Arkivene er politisk makt, et byråkratisk mektig våpen, i form av ryddig og lett tilgjengelig innsikt, anvendelig når det trengs til å påføre en fiende usynlige sår. Det kan være en intellektuell form for tortur, som får en person til å gjøre noe som hun eller han ellers ikke ville ha gjort.

Men arkivene er er tveegget sverd. Idet et regime står for fall, så er arkivene ofte motstandernes beste virkemiddel for å avsløre ugjeningene til det fallende regimet.

Nå etterforsker Scotland Yard om ledere i News International, eierselskapet til avisa News of the World, har slettet millioner av e-poster fra sine arkiver, nokså åpenbart i et forsøk på å vanskeliggjøre politiets etterforskning av skandalen rundt avisas tapping av så mye som fire millioner mobiltelefoner. Knapt noen vet ennå hvor mange. Dette avslører avisa The Guardian, som i årevis har arbeidet med å avsløre arbeidsmetodene til avisene i Rupert Murdochs medie-imperium.

Arkivene antas å gå tilbake til januar 2005, og skal avdekke daglig brevveksling mellom redaktørene og journalistene i News of the World og utenforstående, deriblant private etterforskere. De elektroniske brevene er trolig svært viktige både for politiets etterforskere og de tallrike personene som vil gå til søksmål mot den skandaliserte avisas eierselskap.

Det opprinnelige arkivet, tror politiet, skal ha inneholdt 0,5 terabyte med data, tilsvarende 500 fullstendige sett av Encyclopaedia Britannica, ifølge The Guardian.

Naturligvis er det straffbart å ødelegge rettslig bevismateriale. Når dette skjer, må det logisk sett være fordi det gjør mindre skade å bli dømt for dette, enn den skaden som ville komme dersom påtalemakta fikk kloa i arkivene. Arkivene kunne føre til alvorligere og trolig flere tiltaler.

Ikke minst kan man lure på om arkivene er ødelagt for å berge skinnet til enkelte «viktige» ledere i News International, for så å ofre andre som syndebukker. Hittil har tydeligvis far og sønn Rupert og James Murdoch forsøkt å «frede» Rebekah Brooks, tidligere redaktør i News of the World mens noen av de mest hårreisende overgrepene skjedde, og nå direktør i eierselskapet.

Da iranske islamister omringet og seinere okkuperte USAs ambassade i Teheran i 1979, satte ambassadens ansatte i gang et frenetisk arbeid med å ødelegge arkivet i sine papirkverner. Men etterpå klarte okkupantene, og nok folk fra Revolusjonsgarden, å sette sammen papirbitene i et vanvittig puslespill til leselige papirer, som de seinere utga i bokform.

Da Irak invaderte Kuwait i 1990 holdt Norges ambassade i Kuwait ut så lenge det lot seg gjøre. Til slutt lagde mann branngraver i hagen for å brenne opp arkivene. Alle statshemmelighetene forsvant ganske sikkert der.

Arkivene til Murdoch, i motsetning til dette, inneholder eller inneholdt ikke hemmeligheter for å verne statens sikkerhet og innbyggernes ve og vel. Snarere minner det om arkivene til et hemmelig politi i et diktatur over landets innbyggere, men altså helt privat og til bruk mot både utvalgte innbyggere og landets folkevalgte ledere i et demokrati og en retsstat.

For etterforskerne i Storbritanna er spørsmålet nå hvor flinke sjefene i News of the World er til å ødelegge elektroniske arkiver. De har jo ikke brent dem, men slettet dem. Slettede filer kan gjenopprettes, men ikke alltid. Når Murdoch og hans folk kan kjøpe seg folk til å avlytte og tappe mobiltelefonene til så mange, så skulle man tro de hadde penger nok til å få ødelagt arkivene grundig.

Makt skaper lett hovmod, og maktmisbruk er en fristelse. Rupert Murdoch skapte et arvelig medie-imperium, som ser ut til å ha lært av Securitate i Romania og Stasi i Øst-Tyskland. Fordelen, for undersåttene, er at de hovmodige kan felles.