Vinnerne av Designers Saturday's "Best Interior"-pris gikk i år til et spahotell, et fengsel og en kinosal. Vi har besøkt alle tre.
KONKURRANSEN
|
1.PLASS:
|
2.PLASS:
HALDEN FENGSEL V. Beate Ellingsen AS: Interiørarkitektene Beate Ellingsen og Kaja Geiran
Oppdragsgivere: Statsbygg og Kriminalomsorg Øst
Oppdragsgivere: Statsbygg og Kriminalomsorg Øst
3.PLASS:
Bergen Kino KP1-salen V. Fuggibaggidesign AS:
Ian Holcroft, Bente Irminger, Sølvi Finnøy, Hans Martin Aambø
Oppdragsgiver: Bergen Kino AS
Ian Holcroft, Bente Irminger, Sølvi Finnøy, Hans Martin Aambø
Oppdragsgiver: Bergen Kino AS
JURYEN
|
1.PLASS: QUALITY SPA & RESORT NOREFJELL
- Jeg fikk helt sjokk da jeg skjønte hvor stort det skulle bli. Det første jeg tenkte på, var at jeg måtte få til et helhetlig konsept, forteller interiørarkitekt Vigdis Bergh i Inne Design.
To år tok det å gjøre Quality SPA & Resort Norefjell ferdig.
Nå sitter Vigdis Bergh i lobbyen omgitt av sine velvalgte møbler, med sju meter luft over hodet. En fransk lysekrone og lamper med dyremotiv utgjør belysningen. Blikkene fra en elg og en katt er rettet mot henne. Elgens øyne er en del av et gigantisk svart/hvitt fotografi på lerret ved resepsjonen. Katten er avbildet på en rokokkostol. På tilsvarende stoler i resten av lobbyen er det blant annet bilder av en traktor og en skiheis.
Det er fotograf Ole Walter Jacobsen og grafisk designer Gina Rose som har hjulpet til med den biten.
- En viktig del av helhetskonseptet var utviklingen av en egen hotellidentitet, sier interiørarkitekten.
Et eksempel er mønsteret på lobbyens romdelere, som hun og Rose har utarbeidet sammen.
- Marius-genseren var en viktig inspirasjonskilde fordi genseren ble brukt under OL på Norefjell i 1952, sier Bergh.
Det er ikke bare på romdelerne mønsteret er brukt. Det spesialdesignede serviset på hotellet, teppene og flere av møblene er pyntet med de kvadratiske bordene. De dekorative steinstøttene, som er å finne flere steder på hotellet, har også fått en pynterand med «Marius-genser».
Bergh vært opptatt av at møblene skal kunne slites med verdighet.
De må tåle en støyt. Julebord, fuktige konferanser og afterski er noen av risikosituasjonene.
Materialene hun har brukt er blant annet jern, stein, nagler, skinn og ull.
- Jeg ville at hotellet skulle være røft og rocka, men samtidig lunt. Kontinentalt, men også nordisk. Gammeldags storstue på en ny måte, sier Bergh for å beskrive stilen på verket.
- Jeg har valgt å bruke lite farger. Lynglilla og mosegrønt, i tillegg til sort og naturfargene i treverket. Det var viktig for meg å benytte naturen i området i interiøret, sier hun.
Det blir tydelig når vi senere besøker spa-avdelingen. Der har designerne blant annet trykket et bilde av mosebelagt fjell på en sofamadrass, og laget en vegg med skogsmotiv av mosaikkfliser. Begge motivene er hentet fra naturen rett utenfor hotellveggene.
Inngangspartiet til restauranten er dekorert med en smijernsport som er en avstøpning av et tre på Norefjell.
Bergh omtaler seg selv som detaljbevisst, og sier det er en tanke bak alt. Dette blir enda tydeligere når hotelldirektøren kommer bort til bordet for å hilse på.
- Er ikke dette litt feil musikk? spør Vigdis.
Hotelldirektøren må si seg enig og beklage. Hun har det samme forholdet til dufter.
- Hvis lukten i et rom er feil, vil det påvirke opplevelsen av rommet. Alt må harmonere og være gjennomtenkt, sier Bergh.
Hun blir skuffet når døra til visningsleiligheten på hotellet åpnes. To pledd i fuskepels fra Kid interiør ligger over senga. Et stort dyreskinn er plassert på den lynglilla chaiselongen hun har valgt ut med omhu.
- Denne skal ikke dekkes til, sier hun bestemt.
Hun skulle ønske de hadde ansatt en person som kunne sørge for at den helhetlige stilen ble ivaretatt.
- Jeg tenkte på det i sted. Hvis jeg skulle gått inn på alle rommene og sjekket interiøret selv, ville det tatt tre uker hver gang, så mange rom har de her, sier Bergh.
I spaets foaje blir hun skuffet en gang til.
De marrokanskproduserte lampene i taket, steinbordet med innfelt ildsted, designkurvmøblene og den italienske klokka av strikket ullgarn, ble sirlig sammensatt for to år siden. For å passe perfekt inn i helhetskonseptet.
Nå er noe galt.
- Det ser jo ut som et slakteri her. Sauepels overalt. Disse passer bedre ute, sier Bergh og stabler dem i en haug. Den blir høy.
- Du synes ikke det blir litt tomt her nå da? spør den assisterende spasjefen.
Det svarer ikke interiørarkitekten på.
2.PLASS: HALDEN FENGSEL
Metalldetektorer. Røntgengjennomlysning. Kroppsvisitering. På vei gjennom en seks meter høy betongmur er det lite som vitner om prisvinnende interiør.
- Dere er i fengsel nå. Her kan dere ikke ta bilder hvor som helst, advarer førstebetjent Ellen Solbrække.
Opplegget for dagen er stramt tidsmessig og omfattende stedsmessig: Celle, fellesrom, arbeidsplass, skole, kulturhus, det hellige rommet, besøksrommene, besøkshuset, luftegårder og mottaksrom. Fengselet er satt sammen som en liten landsby bestående av arkitektegnede hus i ulike størrelser.
- Det har ikke vært hærverk her i det hele tatt, forteller Solbrække i det vi nærmer oss besøkshuset.
- Det er et tydelig tegn på at fangene setter pris på at det er pent rundt dem, legger hun til.
Solbrække vet hva hun snakker om. Hun har jobbet i ulike fengsler i mer enn 20 år.
- Her er det, sier hun, og åpner døra til besøkshuset.
Det er en hyttedrøm. Stor uteplass med grill. Naturskjønne omgivelser. Lyst og luftig. Skreddersydd interiør bestående av en klassisk dansk sofa, stoler i italiensk skinn og stilren kjøkkeninnredning.
- De som er så heldige å komme hit må være en del av «Pappa i fengsel»-programmet, sier Solbrække.
Hadde det ikke vært for den opplysningen, ville illusjonen om at dette er et fint sted å dra på helgetur levd videre. Det er interiørarkitektene Beate Ellingsen og Kaja Geiran som har skapt den hjemmekoselige atmosfæren bak murene.
- Interiørarkitekter i fengsel. Mange synes det er spesielt, men det skal innredes med omtanke her også, sier Beate Ellingsen.
Det setter Ismet Skala pris på. Han satt i Ullersmo fengsel før han kom til Halden. Han har åtte år igjen av dommen sin, og begynner å se en framtid.
- Etter at jeg kom hit har jeg ikke kommet i bråk. Ingen rapporter, sier han.
Omgivelsene påvirker. Det er ikke gitter foran vinduet han ser ut av. Når han blir sluppet ut av cella si for å spise middag, er det aldri mer enn ni andre som befinner seg i oppholdsrommet. Han har egen dusj.
- På Ullersmo var vi over 20 som delte. Du var aldri garantert en dusj etter trening. Når det ble varmt, ble folk desperate. Det førte ofte til slossing, forteller Skala.
Han beskriver et miljø uten fellesskap hvor de innsatte oppholdt seg på cellene sine store deler av tida. Da Ellingsen og Geiran var på befaringer i forkant av prosjektet i Halden, var det felles oppholdsrommet knyttet til cellene et av rommene de var spesielt opptatt av.
- Det er et viktig rom å forstå. Her er de innsatte sammen om å lage mat og tilbringer mye tid, sier Ellingsen.
De to interiørarkitektene forteller hvordan de tenkte i planleggingsfasen.
- Vi valgte å dele inn rommet i soner, sier Geiran.
- Men det skulle likevel være åpent, legger Ellingsen til.
De innsatte har ommøblert etter at Geiran og Ellingsen sa seg ferdige med interiøret.
- Møblene i fellesrommet er lette å flytte på og skaper soner uansett hvordan de settes sammen, sier Geiran. Førstebetjenten og de to interiørarkitektene er enige om at det er utelukkende positivt at de innsatte kan variere oppholdsrommet. De er også enige om at fargen på veggene skal være lun.
- Ingen skal føle seg fremmedgjort her, sier Solbrække.
- Vi er i dialog med et russisk selskap om å gjøre et tilsvarende kinoprosjekt der, forteller Bente Irminger.
Hun er en av interiørarkitektene i designbyrået Fuggibaggi som har jobbet med kinosalen i Bergen. Før salen ble kino, var det konsertgjester som brukte den. Det har vært viktig for prosjektleder, Ian Holcroft, å bevare den arkitektoniske stilen fra konserttida. Søyler langs begge langveggene og en bue på den bakre veggen er eksempler på detaljer som er bevart og framhevet.
— Kinosalen er blitt pusset opp en gang tidligere. Da valgte de å skjule søylene så mye som mulig. Vi har gjort det motsatte, forteller Holcroft. Metoden for å få fram fortidas storhet har vært ulike blåtoner. En helt mørk blåfarge nederst på søylene, i kombinasjon med en lysere farge lenger opp, får søylene til å stå ut fra den sortmalte veggen. I tillegg har mønsteret helt øverst på søylene fått en tredje blåfarge som framhever alle detaljer ekstra godt.
Fuggibaggi har vært opptatt av det estetiske, men det er likevel det funksjonelle som har vært viktigst. Kinosetene fra den norske produsenten Skeie er valgt fordi de er slitesterke og behagelige, men blåfargen er ikke tilfeldig. Den er valgt for å passe inn i det helhetlige konseptet.
— Vi har flyttet på en del av setene så ingen sitter rett bak noen. Det var en stor gang som gikk rett gjennom området hvor de beste plassene var. Den er borte nå, forteller prosjektlederen. På gulvet er det brukt tepper for å gjøre akustikken best mulig. Nederste del av langveggene er også bekledd med stoff.
— Ull fra Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk. Det er kvalitet, sier Irminger, tydelig stolt over å bruke norske leverandører.
Søling er det også tatt hensyn til.
— Hvis dere hadde kommet hit før det hadde blitt vasket, ville dere fått sjokk. Det er utrolig hvor mye folk griser, sier Irminger.
Det ble derfor gummigulv der publikum sitter. De har også en idé som kan føre til mindre jobb for vaskepersonalet: Et tre av led-lys som vokser seg større og større på veggen når folk kaster søppel i søppelkassene ved utgangen.
— Idéen har foreløpig ikke blitt realisert, men vi håper den kan bli det etter hvert, sier Irminger.
Men stjernehimmelen består av tusenvis bittesmå led-lyspærer. Den kommer ekstra godt fram fordi det er brukt buede aluminiumsplater i taket. Takets andre oppgave er å fremheve lyden på best mulig måte.
— Det er veldig god lyd. Det er faktisk samme antall watt som på Colosseum kino i Oslo, slår teknisk ansvarlig i Bergen kino, Einar Jacobsen, fast.
— Jeg er bergenser og synes selvfølgelig derfor denne salen er enda tøffere enn Colosseum, legger han til i en halvt spøkefull tone.
Så blir han seriøs igjen.
— Her har vi to lerret. På Colosseum har de bare ett, sier han.
kae@dagbladet.no
- Jeg fikk helt sjokk da jeg skjønte hvor stort det skulle bli. Det første jeg tenkte på, var at jeg måtte få til et helhetlig konsept, forteller interiørarkitekt Vigdis Bergh i Inne Design.
To år tok det å gjøre Quality SPA & Resort Norefjell ferdig.
Nå sitter Vigdis Bergh i lobbyen omgitt av sine velvalgte møbler, med sju meter luft over hodet. En fransk lysekrone og lamper med dyremotiv utgjør belysningen. Blikkene fra en elg og en katt er rettet mot henne. Elgens øyne er en del av et gigantisk svart/hvitt fotografi på lerret ved resepsjonen. Katten er avbildet på en rokokkostol. På tilsvarende stoler i resten av lobbyen er det blant annet bilder av en traktor og en skiheis.
Det er fotograf Ole Walter Jacobsen og grafisk designer Gina Rose som har hjulpet til med den biten.
- En viktig del av helhetskonseptet var utviklingen av en egen hotellidentitet, sier interiørarkitekten.
Et eksempel er mønsteret på lobbyens romdelere, som hun og Rose har utarbeidet sammen.
- Marius-genseren var en viktig inspirasjonskilde fordi genseren ble brukt under OL på Norefjell i 1952, sier Bergh.
Det er ikke bare på romdelerne mønsteret er brukt. Det spesialdesignede serviset på hotellet, teppene og flere av møblene er pyntet med de kvadratiske bordene. De dekorative steinstøttene, som er å finne flere steder på hotellet, har også fått en pynterand med «Marius-genser».
Bergh vært opptatt av at møblene skal kunne slites med verdighet.
De må tåle en støyt. Julebord, fuktige konferanser og afterski er noen av risikosituasjonene.
Materialene hun har brukt er blant annet jern, stein, nagler, skinn og ull.
- Jeg ville at hotellet skulle være røft og rocka, men samtidig lunt. Kontinentalt, men også nordisk. Gammeldags storstue på en ny måte, sier Bergh for å beskrive stilen på verket.
- Jeg har valgt å bruke lite farger. Lynglilla og mosegrønt, i tillegg til sort og naturfargene i treverket. Det var viktig for meg å benytte naturen i området i interiøret, sier hun.
Det blir tydelig når vi senere besøker spa-avdelingen. Der har designerne blant annet trykket et bilde av mosebelagt fjell på en sofamadrass, og laget en vegg med skogsmotiv av mosaikkfliser. Begge motivene er hentet fra naturen rett utenfor hotellveggene.
Inngangspartiet til restauranten er dekorert med en smijernsport som er en avstøpning av et tre på Norefjell.
Bergh omtaler seg selv som detaljbevisst, og sier det er en tanke bak alt. Dette blir enda tydeligere når hotelldirektøren kommer bort til bordet for å hilse på.
- Er ikke dette litt feil musikk? spør Vigdis.
Hotelldirektøren må si seg enig og beklage. Hun har det samme forholdet til dufter.
- Hvis lukten i et rom er feil, vil det påvirke opplevelsen av rommet. Alt må harmonere og være gjennomtenkt, sier Bergh.
Hun blir skuffet når døra til visningsleiligheten på hotellet åpnes. To pledd i fuskepels fra Kid interiør ligger over senga. Et stort dyreskinn er plassert på den lynglilla chaiselongen hun har valgt ut med omhu.
- Denne skal ikke dekkes til, sier hun bestemt.
Hun skulle ønske de hadde ansatt en person som kunne sørge for at den helhetlige stilen ble ivaretatt.
- Jeg tenkte på det i sted. Hvis jeg skulle gått inn på alle rommene og sjekket interiøret selv, ville det tatt tre uker hver gang, så mange rom har de her, sier Bergh.
I spaets foaje blir hun skuffet en gang til.
De marrokanskproduserte lampene i taket, steinbordet med innfelt ildsted, designkurvmøblene og den italienske klokka av strikket ullgarn, ble sirlig sammensatt for to år siden. For å passe perfekt inn i helhetskonseptet.
Nå er noe galt.
- Det ser jo ut som et slakteri her. Sauepels overalt. Disse passer bedre ute, sier Bergh og stabler dem i en haug. Den blir høy.
- Du synes ikke det blir litt tomt her nå da? spør den assisterende spasjefen.
Det svarer ikke interiørarkitekten på.
2.PLASS: HALDEN FENGSEL
Metalldetektorer. Røntgengjennomlysning. Kroppsvisitering. På vei gjennom en seks meter høy betongmur er det lite som vitner om prisvinnende interiør.
- Dere er i fengsel nå. Her kan dere ikke ta bilder hvor som helst, advarer førstebetjent Ellen Solbrække.
Opplegget for dagen er stramt tidsmessig og omfattende stedsmessig: Celle, fellesrom, arbeidsplass, skole, kulturhus, det hellige rommet, besøksrommene, besøkshuset, luftegårder og mottaksrom. Fengselet er satt sammen som en liten landsby bestående av arkitektegnede hus i ulike størrelser.
- Det har ikke vært hærverk her i det hele tatt, forteller Solbrække i det vi nærmer oss besøkshuset.
- Det er et tydelig tegn på at fangene setter pris på at det er pent rundt dem, legger hun til.
Solbrække vet hva hun snakker om. Hun har jobbet i ulike fengsler i mer enn 20 år.
- Her er det, sier hun, og åpner døra til besøkshuset.
Det er en hyttedrøm. Stor uteplass med grill. Naturskjønne omgivelser. Lyst og luftig. Skreddersydd interiør bestående av en klassisk dansk sofa, stoler i italiensk skinn og stilren kjøkkeninnredning.
- De som er så heldige å komme hit må være en del av «Pappa i fengsel»-programmet, sier Solbrække.
Hadde det ikke vært for den opplysningen, ville illusjonen om at dette er et fint sted å dra på helgetur levd videre. Det er interiørarkitektene Beate Ellingsen og Kaja Geiran som har skapt den hjemmekoselige atmosfæren bak murene.
- Interiørarkitekter i fengsel. Mange synes det er spesielt, men det skal innredes med omtanke her også, sier Beate Ellingsen.
Det setter Ismet Skala pris på. Han satt i Ullersmo fengsel før han kom til Halden. Han har åtte år igjen av dommen sin, og begynner å se en framtid.
- Etter at jeg kom hit har jeg ikke kommet i bråk. Ingen rapporter, sier han.
Omgivelsene påvirker. Det er ikke gitter foran vinduet han ser ut av. Når han blir sluppet ut av cella si for å spise middag, er det aldri mer enn ni andre som befinner seg i oppholdsrommet. Han har egen dusj.
- På Ullersmo var vi over 20 som delte. Du var aldri garantert en dusj etter trening. Når det ble varmt, ble folk desperate. Det førte ofte til slossing, forteller Skala.
Han beskriver et miljø uten fellesskap hvor de innsatte oppholdt seg på cellene sine store deler av tida. Da Ellingsen og Geiran var på befaringer i forkant av prosjektet i Halden, var det felles oppholdsrommet knyttet til cellene et av rommene de var spesielt opptatt av.
- Det er et viktig rom å forstå. Her er de innsatte sammen om å lage mat og tilbringer mye tid, sier Ellingsen.
De to interiørarkitektene forteller hvordan de tenkte i planleggingsfasen.
- Vi valgte å dele inn rommet i soner, sier Geiran.
- Men det skulle likevel være åpent, legger Ellingsen til.
De innsatte har ommøblert etter at Geiran og Ellingsen sa seg ferdige med interiøret.
- Møblene i fellesrommet er lette å flytte på og skaper soner uansett hvordan de settes sammen, sier Geiran. Førstebetjenten og de to interiørarkitektene er enige om at det er utelukkende positivt at de innsatte kan variere oppholdsrommet. De er også enige om at fargen på veggene skal være lun.
- Ingen skal føle seg fremmedgjort her, sier Solbrække.
3.PLASS: BERGEN KINO KP1-SALEN
Ryktet om den storslåtte kinosalen «KP1» i Bergen har nådd Russland.
Ryktet om den storslåtte kinosalen «KP1» i Bergen har nådd Russland.
- Vi er i dialog med et russisk selskap om å gjøre et tilsvarende kinoprosjekt der, forteller Bente Irminger.
Hun er en av interiørarkitektene i designbyrået Fuggibaggi som har jobbet med kinosalen i Bergen. Før salen ble kino, var det konsertgjester som brukte den. Det har vært viktig for prosjektleder, Ian Holcroft, å bevare den arkitektoniske stilen fra konserttida. Søyler langs begge langveggene og en bue på den bakre veggen er eksempler på detaljer som er bevart og framhevet.
— Kinosalen er blitt pusset opp en gang tidligere. Da valgte de å skjule søylene så mye som mulig. Vi har gjort det motsatte, forteller Holcroft. Metoden for å få fram fortidas storhet har vært ulike blåtoner. En helt mørk blåfarge nederst på søylene, i kombinasjon med en lysere farge lenger opp, får søylene til å stå ut fra den sortmalte veggen. I tillegg har mønsteret helt øverst på søylene fått en tredje blåfarge som framhever alle detaljer ekstra godt.
Fuggibaggi har vært opptatt av det estetiske, men det er likevel det funksjonelle som har vært viktigst. Kinosetene fra den norske produsenten Skeie er valgt fordi de er slitesterke og behagelige, men blåfargen er ikke tilfeldig. Den er valgt for å passe inn i det helhetlige konseptet.
— Vi har flyttet på en del av setene så ingen sitter rett bak noen. Det var en stor gang som gikk rett gjennom området hvor de beste plassene var. Den er borte nå, forteller prosjektlederen. På gulvet er det brukt tepper for å gjøre akustikken best mulig. Nederste del av langveggene er også bekledd med stoff.
— Ull fra Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk. Det er kvalitet, sier Irminger, tydelig stolt over å bruke norske leverandører.
Søling er det også tatt hensyn til.
— Hvis dere hadde kommet hit før det hadde blitt vasket, ville dere fått sjokk. Det er utrolig hvor mye folk griser, sier Irminger.
Det ble derfor gummigulv der publikum sitter. De har også en idé som kan føre til mindre jobb for vaskepersonalet: Et tre av led-lys som vokser seg større og større på veggen når folk kaster søppel i søppelkassene ved utgangen.
— Idéen har foreløpig ikke blitt realisert, men vi håper den kan bli det etter hvert, sier Irminger.
Men stjernehimmelen består av tusenvis bittesmå led-lyspærer. Den kommer ekstra godt fram fordi det er brukt buede aluminiumsplater i taket. Takets andre oppgave er å fremheve lyden på best mulig måte.
— Det er veldig god lyd. Det er faktisk samme antall watt som på Colosseum kino i Oslo, slår teknisk ansvarlig i Bergen kino, Einar Jacobsen, fast.
— Jeg er bergenser og synes selvfølgelig derfor denne salen er enda tøffere enn Colosseum, legger han til i en halvt spøkefull tone.
Så blir han seriøs igjen.
— Her har vi to lerret. På Colosseum har de bare ett, sier han.
kae@dagbladet.no
