Hamar fikk aldri tilbake to av sine beste gutter fra Utøya. Bjørn Inge Dalby mistet sin eneste sønn, og sin nærmeste kompis.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
DØDE VED UTØYA: Andreas Dalby Grønnesby (17) døde da Utøya ble angrepet av Anders Behring Breivik 22. juli. Foto: SCANPIX/REUTERS
Se større kart Stange
(Dagbladet:) Sola steiker på himmelen midt i sentrum av Hamar. Bjørn Inge Dalby leser de sorgfulle hilsenene fra sønnens venner, som ble lagt ned under en minnemarkering i Hamar. «Savner deg» og «du vil alltid være i mitt hjerte». Vennene Ismael Haji Ahmed (19) og Andreas Dalby Grønnesby (17) ble drept på Utøya.
En tåre kommer til syne i øyekroken.
- Det er uvirkelig. Det føles ut som jeg ser på en dårlig actionfilm, og ikke klarer å finne av-knappen, sier han.
Han hadde fått sommerferie fra jobben på Ankerskogen svømmehall, der han jobbet med sin far, for å dra på leiren. Han koste seg veldig på leiren, da været var godt, men tidlig om morgenen 22. juli, ser Bjørn Inge at det er meldt om dårlig vær.
Andreas likte ikke å ligge i telt i en våt sovepose. Han svarer på en bekymret melding fra sin far: «Litt regn har vel aldri skadet!! Jeg koser meg jeg:P.»
Men Andreas ombestemmer seg og vil dra hjem allikevel, han må bare få tak i bestekompisen Marius først. Klokka 17.17 tikker den siste meldingen inn på Bjørn Inges telefon. «Vi må høre om vi får forlate øya osv og trafikken er stengt.»
Så blir det fryktelig stille. En stillhet som skal snu opp ned på livet til Bjørn Inge Dalby.
Mens kilometrene går forbi, blir han mer og mer desperat. Andreas svarer alltid på mobilen, uansett. Da hører Bjørn Inge på radioen at ungdommer har blitt skutt, og at flere har lagt på svøm for å rømme fra gjerningsmannen.
Han tenker at Andreas er en av de som befinner seg på sjøen, og blir lettet, da han vet at Andreas er en god svømmer etter jobbingen i svømmehallen. Familien kommer seg til Sundvollen hotell og møter Marius.
De får sjokkbeskjeden. Andreas er død, og Marius måtte ligge gjemt i tre timer ved siden av liket. Sammen med en tredje kompis, ble de jaget mot noen klipper på baksiden av øya, der Andreas mistet balansen og falt åtte-ti meter, rett i døden.
- Men på den andre siden er jeg så glad for at han døde fort og smertefritt, og at han (Anders Behring Brevik) ikke klarte å sette en eneste kule i kroppen hans.
Andreas blir beskrevet som en fargeklatt. En glad, åpen og engasjert gutt, med glimt i øyet, som hadde mange og ulike typer mennesker som sine venner. Nå sitter faren og Andreas sin gode venn, alene i huset de bodde i sammen.
- Det er tungt. Jeg savner musikken og datalydene som pleide å strømme fra rommet hans. Selv om hjertet mitt gråter ustanselig, har jeg snart ikke flere tårer igjen, sier han.
En tåre kommer til syne i øyekroken.
- Det er uvirkelig. Det føles ut som jeg ser på en dårlig actionfilm, og ikke klarer å finne av-knappen, sier han.
Likte ikke regnet
Andreas fra Stange rett utenfor Hamar, hadde gledet seg mye til å dra på sommerleiren til AUF for første gang, sammen med sine venner. Den kreative gutten med ADHD, dyrket venner og musikk, og drømte om å bli frisør eller fotograf.Han hadde fått sommerferie fra jobben på Ankerskogen svømmehall, der han jobbet med sin far, for å dra på leiren. Han koste seg veldig på leiren, da været var godt, men tidlig om morgenen 22. juli, ser Bjørn Inge at det er meldt om dårlig vær.
Andreas likte ikke å ligge i telt i en våt sovepose. Han svarer på en bekymret melding fra sin far: «Litt regn har vel aldri skadet!! Jeg koser meg jeg:P.»
Men Andreas ombestemmer seg og vil dra hjem allikevel, han må bare få tak i bestekompisen Marius først. Klokka 17.17 tikker den siste meldingen inn på Bjørn Inges telefon. «Vi må høre om vi får forlate øya osv og trafikken er stengt.»
Så blir det fryktelig stille. En stillhet som skal snu opp ned på livet til Bjørn Inge Dalby.
Forferdelig stillhet
Sammen med sin tidligere samboer og Andreas sin søster, kaster Bjørn Inge seg i bilen og kjører mot Utøya. Han bare må finne ut hva som har skjedd med Andreas. Bjørn Inge ringer sin sønn, men får ikke svar.Mens kilometrene går forbi, blir han mer og mer desperat. Andreas svarer alltid på mobilen, uansett. Da hører Bjørn Inge på radioen at ungdommer har blitt skutt, og at flere har lagt på svøm for å rømme fra gjerningsmannen.
Han tenker at Andreas er en av de som befinner seg på sjøen, og blir lettet, da han vet at Andreas er en god svømmer etter jobbingen i svømmehallen. Familien kommer seg til Sundvollen hotell og møter Marius.
De får sjokkbeskjeden. Andreas er død, og Marius måtte ligge gjemt i tre timer ved siden av liket. Sammen med en tredje kompis, ble de jaget mot noen klipper på baksiden av øya, der Andreas mistet balansen og falt åtte-ti meter, rett i døden.
Fargeklatten
Bjørn Inge klarer ikke slutte å tenke på at sønnen kunne overlevd hadde han vært på den andre sida av øya, der det var enklere å komme seg til vannflaten.- Men på den andre siden er jeg så glad for at han døde fort og smertefritt, og at han (Anders Behring Brevik) ikke klarte å sette en eneste kule i kroppen hans.
Andreas blir beskrevet som en fargeklatt. En glad, åpen og engasjert gutt, med glimt i øyet, som hadde mange og ulike typer mennesker som sine venner. Nå sitter faren og Andreas sin gode venn, alene i huset de bodde i sammen.
- Det er tungt. Jeg savner musikken og datalydene som pleide å strømme fra rommet hans. Selv om hjertet mitt gråter ustanselig, har jeg snart ikke flere tårer igjen, sier han.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen