Biografien om Jørleif Uthaug ligner en minnebok.

Tips oss 2400

«På vei mot form. Jørleif Uthaug — et portrett»

  • Forfatter: Geir Uthaug
  • Forlag: Koloritt Forlag
 
ANMELDELSE: Den allsidige billedkunstneren Jørleif Uthaug (1911-1990) ble kalt «metallenes betvinger» og utførte over 40 monumentale kunstverk, som i dag pryder offentlige bygg og institusjoner over hele Norge. Men også til sjøs var Jørleif en særdeles virksom kunstner, og mange kjente skip har dekorasjoner med hans signaturer.

Jørleif Uthaug betegnes med rette som en modernismens banebryter i Norge, men den tilbakeholdne kunstneren kom nok i historiens skygge av mer kjente og dynamiske skikkelser som Arnold Haukeland, Rolf Nesch og Gunnar S. Gundersen.


Snilt og pent


Hva blir så resultatet når sønnen Geir Uthaug, den framfor alt anerkjente oversetteren og tolkeren av engelsk lyrikk, skal tegne portrett av sin far, en mann som ifølge Øystein Parmann i 1981 var både robust, praktglad, primitiv og raffinert — en mann kjent for sitt voldsomme temperament og sitt strie gemytt, en mann som kunne rasere en hel leilighet og kaste alt mulig ut av vinduet? Blant kunstnervenner gikk han under navnet Utgardsloke. 

Første- og sisteinntrykket er at boka mangler kritisk distanse. Her er alt så pent og pyntelig. Hvor er konfliktene, faenskapen, lidenskapen? Det virker som alt dette, som hører det stridende liv til, er glattet over og redigert bort i bisetninger. Det tok mange og lange år før Jørleif Uthaug ble anerkjent som kunstner — og noen frustrerende år før han fant sin britiske livsledsagerske Eve Chris, som ble mor til portrettør Geir og hans søsken. Jørleif Uthaug hadde sin debututstilling i 1949, men først i 1955 fikk han en viss posisjon. Det var på den tiden han begynte å eksperimentere med materialer som glass, treverk, stein og metaller.  


Gjennombruddet


Han oppnår altså en viss kunstnerisk anerkjennelse seint på 1950-tallet. Men det store gjennombruddet kommer først flere år seinere; først og fremst med monumentalverket «Tromsøveggen», et 30 kvm stort veggrelieff avduket i fylkestingsalen i Tromsø 1961.

Geir Uthaug beskriver motivet som en gruppe mennesker på en sandstrand ved havet. Sentralt plassert i motivet går fiskeren og hans hustru, arm i arm. Ved siden av dem står en kvinne med langt hår; hun har pyntet seg med en rose, og helt til høyre leker en liten gutt og en pike i sanden, mens en ung mann speider ut over horisonten. Det er et symbol, skriver forfatteren, som skulle gi uttrykk for familien som samlet motiv, med barndommens beskyttende verden og ungdommens lengsel og utferdstrang.

Interessant er det å konstatere at modellene til dette modernistiske hovedverket i norsk kunst er Geir Uthaug, søsteren Gro og moren Eve Chris.


Frimurer


Hvordan gikk det så videre i livet med Jørleif Uthaug? Han ble frimurer og reagerte med avsky da Frankrike feiret 200-årsjubileet for den store revolusjonen i 1789. Hans siste offentlige oppdrag, før han døde av kreft i 1990, var en altertavle med den seirende Kristus som idé og hovedmotiv.

Geir Uthaug komponerer sitt portrett tradisjonelt og kronologisk — og skildrer farens livsløp traust og tradisjonelt uten de dristige sprang. Ofte er framstillingen dessverre privat og ikke personlig. Som portrett av den spennende personligheten Jørleif Uthaug er det bare blitt en minnebok. Er biografien som sjanger i krise?
Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Europas kynisme

    Europas kynisme

    Der de er, er på flukt i råtne holker som forliser. (456 innlegg) Les mer

  • Dobbel bokføring

    Dobbel bokføring

    VG, eller kunsten å fasilitere et kommentarfelt og samtidig holde seg demonstrativt for nesa. (317 innlegg) Les mer

  • I journalistens øyne

    I journalistens øyne

    Å vurdere Skavlans intensjoner er en umulig jobb. (278 innlegg) Les mer

  • Ta rasistene på alvor

    Ta rasistene på alvor

    Hva er mest elitistisk? Å ta folk på ordet, eller avskrive dem som dumme barn? (216 innlegg) Les mer

  • - Jeg merker meg at Erna vil plage meg i to år. For øvrig trodde jeg hun hadde nok med å styre landet

    - Jeg merker meg at Erna vil plage meg i to år. For øvrig trodde jeg hun hadde nok med å styre landet

    Jonas Gahr Støre slår tilbake mot kritikken fra Erna Solberg. (202 innlegg) Les mer

  • Palestina bør anerkjennes

    Palestina bør anerkjennes

    Israel tærer på historisk velvilje. (186 innlegg) Les mer

  • Nå er han korrupsjonssiktet, men da han solgte båter til Nigeria ble han hyllet av toppene i departementet

    Nå er han korrupsjonssiktet, men da han solgte båter til Nigeria ble han hyllet av toppene i departementet

    Den nå korrupsjonssiktede orlogskapteinen, og hans sjef, ble hyllet helt opp til forsvarsministeren da de solgte seks MTB-er til Nigeria. (155 innlegg) Les mer

  • En farlig forventning

    En farlig forventning

    Det er et forventningsgap mellom den trygghet folk forlanger, og hva staten kan levere. Dette gapet er farligere enn selve terrortrusselen. (142 innlegg) Les mer