Europas fremste forsker på høyreekstremisme tror ikke Anders Behring Breivik var tilknyttet den høyreekstreme subkulturen i Europa.

Tips oss 2400
- Jeg kan ikke forklare dette. Dette er ett individ sin beslutning og kan bare forklares av en psykolog. Jeg ser på angrepene som et nytt i en rekke av sporadiske, høyreekstreme angrep der terrorister som er ensomme ulver står bak. Disse opererer stort sett utenfor den bredere, høyreekstreme subkulturen og påvirker den ikke mye, sier Cas Mudde til Dagbladet.

Den nederlandske forskeren har jobbet med den ekstreme høyrefløyen i Europa siden 1990, og er en av de få som kjenner det forholdsvis nye, islamofobe miljøet godt.

- Ser du noen lenker til høyreekstreme organisasjoner i Europa og Nederland?

- Nei, som dere har jeg sett rapporter i media om personlige kontakter, men jeg ser ikke noe bevis på institusjonelle kontakter eller et europeisk nettverk av høyreekstreme terrorister. Jeg har stor tiltro til den tyske etterretningstjenesten, og de avviser at det finnes et slikt terrornettverk, sier Mudde, som ikke hadde hørt om Breivik før 22. juli.

Han sier at anti-muslimske holdninger er svært vanlige i Europa, mens den antimuslimske «bevegelsen» fortsatt bare er et fenomen på den radikale høyresiden.

- Høyreradikale partier har tatt opp dette temaet med stor intensitet etter 9/11, integrert det i deres bredere, «urbefolknings»-agenda og brukt islamfrykten for å bryte gjennom tabuet rundt etnisk nasjonalisme. Dette var spesielt sterkt i Nord-Europa, som jeg har skrevet om i Open Democracy for en stund siden. I tillegg har noen høyreradikale politikere forsøkt å bruke islamofobi til å starte en pan-europeisk bevegelse, slik som Stopp islamiseringen av Europa (SIOE), som så langt har forblitt marginal. Dette står skarp kontrast til USA, hvor islamofobien kommer fra folk som er tett knyttet til Det republikanske partiet og skriver i vanlige medier som The Weekly Standard, Wall Street Journal og Washington Times, sier Mudde, som nevner amerikanske skribenter som Bruce Bawer, Robert Spencer, Pamela Geller, Daniel Pipes, samt godt kjente forskere som Bernard Lewis og Walter Laqueur.

- Hvilke organisasjoner er mest aktive i Europa?

  • - Det er partier som det franske Front National, det østerriske FPÖ, Dansk folkeparti, nederlandske PVV, belgisk VB. FPÖ og VB forsøker alltid å knytte til seg europeiske kontakter. Når det gjelder Stopp islamiseringen av Europa og den anti-muslimske bevegelsen, er det lokale tyske partier pro Köln svært aktive, det samme gjelder krefter i og rundt Dansk Folkeparti. Isolert fra disse tradisjonelle, radikale kreftene opererer Geert Wilders fra PVV, som avviser bånd til parti som FN og VB, og har tette bånd til konservative politikere og aktivister i USA og Israel. 
  • - Hva med norske organisasjoner, kjenner du til noen?

  • - Nei, Fremskrittspartiet spiller en svært liten rolle på den europeiske, radikale høyresiden og pleier å avvise alle slike kontakter. Jeg vet at det har vært avskallinger fra partiet, men disse grupperingene ser ut til å være små og irrelevante i Norge og Europa.

- Hvem er de farligste og mest ekstreme organisasjonene?

- Fare finnes i mange former. Det er klart at Breivik har vært farligere enn al-Qaida i Europa, når man ser på hvor mange som ble drept. Ingen annen organisasjon har vært involvert i drap, men noen har vært involvert i sporadisk vold, som English Defence League, sier Mudde.

Han legger til at politiske partier gjerne er ikke-voldelige, men at de kan skape et intolerant klima og får endret lover som underminerer minoriteters beskyttelse.

- I den forstand er partier som DFP og PVV mest farlige, fordi de har innflytelse, sier Mudde, som avviser at trenden viser at høyreradikale partier har vokst i oppslutning i den siste tida. Mange partier, som VB og PRM i Romania sliter, andre holder seg stabile, mens partier som Jobbik i Ungarn og nederlandske PVV plutselig har dukket opp. Mudde har ikke registrert økning i aktiviteten på utsiden av partifloraen.

- Unntaket er English Defence League, men det gjenstår å se hvor relevant de blir. Alle forsøk på å knytte bånd til andre land har vært mislykket, bare små grupper dukket opp på anti-islamske demonstrasjoner mot moskeer, tyrkisk medlemskap i EU også videre, avslutter Mudde.