Materialet gruppen har fått tilgang til har de gitt til frilansjournalist Kjetil Stormark. Han har, på oppdrag for Magasinet Plot, fulgt det norske og det internasjonale hackemiljøet siden begynnelsen av april. I den siste utgaven av magasinet, forteller initiativtakeren til hackergruppen, 17 år gamle «Fredrik», sin historie.

Lørdag ettermiddag klokka 14.00 overga Stormark materialet til politiet, etter ønske fra hackerne.

- Jeg har overlevert alt materialet jeg har fått fra Noria. Materialet jeg har fått tilgang til er av en så sensitiv art at det er uforsvarlig å omtale det nå, sier Stormark.

Ukjente hackere

Han forteller at det var naturlig for gruppa å bruke en mellommann på grunn av faren for å bli identifisert. Stormark mener medlemmene ikke er kjent for politiet.

«Fredrik» er en av landets fremste datahackere.

- Jeg var tydelig på å ikke oppgi identiteten til mine kilder og politiet forsøkte ikke å utfordre meg på kildevernet, sier han.

Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby vil ikke kommentere om politiet kjenner til at e-postkontoen til Behring Breivik er hacket eller om politiet har fått tilgang til informasjonen.

- Hvordan forholder politiet seg til bevis som kan være framskaffet på ulovlig vis?

- Det er adgang til å gjøre det, men jeg kan ikke gå i detalj på det, sier Kraby.

Bistår etterforskning

Stormark mener motivasjonen til gruppa utelukkende er å hjelpe politiet.

- De er dypt berørt og engasjert etter terrorangrepet og har forsøkt å bruke sin kunnskap slik at politiets etterforskning kan gå raskere, sier han.

Han er imponert over kunnskapen til ungdommene og mener de viser samfunnsansvar ved å overgi denne informasjonen.

- Vi ikke har sett slike handlinger tidligere i hackemiljøet. De kaller seg selv aktivister og er unge mennesker som ønsker å bidra til et bedre samfunn. De fortjener å bli tatt på alvor, sier han videre.

- Informasjonen jeg sitter på vil blir omtalt helt eller delvis i en dokumentarbok om terrorangrepet 22. juli. Den vil bli gitt ut på Kagge forlag seinere i høst.

Noria består av rundt åtte personer og viser sin misnøye med politiske vedtak ved såkalte tjenesteangrep. De mener de kjemper for ytringsfrihet, mot diktaturer i Midtøsten og forslag som datalagringsdirektivet.