ALBUM: På USF Verftet i Bergen i kveld (fredag  9.9) og Cosmopolite i Oslo i morgen kveld kan du høre et band som i løpet av noen år er blitt en av Afrikas største eksportører av musikk.

Ørkenkrigere

Tinariwen er et meget spennende band bestående av tuareger, nomader fra Vest-Sahara nord i Mali. Gruppa startet opp i flyktningeleirer i nabolandet Libya i 1979, der tuaregene hadde bånd til diktator Muammar Kadhafi. Gruppas medlemmer var opprørskrigere som etter hvert byttet ut våpnene med instrumenter.

På 90-tallet vendte de tilbake til Mali.

Musikken deres ble først distribuert på kassetter, men i 2000 kom første album.
 
På sitt femte album har de også lagt de elektriske instrumentene til side. «Tassili + 10:1» er et back to basics-album og mer akustisk enn forgjengerne. Det er blitt et vakkert stykke musikk som mikser tradisjonell tuaregmusikk med rock, blues og jazz, også kalt ørkenblues. Denne kjennetegnes av repeterende og sugerrerende toner, der sangen gjerne består av mange vers uten refreng - ofte med mange korister.

Faktisk har den likhetstrekk med samisk musikk, der «lyden» av snøhvite vidder er byttet ut med grå sanddyner.  Musikken smyger seg fram som en katt på lette poter, behagelig og nesten hypnotisk.

Storeksportør

Av en eller annen grunn er Mali det landet som har fostret flest internasjonale artister, fra storheter som Ali Farka Toure og Nusrat Fateh Ali Khan til Toumani Diabaté, Habib Koité, Amadou & Mariam og Tinariwen.

Flere av dem har besøkt Norge flere ganger, Tinariwen seinest under World Music Festival i Oslo i 2009.

«Tassili + 10:1» er spilt inn i ørkenen i Algerie, fordi området de kommer fra er usikkert på grunn av omveltningene i området. Man skulle tro at dette ville gjøre noe med musikken, for eksempel ta den i en mer aggressiv retning, men i stedet er det blitt et vakkert, kontemplativt album som mer maner til fred enn opprør.

De går forsiktig fram. Musikken er nesten nølende, og kjæler mildt med øregangene.

Rockehjelp

Tinariwen har klart å holde unna det meste av påvirkningen fra vestlig musikk, hvis vi ser bort fra den engelske teksten på «Tenere Taqqim Tossam». Rockerne Tunde Adebimpe og Kyp Malone fra New York-bandet TV on the Radio og Nels Cline fra Wilco glir rett inn. Og sånn må det være.

Adebimpe og Malone bidrar med gitar og sang på tre sanger, deriblant melodiøse «Walla Illa». Den er et høydepunkt på albumet ved siden av åpningen «Imidiwan Ma Tennam», «Imidiwan Win Sahara» og «Ya Messinagh» - den siste med New Orleans-bandet Dirty Dozen Brass Band som hornspillende gjester.