SØR-ODAL/OSLO (Dagbladet): Det viser Dagbladets rangering av hvilke kommuner som har flest folk i arbeid, færrest syke og sosialhjelpsmottakere, de høyeste inntektene og høyest utdannede yrkesaktive i landet.

Både Frp, Høyre og Krf får alle en firer på terningen. Det samme får SV og Sp, mens Venstre og Ap havner på en treer.

Sjekk din kommune her.

Ap dårligst

Selv flere flere Ap-kommuner er blant topp ti, er det like mange som kommer på bunn av lista. Dermed gjør partiet det dårligst i snitt. Statssekretær i Arbeidsdepartementet, Gina Lund, sier hun er glad for at det er Ap-ordførere i fem av de ti beste kommunene.

- Regjeringen har redusert arbeidsledigheten og skapt 250 000 nye arbeidsplasser siden 2005. Disse arbeidsplassene er selvfølgelig skapt i landet som sådan og ikke øremerket de kommunene Ap styrer.

- Ap  har troverdighet på å sikre god fordeling og sette jobbskaping først. Det er et tegn på tillitt fra velgerne og tro på våre løsninger at folk også stemmer AP i kommuner med store utfordringer som vi tar tak i, sier Lund.

Flytter ut

En av Ap-kommunene som havner nederst på lista, er Hedemarkskommunen, Sør-Odal.

- Her er det nesten umulig å få jobb med mindre du er lærer eller jobber i helsevesnet. En del startet opp bedrifter fordi det ikke er annet å gjøre, sier Carina Lysakerrud.

Hun er student, og regner med å flytte fra kommunen når kjæresten er ferdig utdannet.

Kameraten Ronny Langenes pender til rørleggerjobben i Oslo.

-Der er det bedre betalte jobber, sier han.

Carina tror ikke situasjonen i kommunen vil endre seg ved å skifte ut Arbeiderparti-ordføreren.

- Det er rett og slett ingen penger å hente her, sier hun.

En som likevel har latt lykken friste er Emir Karahan fra Tyrkia. Han havnet tilfeldigvis i Sør-Odal, og åpnet januar i år restauranten «La Luna» i Skarnes sammen med kona.

Han mener det må være optimisme i området - for fem andre restuaranter har startet opp samtidig som han.

-Jeg er optimisisk med tanke på fremtida, sier han.

Ja-kommuner

Høyre får fire på terningen:

- Jeg håper det er fordi Høyre-kommuner er ja-kommuner, som er på lag med næringslivet og ikke bare beskytter gamle næringstrukturer, men utvikler nye næringer og skaper arbeidsplasser, sier Høyres arbeids- og sosialpolitiske talsmann,Torbjørn Røe Isaksen.

Likevel har høyrekommunene fortsatt en vei å gå, mener han.

- Mange mennesker står utenfor arbeidsmarkedet. Vi kan ikke bare sikre arbeidsplasser, men prøve å trekke flere inn i arbeid, sier Røe Isaksen.

Venstre-leder Trine Skei Grande mener terningkastene gir et «underlig utslag». Hennes parti gjør det dårligst, og får en treer.

- Vi har 13 ordførere i små distriktskommuner hvor næringsgrunnlaget er skrint. Men våre ordførerer jobber aktivt for å få det meste ut av det, sier hun.

Må jobbe hardere

- Forskjeller mellom de ulike partiene handler om økonomiske forhold, ikke hvilke beslutninger som tas lokalt, mener Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

- Dette har ingenting med hva slags arbeidslivspolitikk partiene fører lokalt. Det sier imidlertid noe om at kommuner som er i økonomisk krise må jobbe mye hardere for å få arbeidstakere ut i jobb enn rike kommuner, der dette går av seg selv, sier Aarebrot.

Han trekker fram rike Høyrestyrte kommuner i og utenfor de store byene som eksempel:

- Spør du ordførerne der hva de har gjort for å skape nye arbeidsplasser, vil de ikke skjønne hva du mener - der kommer jo arbeidsplasser drivende på en fjøl, sier han. Andre steder må de derimot kjempe for å skaffe jobb til folk, påpeker Aarebrot.

- I gamle fiskeri-, jordbruk- og industrikommuner jobber de som gale for å skape jobber. Og det er ikke alltid de lykkes. Mens langs den såkalte «gullkysten» på Vestlandet er det undersysselsetting - og bedriftene må leie inn utenlandsk arbeidskraft. Står du på flyplassen i Florø en fredag ettermiddag, kryr det av polakker på vei hjem.

- Det er et uttrykk for at næringsvirksomhet skjer på Vestlandet, og der trenger heller ikke lokalpolitikere bekymre seg. Det er nærheten til oljefeltet som betyr noe, ikke hvor aktivt kommunestyret er, sier Aarebrot.

- Regjeringens skyld

Hvis noen skal kritiseres for at en del kommuner gjør det dårlig på arbeidsliv, er det regjeringen - ikke kommunestyrene, mener Aarebrot.

-Arbeiderpartiet og Trond Giske kunne nok ha ført en mer aggressiv industripolitikk for å bremse avindustrialiseringen av Norge. Dette - og en bedre landbrukspolitikk - ville kunne skape bedre kår for de kommunene det gjelder. Arbeidspolitikken styres av nasjonale beslutninger - for eksempel om å legge ned industriarbeidsplasser.

- Kommunene kan slåss som juling for å få bukt med arbeidsledighet, uten å ha makt nok til å påvirke beslutningene som skjer i regjeringen og i styrerommen i bedriftene, sier Aarebrot.

Liten innflytelse

-De ulike partiene har lite ansvar for graden av økonomisk og politisk suksess. Lokalpolitikerne har liten innflytelse på de store spørsmålene, sier statsviter Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger.

-For eksempel blir de lokale partiene i liten grad straffet for høy arbeidsledighet i kommunene. Velgerne skjønner umiddelbart at dette er noe lokalpolitikerne kan påvirke i liten grad - og at ledighetstallene varierer lite fra år til år, sier han.

- En del kommuner har så store utfordringer at SV ikke kan gjøre noe mer enn Høyre - og omvendt. Tar du en sak som fraflytningen fra Lofoten, kan ingen av partiene klare å få folk til å flytte tilbake, sier Tuastad.

Døra åpen

Frps nestleder Per Arne Olsen er uenig. Han tror lokalpolitiske beslutninger spiller en viktig rolle for utviklingen av nærlingslivet og arbeidsplasser lokalt.

-Rammene for bedriftsbeskatning og arveavgift avgjøres jo sentralt. Men lokalt kan mye gjøres sfor å legge ting til rette rent praktisk og sørge for at det er arealer nok til å etablere bedrifter.

- Som ordfører lot jeg alltid kontordøra stå åpen, og folk som ønsket å etablere bedrifter ble møtt med en hyggelig holdning - for de arbeidsplassene ville vi jo ha. Det betalte seg, sier Olsen.