ANMELDELSE: Vi lever i forvirrende tider. Den tradisjonelle oppfatningen av hva som er virkelighet er under et stadig angrep. Alternative univers trenger seg inn i våre liv og utfordrer sansene, via PC-spill, mobiltelefoner og internett.

Våre liv og vår identitet er fritt vilt for hackere som hvis de vil, kan følge våre bevegelser via dataregistrering, GPS-sendere, iPhone, kredittkort og såkalte sosiale medier. Og kanskje andre og ukjente former for overvåking.

Hvem vet? Det er til å bli paranoid av. Hvem er «jeg» oppi alt dette? Hvordan skal man bevare sin såkalte personlighet i en verden som nærmest dag for dag byr på nye former for online-teknologi og stadig mer avanserte og komprimerte apparater vi må være utstyrt med for å henge med på karusellen?

Skummel telefon

Anders de la Mottes roman , en lydskriftutgave av det engelske ordet game, spill, svarer ikke på slike spørsmål. Men den beskriver en verden som på mange måter er i oppløsning - i thrillerens form. Henrik Petterson, kalt HP, er en halvkriminell døgenikt som lever fra hånd til munn. En ganske smart fyr, men uten ambisjoner, særlig ikke om å få seg en såkalt «ærlig» jobb. En dag finner han en mobiltelefon på toget, en strømlinjeformet og elegant modell som han ikke finner ut hvordan han skal bruke.

HP tar med seg telefonen i håp om å kunne selge den, men brått henvender den seg til ham med en melding der han blir spurt om han vil delta i et spill. Etter en viss nøling, svarer han ja. Det viser seg at han er spesielt utvalgt, og at spillet har et vell av detaljer om hans liv og personlighet. Han blir utfordret til å utføre oppgaver, av mer og mer drastisk, farlig og kriminell karakter. Belønningen er penger på en konto og anerkjennelse innenfor en krets som er knyttet til en spillverden, med en ledelse på toppen. Alt går bra, så lenge han følger de reglene som gjelder. Gjennom spillet blir HP forandret til en person av betydning.

Alfred Hitchcock

HPs søster Rebecca er ansatt i politiet som livvakt. Ett av temaene i boka er forholdet mellom bror og søster og deres tragiske bakgrunn. Spillet knytter dem til hverandre på en hittil uforutsett måte og tar over styringen. HP gjør en stigende karriere inntil han gjør en tabbe og blir styrtet ut i det ytterste mørket, ikke uvanlig i litteraturen når man inngår en pakt med djevelen. Fra da av blir offeret forvandlet til en jeger, som må svare på spørsmål som: Hvorfor eksisterer spillet? Hvem er SpilleLederen? Hvordan blir det hele organisert og finansiert? Hvor omfattende er det? Hvor befinner det seg? Svarene han får er langt fra beroligende. Kanskje er spillet selve drivkraften i kjeden av katastrofer som stadig rammer kloden? Her tas teorien om historien som et produkt av konspirasjoner helt ut.

Boka er inspirert av populærkulturen, filmer som «Conspiracy Theory» eller «Enemy of the State», som er med i teksten, men kanskje enda mer av et par filmer som ikke er nevnt, «13 Thirteen» eller «The Game», som igjen er inspirert av John Fowles' briljante roman «The Magus». Men henvisningene er mange, Lewis Carrolls «Alice i eventyrland» er med, og de la Motte har til og med moret seg med å kopiere en av de mest halsbrekkende scenene i Alfred Hitchcocks banebrytende thriller «North By Northwest». HP har sine referanser i en populærkulturell fiksjon, som han beveger seg uanstrengt i inntil hele denne drømmetilværelsen viser seg å være knyttet til virkeligheten.

Romanen handler med andre ord både om konspirasjonsteorier, forførelse og paranoia, langt hinsides det sannsynlige, men historien er fortalt med stor troverdighet i et kjapt, effektivt språk. Hele veien skifter den mellom perspektivet til HP og Rebecca. Mens Rebeccas språklige verden er ganske straight og alminnelig, er HP en fantast som har tilegnet seg sin samtids slang, der engelske fraser og setninger trenger seg inn i språket på en fremmedgjørende måte.

Løfterikt

Vekslingen skaper en voldsom energi, og de la Motte lar fortellingen gli akkurat ut på kanten av stupet før han skifter perspektiv.

Løfterikt med andre ord. Anders de la Motte og Jens Lapidus er blant lyspunktene i dagens klisjeridde svenske kriminallitteratur. Begge jobber innenfor et språklig ambisiøst noirkonsept, uten politimenn og kvinner i bygder og byer, som fattigmannsutgaver av Sjöwall og Wahlöö. Og i likhet med Lapidus, forfatteren av «Cash» og «Aldri fucke opp», har de la Motte bebudet en trilogi. Neste bok er allerede klar og kommer på svensk med det første. Det er bare å stålsette seg.