest leksene sine. Men poenget er at det for meg og mange i den gemene hopen som ser på og er innom Tour de France-sendingene blir i overkant mye nerde-informasjon. Alle er jo ikke fanatikere som tar seg tre ukers ferie i sykkelbukser og nikker anerkjennende på hodet mens de får eksem i skrittet når Kaggestad drar sammensetningen i et sju år gammalt brudd på en belgisk landevei en tirsdag i april. Det er jo de færreste som hører hjemme i den kategorien. Og derfor blir all denne informasjonen om navn og steder og løp folk knapt har hørt om bare et eneste bla-bla-bla-bla-bla-bla. Det er bare det.

- Hvorfor ser du på da?

- Jeg ser ikke på sier jeg. TV er på. Og så kan jeg ikke unngå å høre litt mens jeg venter på de 10 siste kilometerne. For da sitter jeg klistret. Spurtene er dramatiske.

- Jeg tror det er været jeg, gutten min — det er den dårlige sommeren som har gitt deg kolikk.

- Kanskje. Sammen med all den dårlige fotballen som spilles. Men det blir ikke bedre av den konstante bablinga til Kaggestad. For selv om han har alle pedaltråkk de siste 20 årene på hentetast så trenger han ikke fortelle meg det dag ut og dag inn. I tre uker!

- Skal du se på i dag?

- Jeg kommer til å sette på TV. Hushovd er jo fortsatt mannen og det er gøy. Men øra mine gruer seg litt for Kaggestad har allerede fortalt meg (på Dagbladet.no — han er jo ekspert her også) at vi i dag "skal opp Bretagnes svar på Alpe d'Huez — 15 prosent gjennomsnittlig stigning på halvannen kilometer". Og at  "det minner mye om Mur du Huy i La Fleche Wallone".

- Hva sa du?

- Glem det. Jeg prøver bare å si at han sammenlikner et 13,8 kilometer bratt helvete der den gjennomsnittlige stigningen er åtte prosent med en to kilometer lang bakke der stigningen i snitt er 6,9 prosent.

- Jeg synes du sa 15 prosent jeg?

 - Nei Kaggestad sier 15 prosent. På Dagbladet. no. Det kan bli for mange tall for han også. Men i dag må du se opp for Phillippe Gilbert og Samuel Sanchez fra Euskaltel. Det er de som vil gjøre opp om seieren.

- Hvordan vet du det? Du har jo ikke greie på sykkel.

- Jeg vet ikke det. Det er Kaggestad som vet det.

- Og det har han sagt?

- Ja.

-Har du ringt ham?

- Nei, nei.
 
- Så hvor har han sagt det da?

- På Dagbladet. no.

 - Akkurat, ja. Der ser du. Som om han er mer å stole på der enn på TV2.