Black Hawk Down-syndromet herjer amerikansk utenrikspolitikk.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
PREGET: Tidligere amerikanske fadeser i Afrika, med «Black Hawk Down»-hendelsen i Mogadishu i spissen, preger amerikansk utenrikspolitikk. Foto: fra filmen «Black Hawk Down» av Ridley Scott

PREGET: Tidligere amerikanske fadeser i Afrika, med «Black Hawk Down»-hendelsen i Mogadishu i spissen, preger amerikansk utenrikspolitikk. Foto: fra filmen «Black Hawk Down» av Ridley Scott

SENDER IKKE SOLDATER: Johnnie Carson i amerikansk UD gjør det klart at det ikke er aktuelt med amerikanske soldater i Somalia. Foto: Chip Somodevilla/Getty Images/AFP/Scanpix

SENDER IKKE SOLDATER: Johnnie Carson i amerikansk UD gjør det klart at det ikke er aktuelt med amerikanske soldater i Somalia. Foto: Chip Somodevilla/Getty Images/AFP/Scanpix

(Dagbladet): 18 amerikanske elitesoldater ble slaktet og stilt ut av somalisk gerilja i den berømte og filmatiserte episoden, der amerikanerene trodde de bare skulle utføre et rutineoppdrag. Oppdraget var den direkte årsaken til at tidligere president Bill Clinton ikke ville gripe inn under folkemordet i Rwanda. Afrika-skrekken hadde fått feste.

Og slik formulerer nå Johnnie Carson, Afrika-ansvarlig i amerikansk UD, Barack Obamas Somalia-strategi overfor New York Times:

- Vi vil ikke ha noen amerikanske fotspor, og ikke en eneste støvel på bakken (i Somalia).

I stedet stoler USA på private leiesoldater, i tillegg til de ofte skakkjørte afrikanske styrkene som utgjør det militære bidraget til Den afrikanske union.

Domfelt

en pressebrief hos UD i mars i fjor formulerte Carson seg slik:

- Vi har ikke, og vil ikke, gi direkte støtte til noen militæroffensiv. Det er intet ønske om å amerikanisere konflikten i Somalia.

Da kan i stedet de private gjøre jobben. New York Times bruker franskmannen Richard Rouget som eksempel. 51-åringen har flere års erfaring fra den franske hæren, men jobber nå for det private leiesoldatselskapet Bancroft Global Development.  

Rouget har tidligere kommandert en gruppe utenlandske soldater under borgerkrigen i Elfenbenskysten i 2003 og jobbet som livvakt for presidenten på Komoros-øyene, er blitt dømt i Sør-Afrika for å selge militære tjenester — være leiesoldat.  

Nå er det folk som Rouget som fronter USA i Somalia, der FN har erklært hungersnød og et stabilt styre ikke har vært på plass på 20 år.

Amerikanske penger

Bancroft er et av selskapene som finansieres av USA. Til tross for Carsons erklæring om at USA ikke vil ha noen rolle i konflikten, er det med amerikanske penger at Uganda og Burundi - som offisielt står som oppdragsgiver for selskapet - kan finansiere Bancroft.

De to landene har så langt brukt sju millioner dollar - drøyt 40 millioner kroner - fra amerikansk UD på Bancroft.

Selskapet skal også ha skandinaviske ansatte, i tillegg til franskmenn og sørafrikanere. Totalt har selskapet omkring 40 mann i Mogadishu.

Selskapet trener opp lokale soldater, og er selv i livsfare hver eneste dag.

- Vi gjør en jungelhær om til soldater egnet for strid i tettbebygd område. Gi meg noen pick-uper med våpen og noen krigere, så er jeg fornøyd, sier Richard Rouget, som selv ble skadd i kamp denne uka.

CIA

Samtidig erkjenner USA faremomentet al-Shabaab.

Gruppa skal ha nære bånd til al-Qaida, og omtales ofte som al-Qaidas afrikanske fløy. Al-Shabaab er oppført på amerikansk UDs liste over terrorgrupper.

Det gjør at CIA fortsatt opprettholder en stor kontigent i Somalia. CIA-hovedkvarteret på flyplassen i Mogadishu kalles ifølge New York Times bare for Det rosa huset eller Guantanamo — førstnevnte grunnet husets farge, sistnevnte grunnet frykten og hatet mot USA.  

Pentagon, som i flere år har brukt ubemannede droner mot al-Shabaab, har også godkjent at afrikanske styrker i Somalia får bruke amerikanske våpen verdt 330 millioner kroner.  

Men amerikanske soldater, det får de ikke.

 
Kommentarer levert av Disqus