- Da jeg kom hit, var det som å komme hjem. Det var akkurat som om det var noe som hadde ligget og ventet på å få utløp, sier Birgit Sehested Brauner.

Hun står i en gammel eplehage sør for Århus i Danmark. Da hun for tre år siden ble sykemeldt for stress, sov hun de tre første månedene av perioden.

Hun klarte ikke å holde fokus og var rett og slett utmattet. Etter å ha deltatt i forskjellige avklaringsforløp, fikk hun høre om dette stedet - Mariendal Haver. Et av Danmarks første hageterapeutiske behandlingssteder. Her har de brent bål og plantet blomster til det beste for sinn og skinn i nærmere ti år. Birgit gikk i terapi her hver dag i et halvt år. Og kom endelig ut av tunnelen sommeren for ett år siden.

Hageterapi, som danskene kaller det, går ut på å kombinere en behandling for folk som har stress, angst eller er deprimerte i omgivelser som gir ro til kroppen. Det er det nyeste innen behandling av psykisk syke.

- Nei, Nor, du får ikke lov til å grave i rosebedet!

Dvergpincheren Nor klynker litt, men holder seg borte fra bedet.

- Huff, hvis noen ser oss her inne med en hund blir vi kastet ut med en eneste gang, sier Sus Sola Corazon.

Den høyreiste kvinnen med hanekammen sitter på en grønnmalt benk midt i Københavns største samling av roser og stauder. Hun holder på å avslutte doktorgraden sin i hageterapi ved Københavns Universitet. Likevel er hun ikke ønsket i universitetets eldgamle rosehage så lenge hun har med seg lille Nor.

Daglig får Sus telefoner fra journalister som lurer på hva «hageterapi» er for noe. Og hva er egentlig terapeutisk hagebruk?

Begrepet stammer fra åra etter første verdenskrig, da amerikanske myndigheter lette etter en måte å behandle traumatiserte soldater. Mennene kom hjem etter å ha vært utsatt for enorme psykiske påkjennelser. De hadde behov for ro og et stressdempende arbeid. Løsningen ble hager hvor hver soldat fikk sitt bed.

- I Europa hadde det lenge vært stort fokus på sykehushagene. Sykehusene ble gjerne plassert på et vakkert sted og fikk anlagt store hager, forteller Sus.

Hun kaster en liten pinne for å distrahere hunden. Ingen grunn til å skape skandale med et oppgravd rosebed i byens vakreste hage.

Hageterapien fortsatte i USA, mens interessen dabbet litt av i Europa på midten av 60-tallet. Flere norske sykehus har de siste årene lagt ned hagene eller drivhusene sine. Dette på tross av at hageterapien er blitt veletablert med eget kurs i Sverige, og flere tilbud i Danmark.

De siste årene har det imidlertid blusset opp en ny interesse for temaet her hjemme. Marianne Thorsen Gonzalez har nylig avlagt sin doktoravhandling om terapeutisk hagebruk ved Universitet for miljø- og biovitenskap. Hennes resultater tyder på at personer som lider av depresjon får bedret mental helse ved delta i ulike hageaktiviteter. Deltakerne ble mindre deprimert og fikk bedret oppmerksomhetskapasitet

etter deltakelse i et tolv ukers hageprogram. To tredjedeler av deltakerne sa at det å være med på terapeutisk hagebruk har bidratt til å endre deres syn på livet.

- Den moderne hageterapien i Norge, Danmark og Sverige er basert på at kontakten med naturen, eller kulturlandskapet som det i virkeligheten er, blir en del av terapien. Folk som sliter med stress får ta vare på et bed, hvor de sår frø og ser utviklingen gjennom behandlingsforløpet. Har du problemer med angst vil kanskje finne ro i å være i et område som er plantet med busker i bakgrunnen for beskyttelse, mens det er noe vakkert de kan feste øynene på i forgrunnen. Fellesnevneren er at deltakerne får det bedre av å være utendørs, sier Sus Sola Corazon og trekker den lille hunden opp på fanget.

På Tjøme i Vestfold praktiseres doktorgradsstipendiatens ord. Til et lite tun mellom svabergene kommer folk som sliter med stress og depresjoner. I den lille bukta ikke langt fra Ormelet blomstrer rosene i terapihagen til Marianne Leisner. De solbrente svabergene varmer, mens det er svalt inne i det økologiske halmhuset. Bare en rumlende torden fra kjøkkenet avbryter idyllen.

- Det er ikke meningen å bråke altså, men jeg lager persillepesto til lunsjen, sier Hege E. Christensen.

Hun har vært hos Marianne Leisner siden hun åpnet dørene for fem år siden.

- Jeg vil gjerne presisere at jeg ikke er terapeut, men tilrettelegger for bruken av hagen og inspirerer til å la seg fascinere av naturen. Den terapeutiske delen er det naturen som tar seg av. Vi har omsorg for plantene ved å drive økologisk. Og så gir de oss ro, fysisk aktivitet og gode rammer for samtaler tilbake, sier Marianne og tar en slurk av den nytraktede kaffen - økologisk, slik som resten av gården.

I tillegg til terapihagen driver Marianne og mannen Rolf Jacobsen Gaia Tjøme, et arkitekt- og planleggingskontor med spesialkompetanse på økologisk forsvarlige byggemetoder og på økologisk hage- og landskapsdesign. Hun er utdannet sivilagronom og landskapsplanlegger, men for seks år siden fikk hun en visjon om å dele sin grønne glede med noen som trengte det.

- Jeg begynte på kurs i «trädgårdsterapi» ved Alnarp i Sverige, Nordens mest kjente hageterapisenter. Etterpå kontaktet jeg Tjøme kommune for å høre om de var interessert. Og plutselig hadde jeg fem deltakere. I dag kommer de hit to dager i uken og er med på arbeidet som følger årstidene i hagen, forteller Marianne.

De starter dagen med urtete eller kaffe og snakker om dagens gjøremål. Alt fra luking, gjødsling og planting til høsting. I hagen på Tjøme får deltakerne være med på alt og smake på alt. Hagen følger årstidene og det gjør arbeidet også.

- Som regel lager vi en lunsj bestående av noe vi har dyrket eller laget, forteller Hege.

Hun har blitt så inspirert av hageterapien at hun har fått grønnsakshage og drivhus hjemme. Og et bedre liv.

- Jeg er så glad for at jeg har kommet hit, det har forandret livet mitt, sier Hege og henter en bøtte.

Nå er det klart for dagens dont. Rødbetene, spinaten og kålen skal lukes. Roseblader skal høstes. Gresset Marianne har klippet om morgenen, skal brukes til gjødsel rundt plantene.

- Jeg har alltid vært opptatt av å dyrke og lage hjemmelaget mat. Derfor er det hyggelig å se at de som er her hos oss tar det til seg. Som regel passer jeg på å gi dem noe de kan ta med hjem, eller plante hjemme. På den måten sørger vi for at den grønne terapien strekker seg lenger enn bare til de to ukedagene, sier Marianne.

En av deltakerne har tatt med seg barna til dagens terapi i hagen. De løper barbeinte rundt på plenen og kikker på hønene.

Det er ikke bare de voksne som har en mer stresset hverdag. Dagens barn er på farten dagen lang og bruker mer og mer elektroniske leker. Dataspill har tatt over for boksen går.

Tilbake i København ser Sus Sola Corazon med spente øyne på bruk av hager og grønt i forhold til barn. Det er ikke hennes spesialfelt, men hun kunne tenke seg å forske på om tilgang til natur gjør et barn bedre rustet for voksenlivet.

- Med Facebook, dataspill og TV, er det interessant å se hvordan dagens barn utvikler seg, men jeg tror det er viktig å bruke naturen hele livet for å få et godt liv. I København og Oslo har det alltid vært drevet skolehager og jeg er veldig engasjert i bruken av dem, sier hun.

Oslo kommune kan skilte med å ha drevet skolehager i over 100 år. Jubileet var i 2009 og Tore Faller sto for festen. Han vært ansatt som ansvarlig for skolehagene i Oslo siden 1993. Nå raker han vekk ugress fra potetåkeren på Geitmyra skolehage ved Sagene. De jevne, harde rykkene med ugressgreipet vitner om år av erfaring.

- Vi har en hage som vi viser fram til skolene, slik at de har et eksempel å følge i forhold til planting av grønnsaker, forteller han.

I dag er Sagene Aktivitetsskole her. Ikke alle er like opptatt av selve beplantningen. Men Neloofar Hamdard (9) ser med spenning på mens lærer Cecilie Lyng graver hull i jorda og presser planta på plass.

- Jeg synes det er veldig spennende å være i skolehagen og plante ting, nærmest hvisker niåringen.

Hun setter varsomt en plastinakkplante ned i jorda.

Litt lenger borte sitter Ruben Halvorsen (10) og tygger på et strå. Han ser ut som en ung Lucky Luke, mangler bare hatten. Men Ruben har sitt å gruble på, og han liker best å sitte ute i det grønne når han grubler.

- Det er den siste dagen min på SFO i dag, og det synes jeg er litt trist. Hva skal liksom jeg gjøre etter skolen til høsten, spør han retorisk.

Ruben er ikke spesielt interessert i planter eller blomster, men å være i skolehagen er likevel noe av det beste han vet.

- Jeg synes bare det er behagelig å være her, noen ganger legger jeg med ned i gresset og sover litt, sier han.

Jentegjengen mellom seks og åtte år er av en litt annen oppfatning. De bruker hvert minutt i skolehagen til å klatre, danse eller turne rundt på det myke gresset. Skrålingen går i et høyt tempo og epleslang, eller kartslang er ny aktivitet for dagen.

- Æsj, det eplet her var ikke særlig godt, sier Iben Sofie Nygård (7) og kaster det lille kartet ned på bakken.

Jentene turner rundt i det gamle epletreet og bygger imaginære hus i løvkrona.

- Da skolehagen ble bygget skulle man tro det var for mataukens skyld, men det sto faktisk i retningslinjene at det var for helse og helbred blant Christianias elever. Det synes jeg er litt spennende sammenliknet med at du ser at folk ønsker å være mer ute i det grønne, sier Tore Faller.

Mens man i Norge har satt søkelyset på naturen som terapeut og at en tur i skog og mark helbreder det meste, har man i Danmark hatt mer erfaring og systematikk i hageterapi. Der er det terapien som ble tatt med ut i naturen.

Tilbake i Mariendal Haver halvannen mil sør for Århus er det terapien som er i fokus, mens naturen er omgivelsene. Her har holder de på med terapi i hagen året rundt, så sant det ikke er frost, da trekker de inn i drivhuset og fortsetter behandlingen der.

- Dere nordmenn har jo alltid vært litt tettere på naturen enn oss dansker, så jeg synes det er litt morsomt at vi har startet med hageterapi før dere. Men det henger kanskje sammen med at nordmenn generelt er mer utendørs, sier Mogens Andersen med et godmodig smil.

Han holder fyr på bålet i hagen, selv om gradestokken viser nærmere 25 varmegrader. Å stirre taust inn i bålet er en del av behandlingen.

Her starter de dagen med yoga og meditasjon i eplehagen, og fortsetter med individuelle gjøremål og samtaler. Bålplassen er skånet for small talk, her skal det være rekreasjon. Hver deltaker får et bed de skal passe på.

- De fleste som kommer til oss sliter med arbeidsrelatert stress, derfor er det viktig at de får ansvar for noe de kan følge, men vi gir dem ikke lov til å jobbe med mer enn nøyaktig hva vi ber dem om, forklarer Søren Thoby.

Søren er mannen bak Mariendal Haver og en av de første i Danmark til å starte med terapi i hagen. Han kombinerer meditasjonsteknikker fra den buddhistiske greina Mindfullness, med å være ute i det fri. Mindfullness betyr på norsk oppmerksomt nærvær.

- Kort sagt handler det om å være til stede der man er, sier Søren.

Ut av blomsterporten i den gamle hagen kommer Birgit Sehested Brauner. Hun ble så glad i Mariendal at hun søkte om jobb som jobbkonsulent og veileder, og fikk den.

- Å følge naturen fra vinter til sommer gir deg en indre ro. Jeg ser for meg bestefaren min, som var bonde og nøt skumringen. Hver dag satt han sammen med bestemor og slappet av etter dagens arbeid og fikk ro etter dagens dont. Jeg synes vi burde innføre skumringen i våre moderne liv, det tror jeg ville gjøre en forskjell, sier Birgit med et lett smil.

I rosehagen i København ligger sola lavt og den fuktige natteluften har kommet. Sus Sola Corazon og dvergpincheren Nor vandrer mellom høye stauder og falne roser.

- Det er litt morsomt at vi streber etter det besteforeldrene våre hadde. Ro i sjelen og en hage å dyrke, sier hun og redder rosene fra å få en utilsiktet gjødsling fra hunden Nor.• elh@dagbladet.no