Det er ikke ofte at publikum hoier på mer etter en samtidsmusikkonsert. I går skjedde det.
KONSERT
- Artist: Jon Balke m/fl: «Magnetic Book»
- Hvor: Oslo Jazzfestival, Kulturkirken Jakob
- Tilskuere: 250
UNIK: Per Jørgensens unike vokal bidro sterk til å gjøre «Magnetic Book»-konserten under Oslo Jazzfestival sensasjonelt bra. I bakgrunnen Bjørn Kjellemyr, superbassist med repertoar fra jazz og rock til barokk. FOTO: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
KONSERT: Jon Balke (56) har i mange år vært ikke bare en av landets fineste og mest originale jazzpianister, men også en særs kreativ og produktiv samtidskomponist.
Med sine egne ensembler - Magnetic North Orchestra, Batagraf etc - har han fått anledning til å framføre og spille inn en del av musikken sin, og i går avsluttet han en kort turné med prosjektet «Magnetic Book», en form for musikalsk oppsummering av ensembleprosjektene siden tidlig 1990-tall.
Det skjedde i Kulturkirken Jakob i regi av Oslo Jazzfestival, med Balke ved pianoet sammen med Håvard Lund (klarinetter), Per Jørgensen (trompet, vokal, perkusjon), Bjørn Kjellemyr (kontrabass), Helge Norbakken (perkusjon) og (barokk)fiolinisten Bjarte Eike i spissen for ni strykere fra Landsdelsmusikerne i Nord-Norge.
Men snarere enn et møte mellom en jazzkvintett og et kammerorkester fortonte konserten seg som en organisk fullmoden musikkfrukt: Sprutfull av saft og spenst, rik på både bitre og søte smaker og så besettende god at du bare vil ha mer, mer, mer....
Plassen tillater ikke lange utdypinger, men la det være sagt at der så mye av norsk samtidsmusikk i dag låter akademiflinkt vanskelig og selvopptatt kjedelig i mitt ikke-spesialiserte øre, bød Balke & Co på abstraksjoner fulle av liv og sjel, mangefargede klangvever med gnistrende sololinjer, beats og groover, Per Jørgensens stadig like utrolige vokalbruk, frapperende perkusjonskor og stille partier som lot til å speile et halvt tusen års harmonisk skjønnhet.
Om fraværet av statisk tomgang skyldtes jazzmusiker-Balkes aversjon mot formålsløs liring, aner jeg ikke, men musikken slapp aldri taket i henvendelsen og i en periode låt hele kostebinderiet som et maxi-JøKleBa eller Thelonious Monk på nachspiel med verdens hippeste kammerorkester.
Mer synes jeg det er vanskelig å forlange av en konsert, uansett hva slags festival eller sjanger den tilhører.
PS: Hallo, programutvalgene i landets symfoniorkestre: Det var Dudamel-tilstander blant publikum etter konserten. Sjekk «Magnetic Book» når albumet kommer på ECM neste år. Eller før.
Med sine egne ensembler - Magnetic North Orchestra, Batagraf etc - har han fått anledning til å framføre og spille inn en del av musikken sin, og i går avsluttet han en kort turné med prosjektet «Magnetic Book», en form for musikalsk oppsummering av ensembleprosjektene siden tidlig 1990-tall.
Organisk
Det skjedde i Kulturkirken Jakob i regi av Oslo Jazzfestival, med Balke ved pianoet sammen med Håvard Lund (klarinetter), Per Jørgensen (trompet, vokal, perkusjon), Bjørn Kjellemyr (kontrabass), Helge Norbakken (perkusjon) og (barokk)fiolinisten Bjarte Eike i spissen for ni strykere fra Landsdelsmusikerne i Nord-Norge.
Men snarere enn et møte mellom en jazzkvintett og et kammerorkester fortonte konserten seg som en organisk fullmoden musikkfrukt: Sprutfull av saft og spenst, rik på både bitre og søte smaker og så besettende god at du bare vil ha mer, mer, mer....
Liv & sjel
Plassen tillater ikke lange utdypinger, men la det være sagt at der så mye av norsk samtidsmusikk i dag låter akademiflinkt vanskelig og selvopptatt kjedelig i mitt ikke-spesialiserte øre, bød Balke & Co på abstraksjoner fulle av liv og sjel, mangefargede klangvever med gnistrende sololinjer, beats og groover, Per Jørgensens stadig like utrolige vokalbruk, frapperende perkusjonskor og stille partier som lot til å speile et halvt tusen års harmonisk skjønnhet.
Om fraværet av statisk tomgang skyldtes jazzmusiker-Balkes aversjon mot formålsløs liring, aner jeg ikke, men musikken slapp aldri taket i henvendelsen og i en periode låt hele kostebinderiet som et maxi-JøKleBa eller Thelonious Monk på nachspiel med verdens hippeste kammerorkester.
Mer synes jeg det er vanskelig å forlange av en konsert, uansett hva slags festival eller sjanger den tilhører.
PS: Hallo, programutvalgene i landets symfoniorkestre: Det var Dudamel-tilstander blant publikum etter konserten. Sjekk «Magnetic Book» når albumet kommer på ECM neste år. Eller før.
