ALBUM: Det er ikke bare lett å være ung og ambisiøs metalsanger med en funklende karrieredrøm. Spesielt ikke når pappa heter Bruce Dickinson og synger i Iron Maiden.

De britiske metalcore-yndlingene Rise to Remain har allerede fått smake på det vi her hjemme kaller for janteloven. Toneangivende publikasjoner som Kerrang! og Metal Hammer tidlig ute med å fronte gjengen som et av øyrikets mest lovende band, noe som har satt konspirasjonsteoriene i gang i enkelte kretser.

Austin og resten av gjengen har selv vært sparsommelige med å kommentere opphavet.

Mørkt og stemningsfullt

Et klokt valg. For selv om det er umulig å fjerne Maiden-spøkelset helt, har de lenge vist at de er et hardtarbeidende og målrettet band med helt egne musikalske visjoner.

Rise to Remain har det ene beinet i den noe loslitte metalcore-sjangeren, men de evner heldigvis å spe ut de opplagte Killswitch Engange- og Bullet For My Valentine-referansene med kledelige doser death metal og mer tradisjonell heavy metal.

Men viktigst av alt er at det finnes en litt uhåndgripelig mørk og en stemningsfull snert her som mange av de mest polerte produksjonene mangler.

Sjekk for eksempel det tunge og messende høydepunktet «Power Through Fear» og illsinte «The Serpent».

Begeistrer

Produksjonen er signert velrenomerte Colin Richardson, som blant annet har jobbet med Carcass, Trivium og Machine Head. Det låter selvsagt upåklagelig og den mildt sagt heftige instrumenteringen slår deg umiddelbart i fleisen.

Men la det være sagt, har du fobi for moderne metal, vil du mest sannsynlig få denne plata i vrangstrupen før første låten har ebbet ut. Er du derimot tilhenger av tidligere nevnte band, kan Rise to Remain fort fremstå som et vitalt og friskt tilskudd til scenen.

At noen av semiballadene blir hakket for klissete og at et par av vokallinjene blir noe flate, får man avskrive på godviljen.

I sum er «City of Vultures» et album som overrasker og begeistrer.