Veronica Maggio står for ett av årets hittil beste popalbum. «Satan I Gatan» er både smart, røft og sårt, og mer en god nok grunn til å ha visse forventninger til svenskens opptreden på i Middelalderparken.

For å si det enkelt: Hun innfridde ikke.

Allerede fra åpningslåta, tittelsporet fra siste album, var det klart at Maggio ikke hadde sin beste dag på jobben. Hun virket uengasjert, og sliten, og fikk heller ikke noe særlig drahjelp fra et nokså kjedelig band.

Det bedret seg heller ikke noe særlig utover konserten. Artisten virket direkte usikker på det regnvåte publikummet, hoftevrikkene og hånden som ustanselig gled gjennom håret så innstuderte ut, og låtene hørtes uten unntak kjipere ut enn på album. Det utvikler seg rett og slett til en ganske kjedelig konsert. 

Ved noen få anledninger maktet Maggio å skape en viss stemning blant publikum - som med «Alla mine låtar» og «Mitt hjärta blöder» - men den skle fort ut i søla. «17 år» burde vært en sikker vinner for oslopublikummet, men det var rett og slett ikke dagen. 

Avslutningsrekka «Måndagsbarn», «Stopp» og «Jag kommer» er sterke nok låter til å løfte helhetsinntrykket noe, men man satt likevel igjen med å ha fått dårlig uttelling for låtmaterialet.

Bedre lykke neste gang.