Fornebus ansikt har vært i konstant endring siden flyplassen ble lagt ned for snart 13 år siden, og i dag aner man knapt konturene av det som en gang var landets hovedflyplass. Lenge så det også skummelt ut for Sjøflyhavna Kro ved Rolfsbukta, bare et steinkast fra den gamle terminalbygningen. Så grep Riksantikvaren inn, og for to år siden gjenoppsto kroa i all sin fordums babyblå prakt.

- Dette er som å komme inn i 50-tallet, sa Robinson etter å ha tatt plass ved ett av bordene i det maritime miljøet, som gjennom bilder og rekvisitter illustrerer sjøflytrafikkens historie. Interiøret - bord og stoler - er heller ikke av ny dato.

- Lurer på om ikke dette bordet er enda eldre, sa Fredag. - Mine besteforeldre hadde et slikt.

Sjøflyhavna ble tatt i bruk i 1948, og året etter ble det startet kafévirksomhet. Over 60 år seinere framstår kroa som en liten funkisperle hvor det serveres både lunsj og middag i hektiske omgivelser. I alle fall var aktivitetsnivået svært høyt, og servitørene ikke spesielt oppmerksomme da Robinson og Fredag besøkte kroa denne lumre sommerdagen med plutselige skybrudd, noe som gjorde den store uteserveringen, både foran inngangen og på taket, utrygg.

Menyen er enkel. Bortsett fra dagens forrett, dagens fisk og dagens kjøtt, kan man velge blåskjell, reker eller «sjøflyburger med fries», samt dagens ost og dessert. Da en kelner omsider kom til bordet, var valget enkelt; to stk. «dagens tre retter», med henholdsvis fisk og kjøtt, og litt Riesling i glassene til å begynne med. To glass ble brakt til bords av en kelner nummer to, og ti minutter seinere dukket en tredje servitør opp med forrettene bestående av laksemousse, en lett og velsmakende skjefull plassert på en brødblings med salat og sitron ved siden av.

- Men sto det ikke melba toast på tavla utenfor, undret Robinson og tygget i seg en seig brødbit.

- Åpenbart tom for det, sa Fredag. - Her burde de, som kompensasjon, gitt brødet en liten omgang på grillen.

De to hvitvinsglassene var tømt, og kelner nummer fire tok bestilling på ei flaske rødvin, en økologisk Côtes du Rhône Perrin Nature fra 2009. Den skulle vise seg å være et lykketreff til hovedrettene som fulgte; kokt svineskinke, samt «grillet hai» eller håbrann, for å være mer spesifikk. Skinkestykket var saftig og hadde vært innom grillen, hvilket ga det en sommerlig og distinkt kullsmak. Tilbehøret besto av nypoteter samt en ragu laget på linser, rødbeter, kapers og kalvesjy - en vellykket kombinasjon.

Håbrann kan - som sverdfisk og tunfisk - lett bli tørr hvis den grilles for lenge. Her var den så vidt innenfor grensen. Tilhørende grønnsaker, både hvit og grønn asparges var derimot grillet til perfeksjon, og risottoen var en fin match til den kjøttaktige fisken, selv om den kunne vært en anelse mindre salt. Fredag dryppet noen dråper sitron på fisken, og kastet et blikk utover fjorden og himmelen som var i ferd med å klarne opp igjen etter regnskyllet.

- Hva med å innta desserten utendørs?

I sola utenfor var Robinson og Fredag enige om at måltidet så langt i alle fall hadde vært svært sommerlig, både i smak og i sin rustikke framtoning. Råvarene tilhører sesongen, og Sjøflyhavna har en god grill. Men forventningene om en frisk avrunding med dagens dessert, en limeterte, ble ikke innfridd.

- Kjenner du smaken av lime, undret Fredag.

- Nei, dette er bare søtt. Jeg tror vi trenger noe tørt og friskt etter dette, sa Robinson. Hva med et glass Chablis?

- Gjerne, svarte Fredag. - Hvis vi får kontakt med en av de fire kelnerne. Eller en femte.robinson&fredag@dagbladet.no