Ivar Benjamin Østebø (16), som overlevde terroren på Utøya, har skrevet et brev til Anders Behring Breivik.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
- Vi hørte tre smell nede fra kaien. Det var jo rett etter bombene, så vi blei litt sure, vi trodde at det var noen som tullet, sier han til Dagbladet.
En av de rundt bordet gikk ned for å sjekke hva det var som foregikk.
- Skjøt folk i hodet
- Mens han var på vei ned bakken kom det en gjeng ungdommer som ropte "spring". Vi var kanskje 30-40 som løp rundt hovedhuset. Da jeg snudde meg, så jeg ham i politiuniform - han skjøt folk i hodet mens han lo, sier Østebø til Dagbladet.- Vi løp mot den andre siden av øya, og prøvde å bevege oss bort fra skuddene. Jeg ville ikke stoppe og gjemme meg - da ville det ikke vært noen utvei hvis han fant meg.
- Etterhvert kom vi rundt på framsiden, ved en steinstrand. Et par sto i vannet og holdt rundt hverandre. Så kom gjerningsmannen igjen - da framsto han som ekte politi i mine øyne, sier Østebø.
- Drepte tre jeg kjente
- Vi ropte på ham, og vinket. Han sto og prøvde å berolige de som var der. Så, uten å fortrekke en mine, snudde han seg og begynte å skyte de som var i vannet, sier Østebø.Østebø kom seg til slutt i sikkerhet hos politistyrkene som gikk i land ved kaia.
- Han drepte tre som jeg kjente fra Rogaland, og et par som jeg hadde blitt kjent med på Utøya, sier Østebø.
Lørdag postet han et åpent brev til Anders Behring Breivik på sin facebook-side.
- Jeg tenkte at det ville hjelpe meg å skrive ned det jeg følte. Jeg ville gjerne dele det, og prøve å få folk til å tenke litt framover, sier han.
Brevet:
Mange av mine kamerater jeg traff på Utøya er drept, og det er du som er gjerningsmannen. Du er mannen som i ren tilfeldighet ikke drepte meg, Jeg var heldig.
Du tror kanskje du har vunnet. Du tror kanskje at du har ødelagt for arbeiderpartiet og mennesker verden over som står for et flerkulturelt samfunn ved å drepe mine venner og partifeller.
Vit at du har misslykkes.
Du har ikke bare samlet verden, du har satt sjelene våre i brann, og vit at aldri før har alle stått sammen som nå.
Du omtaler deg selv som helt, ridder. Du er ingen helt. Men en ting er sikkert; du har skapt helter. På Utøya den varme julidagen skapte du noen av de største heltene verden har sett, du samlet alle verdens mennesker. Svart som hvit, mann som kvinne, barn som voksen, rød som blå, kristen som muslim.
Du har gjort dine offer til martyrer, til udødelige, og du har vist verden at når en person kan vise så mye hat som du har gjort, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise når vi står sammen? Mennesker jeg trodde hatet meg har gitt meg klemmer på gata, mennesker jeg ikke har hatt kontakt med på årevis har skrevet 3-400 ord om hvor mye det betyr for dem at jeg overlevde.Hva kan du si om det? Har du ødelagt noe? Du har forent oss.
Du har drept mine venner, men du har ikke drept vår sak, våre meninger, vår rett til å uttrykke oss. Muslimske kvinner har fått klemmer av tilfeldige norske kvinner på gata av sympati, og ditt mål var å skåne Europa for Islam? Ditt verk har fungert mot sin hensikt, vi har skapt et fellesskap.
Du fortjener ingen takk, du fortjener å høre hvordan planen din fungerte. Mange er sinte, du er norges mest forhatte mann. Jeg er ikke sint. Jeg frykter deg ikke. Du kan ikke røre oss, vi er større enn deg. Vi svarer ikke ondt med ondt, slik som du ville det. Vi bekjemper det onde med det gode. Og vi vinner.














Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen