ALBUM: «Universe» beviser først og fremst to ting: Det er aldri for seint å følge opp debuten, og du trenger ikke reise til Nashville for å lage god country.

Alf Bretteville-Jensen og artistvenner på Hønefoss ga under navnet Bretteville ut albumet «In Time» i 1996. Albumet fikk gode kritikker, men det skjedde ikke noe mer.

Lærer

Bretteville-Jensen gikk tilbake til lærerjobben, men etter at det dryppet litt på ham også da Sissel Kyrkjebø i 2000 ga ut hans låt «Better Off Alone», attpåtil på singel, ga det ham muligheten til å ta fri fra jobben og skrive sanger.

Blant 80 har han valgt ti - som er spilt inn med den samme gjengen som for 15 år siden: Først og fremst Knut Hem (trommer og dobro), mens Hans Graasvold gjester på gitar og Bjørn Holm på ståbass.

En rekke andre musikere fyller ut, mens Johanna Demker synger duett på flotte «Anymore». Truls Hvals elgitar er også kledelig til stede.

Paul Franklin

En rekke andre musikere fyller ut, men én må nevnes spesielt: Paul Franklin, som har spilt på «halvparten» av countryinnspillingene i Nashville de siste tiåra, gikk med på å ta en liten pause fra jobben som hundeoppdretter for å kaste glans over «Universe» med deilig steelgitar-lyd. Det er ikke mange som gjør det bedre.

I det hele tatt er dette veldig ordentlig gjort, og det er ei plate det er lett å bli glad i.

Akustisk vellyd

«Universe» er et album som oser av halvakustisk vellyd og gode, myke vibrasjoner, og Alf Bretteville-Jensen skriver gode låter som går utafor mye av det som kommer fra «Nashville-mafiaen». Men han og produsent Jørn Christian Dahl, også han hønefossing som har slått seg opp som produsent av blant andre Lene Marlin, Sissel Kyrkjebø og Kurt Nilsen, har glemt én viktig ting: Variasjon.

Det er et tankekors at albumet består av ti gode låter, men du husker ingen av dem når plata er ferdig. Litt «motstand» og pigger her og der kunne gjort plata enda bedre. Nå er jeg redd det kan gå 15 år til neste gang...