Hvert år «vasker» politiet vaktselskaper for ansatte med rulleblad. Idrettslag over hele landet krever politiattest fra frivillige. Men ansatte i barnehager, barnevern, sykehjem og skoler blir ikke vandelsjekket. I disse institusjonene har man kun anledning til å kreve framvisning av rullebladet ved ansettelser. Nå krever barneombudet, Norsk forbund for utviklingshemmede og FrP en full sjekk av rullebladet til alle som jobber med sårbare mennesker.

«Hederlige mennesker»
Nylig innførte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm vandelsjekk av ansatte i skjermede bedrifter, utviklingshemmedes største arbeidsplass. Heller ikke her får kravet tilbakevirkende kraft.
«Vi kan ikke ta levebrødet fra helt hederlige personer som har begått noe utilforlatelig i sin tid,» sa Bjurstrøm.
FrPs sosialpolitiske talsmann på Stortinget, Robert Eriksson, reagerer sterkt på uttalelsen: 

-Bør få sparken

-Folk som begår drap og seksuelle overgrep, er ikke normalt hederlige folk. De bør stoppes i å jobbe i barnehager og skjermede viksomheter, der det er fare for gjentakelse. De bør få sparken, sier Eriksson.
Han tror frykten for et kostbart byråkrati, er grunnen til at ordinært ansatte i omsorgsektoren ikke vandelssjekkes.
- I den grad regjeringen dekker seg bak det, er det en stilltiende aksept for at denne typen overgrep og vold får fortsette, mener Eriksson.

- Sikkerhet foran alt

Verken Norsk Forbund for utviklingshemmede, LUPE eller barneombudet skjønner logikken i at man ikke skal kunne røyke ut overgrepsdømte blant alle ansatte som jobber med barn eller utviklingshemmede. 
- Jeg er ikke enig i at noen som har drept eller voldtatt noen er hederlige. Sikkerhet må gå foran alt. Det er ingen menneskerett å få jobbe med barn, sier barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet.

Bransjen vil sparke dem

Petter Furulund, administrerende direktør i NHO Service, opplyser at politiet vandelssjekker vaktselskapene årlig for statens regning.
- Jeg kan ikke se at det skal være mindre viktig å "vaske" barnehagene. Vår erfaring er at dette er svært positivt for arbeidsgiver, som skal selge trygghet til sine kunder, sier Furulund til Dagbladet.

- Ofrer barna

Barnelege Geir Borgen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sier det er etisk betenkelig hvis straffedømtes rettssikkerhet og stillingsvern skal gå foran hensynet til barna.
- Jeg er enig med Bjurstrøm i at også kriminelle bør få en ny sjanse. Problemet er at vi vet at overgripere gjerne forgriper seg igjen. Det er barna våre det går ut over. Her ofrer vi barna på rettferdighetens alter, sier Borgen.

Nei til full vandels-sjekk

Men verken politidirektoratet, NHO, LO eller Advokatforeningen vil ikke vandels-sjekke de som allerede er ansatt, går det fram av høringen til politiattest-forslaget for skjermede bedrifter.

Både assisterende politidirektør Vidar Refvik og advokatforeningens generalsekretær, Merete Smith, viser der til at heller ikke barnehager, barnevern osv. har fått rett til å sjekke ansattes vandel. Kun ved nyansettelser kreves attest.

Seksjonssjef Steinar Talgø i politidirektoratet bekrefter at vaktselskaper, derimot, for noen år siden fikk lov til å sjekke sine ansattes rulleblad. Én gang i året mottar politiet ansatte-lister som sjekkes mot politiregistrene. 

Grundige overveielser

- Hvorfor skal vaktselskaper ha anledning til bedre rettssikkerhet enn f. eks. barnevernet?
- Det er lenge siden vi behandlet den saken, og jeg kan ikke gå inn på den uten å rekapitulere hele saken. Men det ligger grundige overveielser til grunn, sier Talgø til Dagbladet. Han sier og at full vandelssjekk av alle kan gjennomføres, og at dette er et politisk valg.

LO: «Praktiske vansker»

LO uttalte i høst at de generelt er skeptisk til bruk av politiattest, fordi det «er inngripende i forhold til den enkelte arbeidstakers integritet og personvern». NHO sier også nei til tilbakevirkende kraft, og viser til at arbeidsdepartemenet uttaler at
«det vil innebære en rekke praktiske vansker, blant annet med omfattende arbeid for politiet, dersom kravet om politiattest skulle gjelde med tilbakevirkende kraft. Videre er det anført at det kan innebære formelle problemer knyttet til konsekvensene for etablerte ansettelsesforhold.»