Sp-og Ap-styrte kommuner satser mest på kommunehelse, viser Dagbladets kommunebørs. Dårligst ut kommer KrF.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
(Dagbladet):Dagbladet har i serien «Kommunebørsen» undersøkt hvordan partier som har makt i et stort antall kommuner, scorer på helsetjenester. Partiene har fått terningkast basert på et gjennomsnittsresultat.

Og konklusjonen er klar: De rødgrønne kommunene er best på helsetjenester. Mens Senterpartiet og Ap får karakteren fire, får Høyre og Frp karakteren tre. Det samme gjør SV, mens KrF er dårligst med terningkast to.

Sjekk din kommune her.

Sp-leder Liv Signe Navarsete mener de rødgrønnes gode resultater skyldes at Senterpartiet fokuserer på saker som er «viktige for folk», nemlig skole og helse.

- Når vi er i regjering har vi alltid ønsket oss kommunalministeren, fordi det er den viktigste posten for oss, og i departementet har vi alltid kjempet for gode økonomiske rammer, sier hun.

Overrasket

KrF-leder Knut Arild Hareide er overrasket over at partiet hans får bunnplassering i Dagbladets kåring.

- Helse og omsorg er noe KrF prioriterer høyt, og mitt inntrykk er at innbyggerne i KrF-kommuner generelt er fornøyde med tjenestetilbudet. Forklaringen ligger trolig i at KrF ikke styrer de rikeste kommunene, mange av dem har i utgangspunktet hatt en krevende økonomi, sier Hareide.

- Tallene sier ikke noe om behovet i kommunene og hvordan folk opplever helsetilbudet, påpeker Bent Høie, nestleder i Høyre og leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

-Byene har gjerne en ung befolkning og dermed andre behov enn mindre kommuner som har mange eldre innbyggere. Dermed er disse tallene mer et uttrykk for forskjeller i størrelse og demografi mellom høyrestyrte kommuner og andre kommuner, sier han.

Prioritering

Partifarge har ikke nødvendigvis så mye å si for hvor mye kommunene satser på helsetjenester, mener Marthe Narud, professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

- Men bor du i en kommune med få unge og mange eldre som trenger pleie og omsorg, vil partitilhørighet kunne virke inn. Helse- og omsorgssektoren er typiske kvinnearbeidsplasser - og kvinner stemmer i større grad enn menn rødgrønt, sier hun.

I fattige kommuner vil partitilhørighet kunne slå sterkere ut, tror Terje Knutsen, førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen (UiB).

- I rike kommuner kan kanskje til og med Ap vurdere å droppe eiendomsskatt. Men må du snu på hver krone, er du nødt til å prioritere annerledes. Den ideologiske dimensjonen vil derfor kunne bli tydeligere, sier han.

Små og rike

De lokale listene gjør det bra på kommunehelse, og får i snitt en firer på terningen. Ikke så rart, mener Terje Knutsen ved UiB.

-Lokale lister, av typen bygdelister, er ofte kommet til fordi mange mener at de lokale partiene ikke har klart å gjøre en god nok jobb. Det er blitt opprettet lokale lister for å forbedre tilbudet, enten det er snakk om å beholde den lokale skolen, bygge sykehjem eller unngå å legge ned sykehus. Ofte består slike lister av én eller noe få saker, og fokuset er på lokale forhold. Dermed vil disse ofte måtte bruke mer penger nettopp på å forbedre disse tjenestene, sier han.

Modalen kommune, som ifølge kåringen er best, styres av Samlingslista for Modalen.

Kommunen har ikke politiske partier, bare to lister uavhengig av partibakgrunn. Kystpartiet og Samefolkets Parti får en sekser på terningen, men førstnevnte styrer bare to kommuner - Skjervøy og Loppa - mens Samefolkets Parti bare styrer i Kautokeino.

Partiet Rødt gjør det også bra, med en firer på terningen. Men de styrer også bare én kommune: Risør.
 
Kommentarer levert av Disqus