(Dagbladet): Siv Jensen angrep i kveld Dagbladet, da hun gikk på talerstolen under Fremskrittpartiets valgvake i Oslo.

- På lederplass på Dagbladet kunne jeg lese at Dagbladet har brukt alle sine krefter på å bekjempe oss. Det sier noe om hvilket mektige krefter vi står i mot, sa Siv Jensen.

Det var tidlig på kvelden, og noen endelige resultater forelå ikke - men tendensen var ikke bra for Frp.

-  Uansett hvordan valgresultatet ender, har Fremskrittspartiet stått løpet ut - på tross av at vi har hatt et meget krevende år.Jeg er enda sikrere enn tidligere på hvorfor jeg er Frp-er. Vår innsats og pågansgmot blir enda sterkere når vi har motbør, sa hun.

Her er lederartikkelen, som sto på trykk i Dagbladet lørdag 10. september 2011:

Et farvel til Carl I. Hagen

Uten fremmedfrykten ville Frp reduseres til en våt flekk.

•• Fire dager før valget gikk Carl I. Hagen til et dramatisk skritt: Han kastet kortene og erklærte Fabian Stang som høyresidens ordførerkandidat i Oslo. Slik ble det tydelig at hans forsøk på å gjøre comeback som sentral politiker var like solid som et korthus. Oslofolk var nådeløse da de ble spurt om hvilken ordfører de foretrakk. 54 prosent svarte Fabian Stang. Usle tre prosent ville ha Hagen. Tall i den størrelsesorden har ikke Hagen sett siden han var nokså ensom stortingsrepresentant for 25 år siden. Budskapet er helt klart: Tida har gått fra Carl I. Hagen. Han er politisk akterutseilt og har ikke lenger den fingerspissfølelsen for politikk som gjorde ham til en vinner.

•• Det kan vi vanskelig beklage. Helt siden Anders Langes Parti ble stiftet på Saga kino i Oslo i 1973, har denne avis vært en aktiv motstander av partiet, politikken og alt dets vesen. Carl I. Hagens merittliste er lang og den inneholder mange politiske seirer. Den har også mørke felter. Hagen bærer et betydelig ansvar for at innvandrings- og integreringsdebatten har sterke innslag av fremmedfrykt og kulturangst. Dette finnes det ingen unnskyldning for. Tvert imot er Frp totalt avhengig av stemmene som fremmedfrykten skaper. Derfor puster partiet til ilden med jevne mellomrom. Uten fremmedfrykt som kampsak, ville Frp reduseres til en våt flekk i politikken, altså til et
vanlig, ytterliggående høyreparti. Da ville det også bli lettere å se at Frp bygger på en utopi: I lengden er det umulig å øke velferden og de offentlige utgiftene og samtidig senke skattene betydelig. Det går bare ikke.

•• Selv om Carl I. Hagens utgang har triste undertoner, vil han likevel bli stående som en sentral politiker i nyere tid. Han bygget Fremskrittspartiet fra en ruin til en politisk bastion. I 1974 var han en enmannspolitiker ingen tok noen notis av. Da han gikk av som partileder i 2006 og som rikspolitiker i 2009, var Frp Stortingets nest største parti med 22 prosent av stemmene bak seg. Som politisk byggmester er Carl I. Hagen uten sidestykke. Nå sliter partiet, både i Oslo og i resten av landet. Det er sårt for en gammel ringrev som Hagen, men helt OK for oss som mener det er en viktig oppgave å begrense Frp's innflytelse i norsk samfunnsliv.