I land med små forskjeller er det mindre vold, bedre helse, færre tenåringsfødsler og barn gjør det bedre på skolen.

Tips oss 2400
Holdningen til økonomisk ulikhet har tradisjonelt variert sterkt fra den ene siden av det politiske spektret til den andre. Mens noen mener forskjeller virker splittende og undergraver det sosiale samholdet i samfunnet, hevder andre at forskjeller stimulerer til innsats, innovasjon og kreativitet. Argumentene er sjelden noe annet enn synsing. I de seinere åra har det blitt mulig å statistisk undersøke effektene av forskjeller. Resultatene er dramatiske.

I samfunn hvor inntektsforskjeller mellom rike og fattige er mindre, viser statistikken at samfunnslivet er sterkere, folk føler at de kan stole på hverandre, og det er mindre vold. Både fysisk og mental helse er bedre, og den forventede levealderen er høyere. Faktisk reduseres en lang rekke problemer: Det er færre tenåringsfødsler, barn gjør det bedre på skolen, og det er mindre fedme.

Forskjeller er en viktig årsak til en rekke sosiale problemer, selv om det er langt fra den eneste årsaken. Det ser derimot ut som graden av ulikhet er den aller viktigste forklaringen på at noen sosiale problemer er så mye større i noen samfunn enn andre.

Mange tror kanskje at disse sammenhengene oppstår rett og slett fordi mer ulike samfunn har flere fattige som er rammet av de sosiale problemene. Det er bare en liten del av forklaringen. Mye viktigere er det at store forskjeller synes å være et problem for hele befolkningen, ikke bare de fattigste. Det viser seg at i samfunn med store forskjeller, er sjansen også større for at middelklassen lider av fedme, er mindre involvert i lokalsamfunnet, mindre sunne og mer utsatt for vold og kriminalitet.

Selv om økonomisk vekst fortsatt er viktig for økt velferd i fattigere land, er det ikke like avgjørende blant de rikeste 25- 30 landene. For rike land er ikke det avgjørende hvor mye rikdom som skapes, men hvordan denne rikdommen er fordelt. Det avgjørende er ikke hvor mye penger man tjener, men sosial status og posisjon i forhold til andre i samfunnet. Noen av de aller viktigste faktorene som påvirker helsa vår er sosiale: lav status, få venner, og en dårlig oppvekst. Vennskap, selvfølelse og en god oppvekst er avgjørende for en god helse, mens faktorer som stress, angst og lav selvtillit er skadelige.

Sosial status, vennskap og oppvekst er viktig i helseforskning fordi disse faktorene er av avgjørende betydning for angst og usikkerhet som kanskje er de aller vanligste årsakene til stress i moderne samfunn. Vennskap er avgjørende fordi venner gir oss positive tilbakemeldinger og får deg til å føle deg verdsatt. I kontrast får det å være venneløs og føle seg ekskludert, folk til å miste selvtillit. Vi spør oss om vi er stygge, kjedelige, dumme osv.

Om man måler inntektsgapet mellom de rikeste og fattigste 20 prosent av befolkningen, er Norge et av de mer likhetsorienterte land i den rike og utviklede del av verden. Selv om Norge har hatt økende ulikhet i de siste tiåra, er dette en tendens som gjelder i mange land, så Norge har ikke tapt plassen som et av de mest likhetsorienterte.

Det som synes å ha skjedd, er at det oppsto en smittsom sykdom, eller ideologi, der økende ulikhet er et viktig symptom. Den brøt ut i USA og Storbritannia omkring 1980, med Margaret Thatchers maktovertakelse i Storbritannia i 1979 og Ronald Reagans i USA i 1981. Da hadde disse landene allerede hadde hatt sin inkubasjonstid for sykdommen ved en økende innflytelse for monetarisme og nyliberal økonomisk tenkning i en del år. Den ideologiske infeksjonen spredte seg gradvis til andre land, først til andre engelsktalende land, deretter på tvers av språklige skiller. Språkforskjeller synes faktisk å ha vært et hinder for spredningen av den nye ideologien. Resultatet er at inntektsulikheter i Norge var på sitt laveste omkring 1990, og deretter økte raskt - ti år eller mer etter noen av de engelsktalende land.

Vi blir ofte spurt om hva som ville skje om samfunn ble enda likere enn de nordiske landene, som allerede er blant de likeste i vår analyse. I de engelsktalende land er dette mest et akademisk spørsmål. De måtte nemlig halvere sin nåværende ulikhet om de ville ta del i gruppen av mer likhetsorienterte land. Men for de nordiske land er det et viktigere spørsmål. Vil det være gunstig å redusere ulikheten ytterligere? Som epidemiologer holder vi oss til data og sier at vi ikke kan trekke slutninger om hva som ville skje hinsides de land vi har data for. Men det er verdt å merke seg at alle våre data viser lineære relasjoner mellom lavere nivå av ulikhet og reduksjon i hyppigheten av helse- og sosiale problemer. Vi har ikke sett noe som skulle tyde på at fordelene ved økt likhet flater ut.

Tall fra OECD viser at selv om Sverige, Finland og Norge har den laveste andel barn i relativ fattigdom (definert som 50 prosent av nasjonal medianinntekt) sammenliknet med andre land, er det fremdeles rom for forbedringer. I 2008 levde 6 prosent av norske barn i relativ fattigdom, ut fra estimatene.

Det er også klart at selv de mest likhetsorienterte av de utviklede landene har betydelige inntektsforskjeller, og at sosiale klasseskiller vokser fram av disse.

De fleste av oss, inkludert politikere til høyre for sentrum, er imot disse klasseskillene, og ønsker et mer klasseløst samfunn. Men å ønske et klasseløst samfunn uten å ville redusere inntektsforskjellene er som å ønske å slanke seg uten å begrense kaloriinntaket. Akkurat som større inntektsforskjeller utgjør råmaterialet vi bruker for å skape sosial avstand og uttrykk for sosiale distinksjoner, så spiller små inntektsforskjeller en sentral rolle i å frigjøre oss fra de ødeleggende virkninger av klasseskiller.

Richard Wilkinson er medforfatter av boka «Ulikhetens pris - hvorfor likere fordeling er bedre for alle», som kommer ut på norsk i dag.
Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Per Sandberg trakk seg fra asyldebatt bare minutter før han skulle på scenen

    Per Sandberg trakk seg fra asyldebatt bare minutter før han skulle på scenen

    - Det er en tydelig demonisering av Sandberg, sier André Melchior Larssen. (1082 innlegg) Les mer

  • The Pirate Bay stenges i Norge

    The Pirate Bay stenges i Norge

    Oslo tingrett slår knallhardt ned på ulovlig nedlasting. Men Popcorn Time nevnes ikke i kjennelsen. Telenor bekrefter at de ikke anker. Syv nedlastingssider blir nå blokkert i Norge. (764 innlegg) Les mer

  • Det er de ressurssterke flyktningene som kommer til Europa

    Det er de ressurssterke flyktningene som kommer til Europa

    Det er vel bedre å bruke ressursene slik at flest mulig kan få hjelp, enn å la et forsvinnende lite mindretall få «gullkortet» og emigrere til en kommune i Norge? (644 innlegg) Les mer

  • Lat oss ynskje flyktningane velkomne heim

    Lat oss ynskje flyktningane velkomne heim

    Om eg kom med borna mine til eit framand land, og nokon gav meg moglegheita til å eige ein heim, så ville eg gjere alt eg kunne for å behalde han. (512 innlegg) Les mer

  • NRK vurderer å endre praksis etter klagestorm

    NRK vurderer å endre praksis etter klagestorm

    Fikk 750 klager på at partiet Rødt ikke får delta i kanalens store partilederdebatter. (288 innlegg) Les mer

  • Største humanitære krise siden andre verdenskrig. Skjønner vi egentlig alvoret?

    Største humanitære krise siden andre verdenskrig. Skjønner vi egentlig alvoret?

    Jeg mener at Norge bør åpne dørene. (279 innlegg) Les mer

  • - Ikke vær redde for oss syrere, vi er ganske like dere nordmenn

    - Ikke vær redde for oss syrere, vi er ganske like dere nordmenn

    De neste tre årene kommer minst 8000 syrere til Norge. Mange er høyt utdannet og kan flere språk. (277 innlegg) Les mer

  • Feilslått piratjakt

    Feilslått piratjakt

    Dette kommer til å få liten effekt på ulovlig nedlastning. (253 innlegg) Les mer