NORWAY ROCK: (Dagbladet.no) Vincent Furnier, bedre kjent som Alice Cooper, fylte 63 år i februar. Man skulle kanskje tro at sverdfekting og det å la seg kappe hodet av i en giljotin var slikt man la av seg før pensjonsalder.

Ingenting tyder på at Alice Cooper har tenkt å innfinne seg med den situasjonen, og det er bare å ta av seg flosshatten for.

Den grimete sangeren har fortsatt mye pondus i rocken sin, og selv om effektene er gamle og kanskje ikke like oppsiktsvekkende, er det mye glimt i de sortmalte øynene. Noe som er en absolutt nødvendighet for at et show av denne typen ikke skal falle gjennom.

 «The Black Widow» er først ute med en Alice Cooper ravende høyt oppe i et trappetårn, før den gamle edderkoppen klatrer ned fra platået og brøyter seg forbi en gjeng med bødler for å servere publikum partytriks og hits på et sølvfat fra en lang og innholdsrik karriere.

«I'm Eighteen», «No More Mr Nice Guy», «Billion Dollar Babies» og «nyere» saker som «Hey Stoopid» fremføres med humør og snert. Bandet han har med seg har god groove og gir både det gamle og nyere materialet den autensitetsfølelsen det trenger.

Selv om en lang helg og store mengder regn tærer på, er stemningen selvsagt på topp i finaleheatet med eviggrønne «Poison», «Schools Out» og til slutt «Elected».

Alice Cooper serverer ingen overraskelser av musikalsk art, men for en artist i hans posisjon handler det jo mest om å være seg selv nok, og ingen kan ta fra den aldrende sjokkrockeren at han fremdeles har gløden og viljen.