INNLEGG:

Kjære Jesper Juul.

Jeg ber om at du skriver noen betraktninger angående incest og problematikken rundt det. Selv er jeg mor til ei jente som har vært utsatt for overgrep av sin far, og hun har gått til behandling i lang tid nå. Det er trolig snakk om grove overgrep. Jeg ser daglig konsekvensene av det hun har vært utsatt for, men hun er ei ressurssterk jente, og hun viser ikke sine problemer til hvem som helst. Hvis hun viser andre noe, er det bare små ting som alltid kan forklares med andre ting, for eksempel «spist litt for mye», «rakk ikke å gå på do fordi hun hadde det så kjekt». Barn gjør så mange rare ting. Hun lever litt i sin egen verden. Historien er lang som flere vonde år. Jenta er under 10 år gammel, og det er ikke slik at hun og jeg kan snakke om hennes opplevelser i klar tekst.

Likevel er det noe som forundrer meg, som jeg for så vidt har begynt å forstå (jeg går i behandling selv): det er det faktum at når hun treffer sin far, så framstår hun som glad for å treffe ham. Det er kos og klem, og faren strekker armene sine ut for å klemme. Problemene viser seg først etter at han har gått, eller noen timer
etter møtet. Jeg har vel fått en viss forståelse for at dette har med kompleksiteten rundt overgrep i nære relasjoner å gjøre.

Likevel var akkurat dette momentet en av de viktigste årsakene til at det tok så lang tid for meg å undersøke mine bekymringer angående relasjonen mellom min datter og faren. «Det kan da ikke være så ille når hun er glad for å se ham?» Selv har jeg alltid vært interessert i relasjoner, personlige forhold, personlighet, og så videre. Og jeg har alltid tenkt at jeg er relativt oppegående når det gjelder å forstå i alle fall det viktigste verdigrunnlaget til mennesker jeg omgås, men det jeg er oppe i nå har ført til at jeg har måttet revurdere min kapasitet når det gjelder å forstå mennesker rundt meg. Å måtte ta innover seg at faren til min datter har sett på henne med helt andre øyne enn det jeg har, har vært beintøft. At til tross for kos og klem, smil og pene gaver, så er denne mannen farlig for min datter, noe jenta ikke fullt ut forstår selv. I alle fall ikke ennå.

SVAR:

Små barn har 290 prosent tillit til deres foreldre, så når en av dem praktiserer seksuelt misbruk og samtidig hevder at dette er «fordi pappa elsker deg så høyt», så undertrykker de fleste barn sine egne følelser og instinkter og tror fullt og fast på at dette er kjærlighet. Dette er hovedårsaken til at så mange ofre for overgrep selv blir overgripere når de blir voksne. Dermed speiler de et generelt fenomen, nemlig at det er nettopp det vi som barn lærer i vår oppvekstfamilie: hvordan omsette kjærlige følelser til kjærlige handlinger.

Denne tilbøyeligheten til å kopiere våre foreldre - uansett om vi har gode eller onde minner - er en av de eksistensielle utfordringene ved å bli foreldre, med mindre man har sine foreldre som lysende forbilder.

Det er blant annet derfor det er viktig at barn som har vært ofre for overgrep får tilbud om behandling - altså at risikoen for gjentakelse minskes. Og selvfølgelig at de får mulighet for å komme i kontakt med egne følelser, tanker og opplevelser og får disse bearbeidet sammen med en nøytral voksen som de har tillit til.

En del barn reagerer på overgrep ved å «gå ut av kroppen» mens overgrepet står på, og dermed unngår de kontakten med egne følelser. En genial overlevelsesstrategi i øyeblikket, men også en strategi de ofte kommer til å betale dyrt for seinere i livet, når det blir viktig å ha tilgang til sine følelser og herunder sin seksualitet.

Din datter elsker sin far ubetinget og er neppe gammel nok til å delta i den moralske fordømmelsen av ham. Det som er helt avgjørende for hennes framtid som menneske og som kvinne, er at hennes far vedgår sin skyld. Gjør han ikke det, belaster han sin datter med en ofte livslang byrde av skyldfølelse, som selv de dyktigste terapeuter har vanskelig ved å hjelpe henne ut av.

En av dine aller viktigste funksjoner blir å holde fokus på alt det andre hun også er - utover å være offer for sin pappa. Jo bedre det lykkes for deg, jo mer åpent vil dere i etterkant kunne snakke om det som har skjedd, og dermed også om dine tanker og følelser, som hun etter hvert vil begynne å spørre seg selv om, og som hennes terapeut av gode grunner ikke kan hjelpe henne med. •


SKRIV TIL JESPER: Vil du dele din historie og få svar fra Jesper Juul, send e-post til jesper.juul@dagbladet.no