VIK (Dagbladet): Det falt en dyp stillhet over de rundt 6000 frammøtte på Vik da Helen Bøsei Olsen fortalte om hvordan mamma Monica Bøsei ble drept på Utøya, mens hun selv overlevde takket gode venner.

- Jeg har mistet mange bekjente, venner og moren min. Mamma var en jeg så opp til. Mamma var Utøya, Utøya var moren min, sa Helene med fast, klar stemme.

Fra de tusener som hørte ordene til den sterke og modige jenta under minnemarkeringen for ofre og overlevende etter massakren på Utøya, steg det en ordløs varme og støtte som bokstavelig talt var til å ta og føle på.

Helene fortalte om hvordan hun, takket være venner som Kristian Lundø og andre, klarte å berge live.

- Det som har hendt er så uvirkelig, så mye vondt på en gang, sa Helene.

Foruten å takke venner og kjente for livet, dro hun også fram de frivillige som reiste ut på sjøen i små båter for å redde ungdommer fra skytemassakeren.

- Og det til tross for at politiet sa nei. Mange takk.

Tilgivelse

Helene maktet også å så håpets frø i sin lille tale.

- I stedet for å hate terroristen, vis omtanke og kjærlighet til deres neste, sa hun.

Helene Bøsei Olsen høstet varm applaus for sin modige opptreden i en stund da folk flest ville vært knust av sorg.

Appeller

Det var ikke bare Helene som talte på den private minnemarkeringen i regi av Elise Lærum og Sverre Pay Aasen. Stortingspresident Dag Terje Andersen var først på lista.

Han var på Sundvolden Hotell natt til søndag og snakket med evakuerte ungdommer og pårørende til savnede og omkomne deltakere på AUFs sommerleir.

- Det var gripende å snakke med både pårørende og ungdommene, og høre deres forferdelige historier, fortalte Andersen.

Han la til at tiden på Sundvolden Hotell og alle markeringene er sterke opplevelser om fellesskap i en vanskelig tid.

Rimestad
Ordførerne fra henholdsvis Hole og Ringerike kommuner, Per Berger og Kjell B Hansen, gjorde som Andersen. De benyttet anledningen til å takke for innsatsen som er gjort, rose ungdommene for deres innsats og mot.

Ringeriksordføreren leste Dagfin Rimestads dikt «At jorden er en stjerne».

Markeringen ble avsluttet med et fakkeltog som gikk fra Vik til Sundøya, før den snudde mot Vik, hvor marsjen sluttet med blomsternedleggelse i vannkanten.