Ei hytte på Onsøy har terasse av norsk furu, men er likevel hard som teak og helt vedlikeholdsfri.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Slik lages kebony
• En ny teknologi endrer egenskapene til bærekraftige tresorter som lønn og furu.
• Ved såkalt «kebonering» impregneres treet med et uttrekk av bioavfall fra sukkerproduksjon.
• Prosessen forurenser ikke og inneholder ikke giftstoffer.
• Ved kebonering blir celleveggene i trecellene tykkere slik at treet får tilsvarende egenskaper som teak, merbau og lerk. Prosessen tar omtrent to døgn.
• Les mer på www.kebony.com
• Ved såkalt «kebonering» impregneres treet med et uttrekk av bioavfall fra sukkerproduksjon.
• Prosessen forurenser ikke og inneholder ikke giftstoffer.
• Ved kebonering blir celleveggene i trecellene tykkere slik at treet får tilsvarende egenskaper som teak, merbau og lerk. Prosessen tar omtrent to døgn.
• Les mer på www.kebony.com
Mye ros, lite penger
• Kebonyfabrikken i Skien har, som annen grønn industri i Norge, slitt med høye utviklingskostnader.
• Fabrikken, med en kapasitet på 25.000 m³ årlig, har gått med underskudd til nå. Men doblet salget i 2010 fra året før. Øker også i år.
• Fått flere utmerkelser som miljøalternativ til tropisk- og trykkimpregnert treverk. Brukes til terrasser, brygger, båtdekk, kledning, møbler og interiør.
• Lanseres nå i bl.a. Danmark,Tyskland, Portugal og Italia.
• Fabrikken, med en kapasitet på 25.000 m³ årlig, har gått med underskudd til nå. Men doblet salget i 2010 fra året før. Øker også i år.
• Fått flere utmerkelser som miljøalternativ til tropisk- og trykkimpregnert treverk. Brukes til terrasser, brygger, båtdekk, kledning, møbler og interiør.
• Lanseres nå i bl.a. Danmark,Tyskland, Portugal og Italia.
Impregneringsmetoder
• Kebony: Impregnert tre. Furu og lønn keboneres. Holder lenge og trenger ikke vedlikehold. Har en gyllen brunfarge som gråner. Brukes inn-og utvendig. Svanemerket.
• Termo-varmebehandlet: Ikke tilført kjemikalier. Bøk, ask, osp, bjørk, furu og gran varmebehandles. Varierende bruksområde avheng av treslag. Best i ikke-bærende konstruksjoner. Billigere enn Kebony.
• Trykkimpregnert: Ulike treslag brukes. Trykkimpregnert trevirke ikke er forbudt generelt. Tungmetaller som før ble brukt, blant annet krom og arsen er nå forbudt. Trykkimpregnering med kobber fremdeles tillatt. Billigste variant, men må tørkes, deretter behandles og vedlikeholdes med olje, maling eller beis.
• Termo-varmebehandlet: Ikke tilført kjemikalier. Bøk, ask, osp, bjørk, furu og gran varmebehandles. Varierende bruksområde avheng av treslag. Best i ikke-bærende konstruksjoner. Billigere enn Kebony.
• Trykkimpregnert: Ulike treslag brukes. Trykkimpregnert trevirke ikke er forbudt generelt. Tungmetaller som før ble brukt, blant annet krom og arsen er nå forbudt. Trykkimpregnering med kobber fremdeles tillatt. Billigste variant, men må tørkes, deretter behandles og vedlikeholdes med olje, maling eller beis.
Det du tror er ubehandlet teak kan like gjerne være furu. Hardheten er den samme, utseendet likt. Forskjellen er at Kebony er resultat av forskning og aldri har vært i tropene.
Bak står internasjonale forskere og en liten fabrikk i Skien. To dagers såkalt «kebonering» gjør tresorter som furu og lønn harde, stabile og motstandsdyktige mot råte. Miljøbevegelsen klapper, arkitektene heier og designere som Philippe Starck kaster seg over det. Neste måned slår Armani til med 1600 kvadratmeter Kebonyterrasse i sitt nye bygg i Milano.
Kanskje er det første gang du hører om Kebony, men hundrevis av terrasser og båtdekk, skoler, barnehager, hoteller og boliger er på noen få år oppført helt eller delvis i «det nye treet». Det har gitt miljøpriser i fleng, men lite penger i kassa. Nå øker salget.
- Det ser veldig lovende ut akkurat nå, sier markedsdirektør Jan Terje Nielsen.
- Dere må nesten ta av dere på beina. Vi ante ikke at terrassen skulle bli så god å gå på, sier Cecilie Krokeide og ønsker velkommen til hytta i skjærgården utenfor Fredrikstad. Her er både terrassen og kledningen av hytta i Kebony.
Sammen med ektemannen Atle, et vennepar og til sammen seks barn eier hun feriestedet som for få år siden var en rød 70-tallshytte mellom trærne i skogen. I forfjor startet de, i fjor var de ferdige; 15 nye kvadratmeter, nytt anneks, ny kledning og ny, stor terrasse har forandret hytta helt.
- Vi bestemte oss for store vinduer med aluminium på utsida. Det synes vi kler hytta, sier Atle Krokeide og peker mot hytteveggen som har fått kebonert norsk furu på utsida, mens den teakliknende terrassen er laget av Kebony SYP, Southern Yellow Pine.
Arkitekten deres var begeistret. I tillegg fikk de materialet anbefalt fra venner. Prisen var høy, men vissheten om at treverket ikke trengte vedlikehold gjorde utslaget.
- Ingen av oss hadde lyst til å bruke hyttedager på å olje og beise. Med Kebony lever terrassen og hytteveggen sitt eget liv, sier Atle, som synes det er rart at ikke enda flere kjenner til materialet.
De synes Kebony passer det røffe kystlandskapet. Allerede nå er treverket begynt å bli grått og hytta glir ubemerket inn i naturen.
Terrassebordene er brede og festet med beslag anbefalt av fabrikken. Det angrer de ikke på.
- Med dette systemet bare klikkes treverket på plass. Dermed slipper man skruer og hull, sier Cecilie som også liker at terrassebordene har riller på toppen.
- Vi var usikre på rillene i begynnelsen. Nå liker vi dem kjempegodt. Og så er de altså veldig gode å gå på!
Kebony er blitt kalt alt fra «norsk revolusjon» til «internasjonalt miljøeventyr» siden prøveproduksjonen startet i 2003. 700 artikler og medieinnslag er laget og bedriften ble i fjor trukket fram som en av Europas 25 mest kreative bedrifter av CNBC. Omtrent samtidig vant hagearkitekten Darren Saines sølv med hagen "Kebony - Naturally Norway" på verdens mest prestisjefylte hagedesignkonkurranse, Chelsea Flower Show, i London.
- Alt dette betyr enormt mye for oss, sier Nielsen, som selv fikk hilse på dronning Elisabeth under prisutdelingen.
Ideen til Kebony ble født da trykkimpregnert treverk med krom og arsen ble forbudt. Det gjaldt å finne en erstatning for giftstoffene.
- Kebony er et eksempel på at strenge miljøkrav kan gi innovasjon, sier Isak Oksvold, miljøansvarlig i Aspelin Ramm. Selskapet står blant annet bak utviklingen av Vulkan på Grünerløkka, hvor det nye Bellonahuset, en mathall og et miljøvennlig hotell inngår.
Kebony lages også ved impregnering og herding, men i stedet for kobber brukes alkohol fra planteavfall, som regel sukkerroer.
- Prosessen kan høres enkel ut, men er komplisert. 12- 13 års arbeid ligger bak. Forskning og utvikling har skjedd både i Norge, Sverige og Canada. I tillegg kommer samarbeid med institutter og universiteter i Nederland, USA og Sør-Afrika, sier markedsdirektør Jan Terje Nielsen i Kebony
Fagrådgiver Karl Kristensen i Bellona mener Kebony «en fantastisk forbedring» i forhold til de produktene vi har hatt til nå. Han tenker særlig på at prosessen skjer uten giftstoffer og ikke etterlater spesialavfall. Bellona hadde Kebonygulv i sitt gamle kontor. Til det nye hovedkvarteret har man valgt Kebony til brua over til området. Materialet løfter estetikken på Vulkan,mener Isak Oksvold i Aspelin Ramm. Men han velger ikke Kebony ukritisk.
- Til takterrassen på Bellonahuset valgte vi heller Lunawood. Det er termobehandlet tre som også er miljøvennlig, bestandig og slitesterkt. I forhold til Kebony var det langt billigere, sier han.
Trelast er blitt en komplisert verden å navigere i, mener Oksvold.
- Valgmulighetene er enorme. Selv vi som arbeider med dette klarer ikke etterprøve miljøegenskapene. For forbrukerne må det være enda vanskeligere. Vår løsning er i størst mulig grad å bruke materialer som har Svanemerket. Det har Kebony.
- I forhold til konvensjonelt, impregnert trevirke er Kebony et svært godt alternativ både når det gjelder kjemikaliebruk og klimaregnskap, sier fagrådgiver Kristian Kruse i stiftelsen Miljømerking. Han var ansvarlig da Kebony ble svanemerket, som du nå finner på 3600 produkter i Norge. Kruse er ikke betenkt over at Kebony frakter restprodukt fra sukkerroer fra den andre siden av jorda for å framstille miljøvennlig treverk i Norge.
- Når vi ser på livssyklusen for Kebony, har ikke denne frakten så mye å si for miljøet, sier han.
Bellona er enig.
- Det kunne være ønskelig om biomassen på sikt kunne være lokalprodusert i Norge, men det er ingen stor sak, sier Karl Kristensen.
Kebony er blitt kalt alt fra «norsk revolusjon» til «internasjonalt miljøeventyr». Minst 700 artikler og medieinnslag er laget om den norske bedriften de siste åra. Markedsdirektør Nielsen kan ramse opp alle som har rost materialet. Øverst på lista troner CNN, BBC, Financial Times og Wallpaper. Men verken rosende omtale, miljøpriser eller sukkerroer kan sukre det økonomiske resultatet: fra 2003 til i fjor hadde Kebony et samlet tap på 200 millioner. I alle de 11 åra selskapet har eksistert er det blitt levert røde tall. Bedriften sier det skyldes investeringer i ny fabrikk og mange år med forskning og utvikling.
- Vi doblet salget i fjor og har økt med 70 prosent i år. Vi åpner i flere nye land og merker stor interesse, sier Nielsen.
På nettstedet byggebolig.no går diskusjonen livlig:
Folk utveksler erfaringer, anbefaler kvaliteter, men mest av alt koker det ned til krone og øre. Er Kebony verdt prisen?
- Ja, sier Nielsen i Kebony.
- Selve keboneringen tar tid og koster penger. Dessuten ligger det mange år med forskning og utvikling bak.
Kebony koster opp mot det dobbelte av vanlig impregnert trevirke. Nielsen mener man tar det igjen fordi Kebony ikke trenger vedlikehold og har lengre varighet.
- Sammenlikner du med produkter som må oljes eller males, blir livsløpøkonomien god, sier han.
Oppsprekking mener han tilhørte en tidlig fase.
- Folk fikk ny vare. Disse problemene er løst nå, sier han.
Trifolia har anlagt hundrevis av hager og jobber både med bedrifter og det offentlige.
Øystein Finsrud, landskapsarkitekt og daglig leder i selskapet Trifolia mener at garantien bare hjelper et stykke på vei.
- Det hjelper lite med nye materialer når man selv må besørge ny, kostbar legging, sier han.
Trifolia har benyttet store mengder av Kebony i sine beskrivelser av prosjekter, og bruker det fortsatt der det er hensiktsmessig.
- Kebony fungerer veldig godt mot råte, men jeg er i tvil om prisen alltid kan forsvares. Det finnes alternativer til Kebony. Termobehandlet trevirke er i mange tilfeller både bedre og billigere, slik vi ser det, sier Finsrud.
Familien Schwabe på Høvik utenfor Oslo hadde trykkimpregnert terrasse, men ønsket noe mer miljøvennlig da huset skulle pusses opp for tre år siden.
- Vi ble fascinert av at Kebony ikke inneholder giftstoffer. Dessuten likte vi godt «teaklook?en», sier Erik Schwabe.
En nabo hadde fått sprekker i sin Kebony, så han ble advart.
- Det var en avveining. Men vi fikk lang garantitid og tok sjansen sier han.
Familiens egne «testkjørere», fire barn i alderen tre til 13 år, fyker rundt på terrassen fra morgen til kveld.
- Treverket får kjørt seg, men vi har verken opplevd sprekker eller oppflising. Jeg mener man trygt kan satse på Kebony, sier han.
tfa@dagbladet.no
Bak står internasjonale forskere og en liten fabrikk i Skien. To dagers såkalt «kebonering» gjør tresorter som furu og lønn harde, stabile og motstandsdyktige mot råte. Miljøbevegelsen klapper, arkitektene heier og designere som Philippe Starck kaster seg over det. Neste måned slår Armani til med 1600 kvadratmeter Kebonyterrasse i sitt nye bygg i Milano.
Kanskje er det første gang du hører om Kebony, men hundrevis av terrasser og båtdekk, skoler, barnehager, hoteller og boliger er på noen få år oppført helt eller delvis i «det nye treet». Det har gitt miljøpriser i fleng, men lite penger i kassa. Nå øker salget.
- Det ser veldig lovende ut akkurat nå, sier markedsdirektør Jan Terje Nielsen.
- Dere må nesten ta av dere på beina. Vi ante ikke at terrassen skulle bli så god å gå på, sier Cecilie Krokeide og ønsker velkommen til hytta i skjærgården utenfor Fredrikstad. Her er både terrassen og kledningen av hytta i Kebony.
Sammen med ektemannen Atle, et vennepar og til sammen seks barn eier hun feriestedet som for få år siden var en rød 70-tallshytte mellom trærne i skogen. I forfjor startet de, i fjor var de ferdige; 15 nye kvadratmeter, nytt anneks, ny kledning og ny, stor terrasse har forandret hytta helt.
- Vi bestemte oss for store vinduer med aluminium på utsida. Det synes vi kler hytta, sier Atle Krokeide og peker mot hytteveggen som har fått kebonert norsk furu på utsida, mens den teakliknende terrassen er laget av Kebony SYP, Southern Yellow Pine.
Arkitekten deres var begeistret. I tillegg fikk de materialet anbefalt fra venner. Prisen var høy, men vissheten om at treverket ikke trengte vedlikehold gjorde utslaget.
- Ingen av oss hadde lyst til å bruke hyttedager på å olje og beise. Med Kebony lever terrassen og hytteveggen sitt eget liv, sier Atle, som synes det er rart at ikke enda flere kjenner til materialet.
De synes Kebony passer det røffe kystlandskapet. Allerede nå er treverket begynt å bli grått og hytta glir ubemerket inn i naturen.
Terrassebordene er brede og festet med beslag anbefalt av fabrikken. Det angrer de ikke på.
- Med dette systemet bare klikkes treverket på plass. Dermed slipper man skruer og hull, sier Cecilie som også liker at terrassebordene har riller på toppen.
- Vi var usikre på rillene i begynnelsen. Nå liker vi dem kjempegodt. Og så er de altså veldig gode å gå på!
Kebony er blitt kalt alt fra «norsk revolusjon» til «internasjonalt miljøeventyr» siden prøveproduksjonen startet i 2003. 700 artikler og medieinnslag er laget og bedriften ble i fjor trukket fram som en av Europas 25 mest kreative bedrifter av CNBC. Omtrent samtidig vant hagearkitekten Darren Saines sølv med hagen "Kebony - Naturally Norway" på verdens mest prestisjefylte hagedesignkonkurranse, Chelsea Flower Show, i London.
- Alt dette betyr enormt mye for oss, sier Nielsen, som selv fikk hilse på dronning Elisabeth under prisutdelingen.
Ideen til Kebony ble født da trykkimpregnert treverk med krom og arsen ble forbudt. Det gjaldt å finne en erstatning for giftstoffene.
- Kebony er et eksempel på at strenge miljøkrav kan gi innovasjon, sier Isak Oksvold, miljøansvarlig i Aspelin Ramm. Selskapet står blant annet bak utviklingen av Vulkan på Grünerløkka, hvor det nye Bellonahuset, en mathall og et miljøvennlig hotell inngår.
Kebony lages også ved impregnering og herding, men i stedet for kobber brukes alkohol fra planteavfall, som regel sukkerroer.
- Prosessen kan høres enkel ut, men er komplisert. 12- 13 års arbeid ligger bak. Forskning og utvikling har skjedd både i Norge, Sverige og Canada. I tillegg kommer samarbeid med institutter og universiteter i Nederland, USA og Sør-Afrika, sier markedsdirektør Jan Terje Nielsen i Kebony
Fagrådgiver Karl Kristensen i Bellona mener Kebony «en fantastisk forbedring» i forhold til de produktene vi har hatt til nå. Han tenker særlig på at prosessen skjer uten giftstoffer og ikke etterlater spesialavfall. Bellona hadde Kebonygulv i sitt gamle kontor. Til det nye hovedkvarteret har man valgt Kebony til brua over til området. Materialet løfter estetikken på Vulkan,mener Isak Oksvold i Aspelin Ramm. Men han velger ikke Kebony ukritisk.
- Til takterrassen på Bellonahuset valgte vi heller Lunawood. Det er termobehandlet tre som også er miljøvennlig, bestandig og slitesterkt. I forhold til Kebony var det langt billigere, sier han.
Trelast er blitt en komplisert verden å navigere i, mener Oksvold.
- Valgmulighetene er enorme. Selv vi som arbeider med dette klarer ikke etterprøve miljøegenskapene. For forbrukerne må det være enda vanskeligere. Vår løsning er i størst mulig grad å bruke materialer som har Svanemerket. Det har Kebony.
- I forhold til konvensjonelt, impregnert trevirke er Kebony et svært godt alternativ både når det gjelder kjemikaliebruk og klimaregnskap, sier fagrådgiver Kristian Kruse i stiftelsen Miljømerking. Han var ansvarlig da Kebony ble svanemerket, som du nå finner på 3600 produkter i Norge. Kruse er ikke betenkt over at Kebony frakter restprodukt fra sukkerroer fra den andre siden av jorda for å framstille miljøvennlig treverk i Norge.
- Når vi ser på livssyklusen for Kebony, har ikke denne frakten så mye å si for miljøet, sier han.
Bellona er enig.
- Det kunne være ønskelig om biomassen på sikt kunne være lokalprodusert i Norge, men det er ingen stor sak, sier Karl Kristensen.
Kebony er blitt kalt alt fra «norsk revolusjon» til «internasjonalt miljøeventyr». Minst 700 artikler og medieinnslag er laget om den norske bedriften de siste åra. Markedsdirektør Nielsen kan ramse opp alle som har rost materialet. Øverst på lista troner CNN, BBC, Financial Times og Wallpaper. Men verken rosende omtale, miljøpriser eller sukkerroer kan sukre det økonomiske resultatet: fra 2003 til i fjor hadde Kebony et samlet tap på 200 millioner. I alle de 11 åra selskapet har eksistert er det blitt levert røde tall. Bedriften sier det skyldes investeringer i ny fabrikk og mange år med forskning og utvikling.
- Vi doblet salget i fjor og har økt med 70 prosent i år. Vi åpner i flere nye land og merker stor interesse, sier Nielsen.
På nettstedet byggebolig.no går diskusjonen livlig:
Folk utveksler erfaringer, anbefaler kvaliteter, men mest av alt koker det ned til krone og øre. Er Kebony verdt prisen?
- Ja, sier Nielsen i Kebony.
- Selve keboneringen tar tid og koster penger. Dessuten ligger det mange år med forskning og utvikling bak.
Kebony koster opp mot det dobbelte av vanlig impregnert trevirke. Nielsen mener man tar det igjen fordi Kebony ikke trenger vedlikehold og har lengre varighet.
- Sammenlikner du med produkter som må oljes eller males, blir livsløpøkonomien god, sier han.
Oppsprekking mener han tilhørte en tidlig fase.
- Folk fikk ny vare. Disse problemene er løst nå, sier han.
Trifolia har anlagt hundrevis av hager og jobber både med bedrifter og det offentlige.
Øystein Finsrud, landskapsarkitekt og daglig leder i selskapet Trifolia mener at garantien bare hjelper et stykke på vei.
- Det hjelper lite med nye materialer når man selv må besørge ny, kostbar legging, sier han.
Trifolia har benyttet store mengder av Kebony i sine beskrivelser av prosjekter, og bruker det fortsatt der det er hensiktsmessig.
- Kebony fungerer veldig godt mot råte, men jeg er i tvil om prisen alltid kan forsvares. Det finnes alternativer til Kebony. Termobehandlet trevirke er i mange tilfeller både bedre og billigere, slik vi ser det, sier Finsrud.
Familien Schwabe på Høvik utenfor Oslo hadde trykkimpregnert terrasse, men ønsket noe mer miljøvennlig da huset skulle pusses opp for tre år siden.
- Vi ble fascinert av at Kebony ikke inneholder giftstoffer. Dessuten likte vi godt «teaklook?en», sier Erik Schwabe.
En nabo hadde fått sprekker i sin Kebony, så han ble advart.
- Det var en avveining. Men vi fikk lang garantitid og tok sjansen sier han.
Familiens egne «testkjørere», fire barn i alderen tre til 13 år, fyker rundt på terrassen fra morgen til kveld.
- Treverket får kjørt seg, men vi har verken opplevd sprekker eller oppflising. Jeg mener man trygt kan satse på Kebony, sier han.
tfa@dagbladet.no
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen