ANMELDELSE: Å beskrive musikk med ord er som alle vet umulig. Likevel gjøres det stadig forsøk, både i lærde verk og i korte musikkanmeldelser. Like umulig er det å beskrive fuglesang. Men fins det noe vakrere?

Å lære seg å høre forskjell på fuglenes lyder, er et langt lerret å bleke. Fra spurvenes kvitring til svarttrostens dype toner, fra bokfinkens muntre sang til grønnspettens latter, og derfra videre, til de mer sjeldne artene. Lett er det ikke, men desto mer givende.

Suveren lærebok

Selv har jeg holdt meg med enkelte bøker om fuglesang. Den eldste av dem er Jacob Sands klassiske «Fuglesangen» (1930), der den kjente ornitologen bruker både ord, metaforer og noter for å formidle sin kunnskap. Svensken Gunnar Brusewitz «Fåglalåt« (1987) er full av tapre forsøk på å beskrive sangen, men også med anekdotisk og kuriøst stoff. I 1998 kom dansken Benny Génsbøls «Fugler i hagen» på norsk, vedlagt en CD med 52 fuglelåter. Et klart gjennombrudd i formidlingen.

Men den nye boka «Fuglesang», av svenskene Jan Pedersen og Lars Svensson, er den ultimate læreboka. Den er riktignok en koloss av ei bok, ikke noe å ha med seg i felten. Men den rommer en gullskatt; en innebygd lydmaskin, der man fort og enkelt kan trykke seg fram til hele 150 fuglelåter og få dem servert gjennom en liten høyttaler.

Samtidig er boka forsynt med kortfattede instruksjoner om hva man skal lytte etter, altså hva fuglene forsøker å uttrykke. De lokker, de flykter, de er urolige eller kåte, de varsler, tigger, utfordrer, kjefter og truer. Men først og fremst synger de. Og takk for det. Verden ville vært uendelig mye fattigere uten disse lydene som stiger som en usynlig kraft fra skjulte steder i naturen rundt oss.

Fuglene har navn

Boka omtaler også hver fugl, kortfattet og konsentrert. Den forsynt med storslagne foto og tegnede vignetter. Ei bok som dette utvider horisonten og omgivelsene. Som min gamle naturfaglærer Fru Eide uttrykte det; «dere må si god dag til naturen, barn». Det kan man bare gjøre hvis man vet navnet på det man møter, blomster, trær — og fugler. De krever ingen fortolkning, bare gjenkjennelse. Og ydmykhet. Pablo Picasso har sagt det slik: «Alle mennesker forsøker å forstå kunst. Hvorfor ikke like gjerne forsøke å forstå fuglesang?»

Hvis dette hadde vært en musikkanmeldelse, hadde det ikke vært tvil: Terningkast seks!