I land med små forskjeller er det mindre vold, bedre helse, færre tenåringsfødsler og barn gjør det bedre på skolen.

Tips oss 2400
Holdningen til økonomisk ulikhet har tradisjonelt variert sterkt fra den ene siden av det politiske spektret til den andre. Mens noen mener forskjeller virker splittende og undergraver det sosiale samholdet i samfunnet, hevder andre at forskjeller stimulerer til innsats, innovasjon og kreativitet. Argumentene er sjelden noe annet enn synsing. I de seinere åra har det blitt mulig å statistisk undersøke effektene av forskjeller. Resultatene er dramatiske.

I samfunn hvor inntektsforskjeller mellom rike og fattige er mindre, viser statistikken at samfunnslivet er sterkere, folk føler at de kan stole på hverandre, og det er mindre vold. Både fysisk og mental helse er bedre, og den forventede levealderen er høyere. Faktisk reduseres en lang rekke problemer: Det er færre tenåringsfødsler, barn gjør det bedre på skolen, og det er mindre fedme.

Forskjeller er en viktig årsak til en rekke sosiale problemer, selv om det er langt fra den eneste årsaken. Det ser derimot ut som graden av ulikhet er den aller viktigste forklaringen på at noen sosiale problemer er så mye større i noen samfunn enn andre.

Mange tror kanskje at disse sammenhengene oppstår rett og slett fordi mer ulike samfunn har flere fattige som er rammet av de sosiale problemene. Det er bare en liten del av forklaringen. Mye viktigere er det at store forskjeller synes å være et problem for hele befolkningen, ikke bare de fattigste. Det viser seg at i samfunn med store forskjeller, er sjansen også større for at middelklassen lider av fedme, er mindre involvert i lokalsamfunnet, mindre sunne og mer utsatt for vold og kriminalitet.

Selv om økonomisk vekst fortsatt er viktig for økt velferd i fattigere land, er det ikke like avgjørende blant de rikeste 25- 30 landene. For rike land er ikke det avgjørende hvor mye rikdom som skapes, men hvordan denne rikdommen er fordelt. Det avgjørende er ikke hvor mye penger man tjener, men sosial status og posisjon i forhold til andre i samfunnet. Noen av de aller viktigste faktorene som påvirker helsa vår er sosiale: lav status, få venner, og en dårlig oppvekst. Vennskap, selvfølelse og en god oppvekst er avgjørende for en god helse, mens faktorer som stress, angst og lav selvtillit er skadelige.

Sosial status, vennskap og oppvekst er viktig i helseforskning fordi disse faktorene er av avgjørende betydning for angst og usikkerhet som kanskje er de aller vanligste årsakene til stress i moderne samfunn. Vennskap er avgjørende fordi venner gir oss positive tilbakemeldinger og får deg til å føle deg verdsatt. I kontrast får det å være venneløs og føle seg ekskludert, folk til å miste selvtillit. Vi spør oss om vi er stygge, kjedelige, dumme osv.

Om man måler inntektsgapet mellom de rikeste og fattigste 20 prosent av befolkningen, er Norge et av de mer likhetsorienterte land i den rike og utviklede del av verden. Selv om Norge har hatt økende ulikhet i de siste tiåra, er dette en tendens som gjelder i mange land, så Norge har ikke tapt plassen som et av de mest likhetsorienterte.

Det som synes å ha skjedd, er at det oppsto en smittsom sykdom, eller ideologi, der økende ulikhet er et viktig symptom. Den brøt ut i USA og Storbritannia omkring 1980, med Margaret Thatchers maktovertakelse i Storbritannia i 1979 og Ronald Reagans i USA i 1981. Da hadde disse landene allerede hadde hatt sin inkubasjonstid for sykdommen ved en økende innflytelse for monetarisme og nyliberal økonomisk tenkning i en del år. Den ideologiske infeksjonen spredte seg gradvis til andre land, først til andre engelsktalende land, deretter på tvers av språklige skiller. Språkforskjeller synes faktisk å ha vært et hinder for spredningen av den nye ideologien. Resultatet er at inntektsulikheter i Norge var på sitt laveste omkring 1990, og deretter økte raskt - ti år eller mer etter noen av de engelsktalende land.

Vi blir ofte spurt om hva som ville skje om samfunn ble enda likere enn de nordiske landene, som allerede er blant de likeste i vår analyse. I de engelsktalende land er dette mest et akademisk spørsmål. De måtte nemlig halvere sin nåværende ulikhet om de ville ta del i gruppen av mer likhetsorienterte land. Men for de nordiske land er det et viktigere spørsmål. Vil det være gunstig å redusere ulikheten ytterligere? Som epidemiologer holder vi oss til data og sier at vi ikke kan trekke slutninger om hva som ville skje hinsides de land vi har data for. Men det er verdt å merke seg at alle våre data viser lineære relasjoner mellom lavere nivå av ulikhet og reduksjon i hyppigheten av helse- og sosiale problemer. Vi har ikke sett noe som skulle tyde på at fordelene ved økt likhet flater ut.

Tall fra OECD viser at selv om Sverige, Finland og Norge har den laveste andel barn i relativ fattigdom (definert som 50 prosent av nasjonal medianinntekt) sammenliknet med andre land, er det fremdeles rom for forbedringer. I 2008 levde 6 prosent av norske barn i relativ fattigdom, ut fra estimatene.

Det er også klart at selv de mest likhetsorienterte av de utviklede landene har betydelige inntektsforskjeller, og at sosiale klasseskiller vokser fram av disse.

De fleste av oss, inkludert politikere til høyre for sentrum, er imot disse klasseskillene, og ønsker et mer klasseløst samfunn. Men å ønske et klasseløst samfunn uten å ville redusere inntektsforskjellene er som å ønske å slanke seg uten å begrense kaloriinntaket. Akkurat som større inntektsforskjeller utgjør råmaterialet vi bruker for å skape sosial avstand og uttrykk for sosiale distinksjoner, så spiller små inntektsforskjeller en sentral rolle i å frigjøre oss fra de ødeleggende virkninger av klasseskiller.

Richard Wilkinson er medforfatter av boka «Ulikhetens pris - hvorfor likere fordeling er bedre for alle», som kommer ut på norsk i dag.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør