• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet Søndag): Ifølge kroatene er september den beste feriemåneden.

Er det noe tidspunkt du bør dra, så er det tidlig høst.

Båtene går fremdeles, sola skinner, badevannet er varmt, prisene lavere og det er god plass på øyene.

- Vi stakk av, sier Raquel Roca.

- Ja, fra fastlandet, altså.

Hun og venninnen Marta Blaya, begge fra Barcelona, ligger rett ut på øya Proizd og nyter stillheten.

De fløy billig til Zagreb, leide bil og tråklet seg nedover kysten. Der var det for mange folk, synes de.

Øyhopping

Nå hopper de fra øy til øy med bilferje, eller gjør som i dag, parkerer bilen og tar en badebåt.

De siste dagene har de kost seg i middelalderbyen Korcula om kvelden og utforsket øya om dagen.

- Vi likte nordkysten og den lille byen Lombarda, et av få steder med sandstrand, men for oss, som kommer fra Spania, gjorde den ikke så stort inntrykk.

Vi hadde hørt at Proizd skulle være så vakker på grunn av de hvite klippene og det turkise vannet, så den sparte vi til slutt, sier Marta.

Tar kaka

Etter ei uke rullende mellom oliventrær og lavendelåkrer, eldgamle steinhus og dramatiske klipper er de ikke i tvil om hva som tar kaka.

- Vi sto opp grytidlig for å rekke båten. Det var det verdt. Denne dagen er den beste på turen, sier Raquel før hun forter seg bort til buktas «godplass» som akkurat blir ledig.

Lykken er en halv time på den runde steinen som likner svaberg, men er sval og nesten hvit, mens det krystallklare vannet skyller over beina.

Noen få meter rullesteinsstrand og disse steinformasjonene er egentlig alt denne bukta har å by på, men det turkise vannet og den hvite steinen har utrolig tiltrekningskraft.

Naturens eget spa

Folk går instinktivt til naturens eget spa i vannkanten.

- Fantastico! Nå slapper jeg skikkelig av, sier Raquel.

Mens Split, Hvar, Korcula og Mljet er kjente navn, er Proizd ukjent.

Det vil si den hadde sine «fifteen minutes of fame» i 2007.

Da kåret turistmyndighetene den til «årets strand» i Kroatia, og turiststrømmen økte.

Nå har det dabbet av, og under hundre turister besøker øya en sommerdag, utover i september enda færre.

Det har også sin forklaring i få båtavganger og ingen overnattingsmuligheter.

Strender overalt

Strengt tatt er det heller ikke en strand på Proizd, det er strender overalt.

Ikke sand, men rullestein og klipper.

De tre «bili boci»-buktene på nordsiden er de mest berømte.

Det er her du finner den hvite steinen og det krystallklare vannet med den turkisblå fargen, som det er lett å lengte til når sommeren er over i Norge.

Solstoler og omvandrende selgere må du se deg om etter på andre øyer.

Myke stier

Vi tar en tur på de myke barnålstiene som går på kryss og tvers på øya.

Stiene er lagt under duftende, men knusktørre pinjetrær, hvor store skilt advarer mot brannfaren.

Det eneste du ser bortsett fra trær, er skilt som i ny og ne forteller hvilken bukt du nærmer deg.

Er du heldig finner du pila som sier «restoran». Da finner du også båten hjem.

I bukta nærmest restauranten er det fullt av barnefamilier. Her er sjøbunnen behagelig for de minste.

I andre bukter er det knapt et menneske.

«Nakenbukta»

I «nakenbukta», den offisielle naturiststranda, vandrer et titalls nøttebrune rundt i bare badesko.

I stedet for parasoll har de spent et hvitt seil over en fjellhylle. Ingen ser ut til å savne noe som helst.

En vennegjeng fra Slovenia ble lokket hit av en venn. Egentlig hadde de det helt supert i Prigradica, nord på Korcula.

Vi møtte dem på båten utover, der jentene satt forventningsfulle mens guttene feiret bølgeskvulp og ferie med kald pils servert av båtvertinnen.

Badebåt er barbåt før du vet ordet av det i Kroatia.

Nå kommer seks glade ansikter tilbake med bager og bademadrasser.

- Vi har gått øya rundt. Det blir ikke siste gang, sier de.

Korcula by

Etter en time med hvert sitt ølglass i restauranten, setter Raquel og Marta nesa mot båten, bilen og Korcula by.

Byen er kjent som en av de vakreste og mest interessante på Kroatias nesten 1200 øyer.

Allerede i tidlig middelalder skjønte man seg på saker og ting i Marco Polos fødeby.

Kirkebygg, steinhogging og båtbyggeri er noen av dem. Aircondition en annen.

Ved å anlegge byen som et fiskebein og la gatene være rette mot øst og buede mot vest kommer de svale vindene inn i byen mens de iskalde holdes ute.

Derfor er Korcula et fristende sted å oppholde seg også i varmen.

Eldgamle tradisjoner

I tillegg til kvalitetsrestauranter og et godt utvalg butikker har Korcula eldgamle tradisjoner, blant annet den berømte sverddansen - et krigsskuespill iblandet kjærlighet som spilles utendørs ved bymuren noen uker i året.

Flyr du til Dubrovnik og vil til Korcula, er det hit du kommer med båten.

På lang avstand ser du byborgen, deretter yachtene som blir større og større for hvert år.

Bare synet av eierne på vei til middag i finstasen er verdt turen.

Fra Korcula by kan du hoppe på dagstur til flere mindre øyer, før du avrunder med månen hengende over restaurantbordet i en av de trange middelaldergatene.

Vela Luca

Mindre kjente Vela Luka ligger på den andre siden av øya, en times busstur unna.

Navnet betyr bokstavelig talt «stor havn», men alt er relativt.

Fra havna går et par rutebåter, små seilbåter og fiskebåter er i flertall, containerskip og cruiseskip fremmedord.

Byen ligger lunt innenfor grønnkledde øyer i ei bukt, med akkurat så mange kafeer, butikker og restauranter langs kaia at det er litt å velge mellom.

I bakgatene finner du nesten utelukkende bolighus.

I Vela Luka er du langt vekk fra partylivet i Lombarda og «upmarket» Korcula by.

Stadig flere oppdager østsiden av Korcula, både på grunn av byens sjarme og buktene rundt, hvor ferievillaene frister og du både kan sykle, snorkle og padle kajakk.

Vela Spila

Spør du folk hva du bør se i Vela Luka, forteller de først om den oppsiktsvekkende grotten Vela Spila, som skal være helt fra istida.

Hvorfor den fuktige grotten rager så høyt er vanskelig å skjønne, etter å ha tatt turen.

Folk snakker gjerne om bymuseet og klippestrendene også, men det er øyene de er stolte av: Osjak, også kalt kjærlighetsøya, og framfor alt Proizd.

Om bord i Jadrolinijas aldrende passasjerskip på vei sørover fra Vela Luka sitter Kristin Edvardsen og Andreas Engeberg sammen med venneparet Eirik Lilleheil og Marianne Grimseid, alle fra Bergen.

Fikk nok av party

Ryggsekkene er velbrukte, erfaringene allerede mange. Bare to av dem er «førstegangsøyhoppende» i Kroatia.

- Forrige gang fløy vi til Split og startet i nord. Denne gangen gjør vi det motsatt. Vi kjøpte flybilletter til Dubrovnik, forteller Marianne.

Etter tre dager i Lombarda fikk de nok av party. Nå er det fred og ro som gjelder. I hvert fall noen dager.

- Vi har tenkt oss til Hvar og kanskje Split, men fikk lyst til å sjekke ut Lastovo på veien, sier Eirik og legger seg på dekk med ei bok i hånda.

To timer seinere er vi i Ubli, strengt tatt et ferjeleie, noen fine badebukter og en husklynge.

«Indrefiletene» finner man lenger nord på øya.

Begeistret

Noen timer seinere møter vi bergenserne igjen. De er så begeistret at de har leid seg inn for en uke.

Pasadur er tingen; hotell med god restaurant, vakker natur, hummer og fersk fisk i havet, som også har noen av landets beste steder for dykking.

- Vi traff en dame ved båten, forteller Kristin.

- Hun kjørte oss til en leilighet som har absolutt alt. Oppvaskmaskin, vaskemaskin, stor terrasse, stue og tre soverom, ramser hun begeistret opp.

- Det beste er prisen - 18 euro pr. person, legger Eirik til.

Til nå har favorittøya vært grønne Mljet, med nasjonalpark, strender og vakre innsjøer.

Når uka er over kan favoritten hete noe annet.