Gripende sørgeparade gjennom byen til en åpen domkirke innledet den siste festivaldagen.

Tips oss 2400
MOLDE (Dagbladet): Stemningen på fortauet utenfor Hotel Alexandra er lavmælt uvirkelig. Det er lørdag formiddag og tid for jazzfestivalens tradisjonelle avslutningsparade gjennom et feststemt Molde.

Men i dag er det bare måkene som bryter stillheten.

Tre tunge trommeslag fulgt av en virvel, og paraden setter seg i langsom bevegelse. I fremste rekke går mørebiskop Ingeborg Midttømme, domprost i Molde Harald Sunde og danseren Jeanett Holsbøvåg. Som alltid når hun leder paradene, er hun kledd i dansekjole, men i dag går hun stille, alvorlig og taus.

Bak henne følger parademarskalk Lionel Batiste fra New Orleans og ordfører i Molde, Jan Petter Hammerø. Sammen med dem går festivalledelsen, synlig preget av alvoret.

Marsjruten er lagt om. I dag går den til Molde Domkirke som har åpnet dørene for alle som trenger hjelp til å takle sorg, uvisshet og fortvilelse. 11 ungdommer fra Molde var på Utøya, og skjebnen deres er foreløpig uklar.

Jazzlogen, de 60 - 70 ungdommene fra Møre og Romsdal, setter an «West Lawn Dirge», en gammel sørgemarsj fra New Orleans. Det klagende f-moll-temaet, etterfulgt av noen litt lysere takter før sorgstemningen igjen overtar, fyller hovedgata. Tause mennesker kranser marsjruta. Mange av dem gråter, og etter hvert slutter flere hundre  seg til paraden, følger den inn i domkirken og får med seg biskopens trøstende ord og en stående invitasjon til når som helst å søke hjelp i det store, stille rommet.

Det er min 37. jazzfestival i Molde, men ingen av de 225 festivaldagene har vært tilnærmelsesvis lik denne.

Gjennomfører


Tidligere på dagen hadde festivalledelsen redegjort for hvordan den hadde besluttet å møte det festivalnestor Petter Pettersson kalte «et terroranslag også mot alt som denne festivalen ønsker å stå for: et fargerikt fellesskap der folk fra ulike kulturer, religioner og raser kommer sammen i musikken og skaper store, positive opplevelser for oss alle.»

- Moldejazz gjennomfører det oppsatte programmet i ettermiddag og kveld, men med visse justeringer, sa festivalsjef Jan Ole Otnæs og utdypet:

- Både vi og musikerne ønsker å vise at vi ikke lar oss bombe til taushet, men vi toner ned arrangementene våre, og skal ha flere markeringer av tragedien. I går avlyste vi Röyksopps avdeling på den store utekonserten i samråd med artistene selv. De hadde forberedt en skikkelig festkonsert, men etter hvert som omfanget av tragedien ble kjent for oss bak scenen, ble det vanskeligere og vanskeligere for både dem og oss å se for seg hvordan settet skulle kunne gjennomføres.

Positiv energi


Også Moldejazz' Artist in Residence, Dave Holland, kommenterte tragedien da han møtte journalistene i går morges.

- La meg uttrykke min medfølelse overfor Norges befolkning og særlig dem som er direkte rammet, sa den alltid sympatiske og reflekterte bassisten og komponisten.

Holland, som bor utenfor New York og var tett på begivenhetene rundt 11. september, har gjennomtenkte synspunkter på hva musikere kan gjøre i  situasjoner som oppstår etter terrorangrep og katastrofer.

- Det er egentlig bare én ting artister bør gjøre, og det er å svare med så sterk positiv energi som mulig. Det tjener ikke til noe godt hvis vi blir dradd ned med ugjerningene, da blir til slutt alle dradd ned. Musikk er en av de måtene vi kan uttrykke noen av våre beste menneskelige egenskaper på, og nettopp derfor tror jeg det er så viktig at vi kommer sammen i situasjoner som denne. Musikk fører folk sammen og er en måte å dele noe positivt på. Når vi, som musikere, skaper noe sammen på scenen, viser vi hvilke mål vi kan nå i fellesskap, mål vi ikke ville kunne å nådd alene, sa Dave Holland.

 I kveld avslutter han denne siste, underlige moldejazzdagen med en kirkekonsert der medspillerne er hans gamle venn John Surman og den tunisiske oud-virtuosen Anouar Braheem.

En bedre, og mer passende avslutningskonsert kunne festivalen knapt fått.



I denne artikkelen