FILM: Pussig med disse tyskerne. Nærmest daglig hører vi at de er Europas økonomiske lokomotiv, de redder grekerne fra å returnere til antikkens levestandard, de lager varer som verden vil ha og alle vil bo i Berlin. Populærkulturelt, derimot, har de lite å glede omverdenen med og en tysk komedie høres ut som en selvmotsigelse.  

Det er et kjent faktum/myte at tyskerne ikke skjønner «Seinfeld», verdens mest populære komiserie. Jeg kom til å tenke på dette mens jeg så «Vincent vil ha(v)», siden en av episodene i «Seinfeld»-skaper Larry Davids «Curb Your Enthusiasm» handler om en fransk kokk med tourettes. Kokkens utbrudd består overraskende nok av amerikanske bannord og det er hysterisk morsomt.  

Gjør vondt

 
Selvsagt er det ingen som bryr seg om hvordan kokken har det. Vi er vant til å le av tourettes. Sykdommen er morsom. Jeg har selv flere ganger skrevet at noe er tourettes-aktig, i håp om å være morsom.  

I «Vincent will Meer» får vi en helt annen tilnærming til syndromet. Vincent (Florian David Fitz, som også har skrevet manus) har levd med sykdommen siden han var liten og er så overbevisende med sine «tics» at det er vondt å se på.  

Ordinær veifilm  

Det er først og fremst denne rolletolkningen som gjør filmen verdt å se. Spenningen består i å observere hvordan han takler virkeligheten rundt seg. Bortsett fra dette har vi å gjøre med en feel-good road-movie, som det heter hos dem som kan dette med filmeksport. 27-år gamle Vincent plasseres på et hjem etter at moren dør. Ganske snart stikker han av med en søt anorektisk jente og en kar som sliter med kraftige tvangslidelser. De kjører i retning Italia, med morens aske i bagasjen, siden hennes siste ønske var å se havet. Vincents kvinnelige terapeut og hans selvopptatte politikerfar tar opp jakten.  

«Vincent vil ha(v)» er en merkelig (jeg holdt på å si fremmedkulturell) komedie med en stor dose menneskelighet. Den norske tittelen, derimot, er en blanding av kjemisk formel og VG-overskrift. Jeg foreslår «På tur med tourettes».