- Opptøyene i England er del av en generell tendens i de industrielle land hvor de sosiale forskjellen er store, sier Nils Christie, professor i kriminologi.

Kriminologen mener at samfunn med store sosiale forskjeller etter hvert vil komme i trøbbel.
 
- Vi har allerede hatt opptøyer i Frankrike, og vi har sett mindre tilløp i flere andre land, sier Christie.

Vrangforestillinger

Han peker på at det er dannet vrangforestillinger om at alle kan oppnå et liv i velstand, mens det i realiteten ikke er mulig for mange av ungdommene fra arbeiderklassen.  

- Ungdommene blir gitt en forestilling om at livets formål er suksess. God lønn, stort hus og landsted, men så blir arbeiderklasseungdommene stengt ute.

- Ungdommene som plyndrer føler seg sannsynligvis sviktet av samfunnet, forklarer Christie.

Stor arbeidsledighet

Christie forteller at det er skapt et bilde hvor det tilsynelatende er opp til ungdommene selv å styre sin skjebne, mens det i virkeligheten viser seg at det ikke er det.  

- Det er forståelig at arbeiderklasseungdommene blir fortvilet når de blir fortalt at de kan nå velstand gjennom utdanning, men så viser det seg at det ikke er mulig, blant annet på grunn av et arbeidsmarked som ikke tar dem i mot.  

En del av grunnen tror han er at skolesystemet er lagt opp for middelklassen og at det gjør at arbeiderklasseungdommene blir stående igjen med skrøpeligheter og dårlige karakterer.  

- Skolesystemet prøver å gjøre det til ungdommenes skyld. Men sannheten er at arbeiderklassen ikke passer i det skolesystemet som eksisterer i dag og det gjør at de blir frustrerte og lei seg. Ungdommene bør politiseres i stedet for å kriminaliseres. De som kunne blitt politiske aktive har blitt skolemessige tapere. 

En undersøkelse fra i fjor slår fast at én av fem engelske elever er funksjonelle analfabeter når de går ut av skolen. I sin forklaring av ungdommenes adferd nevner kriminologen den kjente franske sosiologen Pierre Bourdieu og hans stige som ikke fører noe sted.  

- Ungdom med utdanning som ikke får jobb blir stående å stampe. Jeg pleier å si at det var lettere å være ung arbeiderklassemann i mellomkrigstiden enn det er i dag. Det var også mye fattigdom, men det var letter å bli klassebevisst.
   

Massehysteri

Christie nevner massehysteri når han prøver å forklare hvorfor tilsynelatende normale ungdommer sloss mot politiet og plyndrer i Englands gater.  

- De er rammet av et massehysteri og det er nok lett å bli revet med. Det er sannsynlig at det er mange som vil angre bittert når de kommer til seg selv.  

Gjengmedlemmer som Dagbladet har møtt i London forteller at de får et kick av å slåss mot politiet.   

- Opptøyene i Manchester og andre byer har ingenting med drapet som utløste uroen i London. Årsaken til at dette har fortsatt er at vi skjønte at vi faktisk kunne vinne over politiet på gata. Jeg synes plyndringen av butikker og brannpåsettelse er en uting. Men det å jage poltiet, det er der spenningen ligger, sier James (19) til Dagbladet.  

- Politiet "kødder" med oss

James og hans to venner er kledd i svarte hettegensere og caps, med tydelige tatoveringer på armene og halsen.  

- Politiet kødder med oss hver dag. Spesielt når man ser ut sånn som oss. Svarte gutter som holder sammen, fortsetter nittenåringen som sier at han flere ganger har fått juling av politifolk uten grunn.

- På TV er de verdens snilleste og skal løse problemene i London. Virkeligheten bak i en politivogn er en helt annen. Da slår de, hevder James.

- Løsningen er samtaler mellom partene

For å komme til en løsning mellom de frustrerte ungdommene og samfunnet tror Christie at det er viktig å vise at det finnes andre veier og at ungdommene må bli hørt.  

- Samtaler er nok den lykkelige løsningen. Politiet og politikerne må kommer ungdommene i møte.