ALBUM: CC Cowboys har nesten en norgesrekord i avskjedskonserter, bare slått av Kjell Bækkelund. Men det var ikke slutt likevel.

Kanskje ble de inspirert av oppmøtet og entusiasmen under avskjedsturneen, kanskje ble de tryggere på at de gjør noe veldig riktig. I hvert fall feiret bandet 20-årsjubileum i fjor. Og her er studioalbum nummer ni.

Signatursound

CC Cowboys kaster ikke på båten det som etter hvert er blitt en signatursound i norsk-på-norsk-universet sånn litt på siden av DumDum Boys. Noe av grunnen er grunnfjellet bandet står på.

Da sanger og låtskriver Magnus Grønneberg og trommis Agne Sæther blåste liv i bandet igjen i 2003, etter en pause på fem år etter avskjedskonsertene, ble bassist Per Vestaby og gitarist (og pianist) Jørn Christensen med på laget. De hadde allerede lang fartstid i andre konstellasjoner bak seg.

Tyngre

Siden da har bandet befestet posisjonen som en premissleverandør av gode låter på morsmålet.

«Innriss» åpner riktignok noe tyngre enn vi er vant til, både tittellåten og «I loopen» har en mørk undertone, men uten at de går for eksempel svenske Kent i næringa. Og - den kler bandet godt.

Duett med datteren

Dette er lyden av et band som har passert myndighetsalderen og framstår modent og trygg på seg sjøl.

Med «Bare du», en fin duett med Grønnebergs datter Hanna-Marie, er cowboyene tilbake i det lettere farvannet - der bølgene er mindre og flyten er trygg og god.

Heftig og pulserende

«Jern og metall» er heftig og pulserende, noe i nærheten av slik CC Cowboys lød da de startet. Men i stedet for å øke intensiteten ytterligere, tas tempoet ned i den søkende og viseaktige «Hvor går verden hen», med Paulin Skoglund Voss' cello i bunnen - lekkert arrangert av Christensen.

«Venter her på deg» og «To hjerter og en sjel» er riktignok på det jevne, både musikalsk og tekstlig, mens rockeren «Et annet liv» drives fram av Christensens orgeltoner og Skoglund Voss' cello.

«Vindu for alle vinder» er noe du tror du har hørt før, men det er umiskjennelig CC Cowboys. Med ettertenksomme , neddempede og behagelige «Innriss #2» runder CC Cowboys av et album som må være en effektiv garantist for at det blir lenge til neste avskjedsturné.

Norsk pop og poprock trenger et kvalitetsband som CC Cowboys - som leverandør av kloke tekster på morsmålet.

På en spesialutgave på streamingtjenesten Wimp kan du blant annet høre Magnus Grønnebergs kommentarer rundt de forskjellige sporene på albumet.