(Dagbladet:) - Rent ubevisst er alle mennene jeg skildrer basert på Donad Duck. Helter i knestående, den ene mot de mange, men som igjen og igjen prøver på det umulige.
Det skriver forfatter Levi Henriksen.

Han er en av ni kjente fjes som forteller hva de har lært av å lese Donald i den rykende ferske utgaven av Donald Duck Glupingspesial.

Hva har du lært av å lese Donald? Diskutér under!

Direkte inspirert

Forfatter Levi Henriksen skriver at han som forfatter står i gjeld til Donald-illustratør og -forfatter Carl Barks når det gjelder måten å fortelle historier på.
Henriksen, som i 2004 fikk bokhandlerprisen for "Snø vil falle over snø som har falt", skriver at han hadde i tankene da han skrev boka:

- Jeg var helt klart inspirert av Carl Barks sin måte å bruke vinteren på i Donald-historiene "Frosset gull" og ikke minst "Isbaderen", som kanskje er den mest sanselige beskriving av snø som jeg har lest i noen litteratur, skriver Henriksen.

Lærte verdenslitteratur

Forfatter Johan Harstad berømmer Donald-universets utallige referanser til annen litteratur.
- Disneyfiseringen av verdenslitteraturen fungerte som en inngang til litteratur jeg ellers ikke ville blitt kjent med på ti år.

- Da professor Ditt eller Datt foreleste om Tostoj og Dostojevskij og russisk litteratur på grunnfag i litteraturvitenskap, satt jeg og så for meg ender i de fleste rollene, skriver Johan Harstad.

- Den dag i dag kan jeg se for meg hvordan Ole, Dole og Doffen løper over hustak i Paris i den alternative varianten av Hugos "De elendige", skriver han, som eksempel på kulturell intertekstualitet i Donald.

- Petter Smart som nerdeideal

Astrofysiker Eirik Newth vokste opp i et "donald-boikottende hjem", men klarte likevel å lese nok til å finne et forbilde i Petter Smart.
- Han passet godt for en som var interessert i vitenskap. Jeg likte at han ikke var den onde vitenskapsmannen som har vært typisk siden Frankensteins dager. Istedet var han et morsomt og grunnleggende posititvt nerdeideal, skriver han.

- Det betydde mye for alle oss som var nerder før ordet var kjent i Norge, og lenge før Bill Gates viste oss at stereotypiske nerder med tjukke briller og potteklipp kunne erobre verden.

- Lærdom i kapitalisme

Ådne Søndrål er inspirert av Donald Ducks pågangsmot.
- Han fir aldri opp. Det er kanskje den viktigste egenskapen som finnes, skriver Søndrål.
Han husker spesielt godt en historie der Skrue deler ut pengene sine til alle innbyggerne i Andeby.
- Alle handler som gale, og det er går ikke lenge før Skrue har tjent tilbake alle pengene sine. Dette er jo en lærdom i kapitalisme, sier han.

Lærte geografi

Forfatter og språkviter Helene Uri forteller at hun lærte en rekke geografiske navn, og også stereotypiske forestillinger om andre nasjoner, som for eksempel franskmenn med stripete genser og loff under armen.

- Jeg tror også jeg hørte om Mona Lisa første gang i Donald. I alle fall var det slik at da jeg som syttenåring for første gang stod i Louvre og så henne, hadde jeg en Disney-versjon i hodet, skriver Uri.

Irriterte seg over Donald

Rune Larsen forteller at han alltid har vært fascinert av Donalds optimisme og evne til å dagdrømme seg vekk-

- Men på 60-tallet irriterte det meg at at Donald var en lite klassebevisst arbeider, som lot seg bruke av storkapitalen representert ved Onkel Skrue, forteller Rune Larsen.

Også kunnskapsminister Kristin Halvorsen, professor Thomas Hylland Eriksen, journalist Mala Wang-Naveen og tidligere skøyteløper Ådne Søndrål fortelle hva de har lært.


Hva har du lært av å lese Donald Duck?