Det ble ingen 22/7-mobilisering: Bare ett prosentpoeng høyere valgdeltagelse - 38 prosent stemte ikke.

Tips oss 2400
STEMTE: FrP-leder Siv Jensen avga sin stemme på Norseter skole i går, men mange av hennes tidligere velgere ble trolig værende hjemme.
Foto: Morten Holm / Scanpix

STEMTE: FrP-leder Siv Jensen avga sin stemme på Norseter skole i går, men mange av hennes tidligere velgere ble trolig værende hjemme. Foto: Morten Holm / Scanpix

ALT OM VALGET 2011:

Gå til db.no/valg for å lese alle de ferskeste valgsakene!
(Dagbladet): Ved årets valg var det 3 799 742 stemmeberettigede nordmenn, men over 1,4 millioner av dem ble værende hjemme.

Med 99,9 prosent av stemmene talt opp i kommunevalget er fasiten at valgdeltagelsen endte på 62,5 prosent. Det er bare 1,3 prosentpoeng bedre enn i 2007.

Etter terrorangrepene 22. juli trodde både politikere og eksperter på en bred folkelig mobilisering på valgdagen som svar på at Norges demokratiske institusjoner ble forsøkt utradert, og i enkelte meningsmålinger hevdet så mange som 80 prosent at de skulle stemme.

Men statsminister Jenst Stoltenbergs appell om «mer demokrati» og de andre partiledernes inderligere oppfordringer om å møte opp på valgdagen ser ut til å ha hatt liten effekt totalt.

- Ble hjemme

Valgforsker Frank Aarebrot var blant de optimistiske observatørene, og spådde en valgdeltagelse på rundt 68 prosent.

- Det hadde jeg forventet, men mine 68 prosent ble nok ødelagt av de demotiverte Frp-velgene, sier Aarebrot til Dagbladet i dag.

Han konstaterer at økningen i valgdeltagelsen totalt ikke ble høyere enn trenden man så fra 2003 til 2007, med en svak økning. Aarebrot tror Høyre mobiliserte velgermassen som om det var stortingsvalg, Arbeiderpartiet i noe mindre grad, mens svært mange frustrerte SV- og Frp-velgere ble sittende hjemme.

- Det ble en Utøya-effekt i dette valget. Men den var at mange Frp-velgere ble sittende i sofaen i går, i tillegg til at hver femte gikk til Høyre. Vi fikk en indikasjon på dette da meningsmålingsinstituttene forut for valget hadde problemer med å finne folk som innrømmet at de hadde stemt Frp ved forrige valg, sier valgforskeren.

Han er ikke i tvil om at 22/7-angrepene var medvirkende til at tidligere Frp-sympatisører ikke ville stemme på partiet.

- To av Frps kjernesaker - politikerforakten og fremmedfrykten - ble eliminert av Utøya i denne valgkampen. Men Carl I. Hagens klassiske forfølgelsesretorikk fra i går kveld om pressen og kommentatorene passer svært dårlig i år. Vi har tvert imot vært svært forsiktige med å diskutere Frp opp mot terroren. Her var det mannen i gata og Frp-velgerne som tenkte sitt, mener Aarebrot.

- Trodde på høyere deltagelse

AUF-lederen i Oslo, Vegard G. Wennesland, er blant de som er skuffet over valgdeltakelsen.
- Jeg skulle gjerne sett at valgdeltakelsen var høyere, og det hadde vi også trodd. Det har vært vårt inntrykk når vi har vært på husbesøk og på stand at det skulle bli høyere, så det overrasker meg faktisk, sier Wennesland til Aftenposten.no.

Han har ikke noen god forklaring på hvorfor deltagelsen ikke ble bedre.

Også Aftenpostens politiske redaktør, Harald Stanghelle, trodde på en mye høyere oppslutning.

- Det er overraskende og skuffende hvis fremmøteprosenten ikke blir markert større enn for fire år siden. Nå ser det ut til at Arbeiderpartiet har maktet å mobilisere sine egne velgere, mens det ikke har resultert i en generell mobilisering, sier Stanghelle.

Andelen som møter opp den andre mandagen i september for å si sitt om styre og stell i norske kommuner nådde en tydelig topp i 1963 med drøyt 80 prosent, ifølge NTB.

Siden har den falt nesten uavbrutt, og fremmøtet på 59,3 prosent i 2003 var det svakeste siden mellomkrigstiden. 2007 viste dermed en bedring på nesten 2 prosentpoeng.
Følg FrP, Høyre, AP og SVs valgvaker direkte i videovinduet, eller gå direkte til vårt livestudio hvor du kan se video og diskutere.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • ( innlegg) Les mer

  • ( innlegg) Les mer

  • ( innlegg) Les mer

  • ( innlegg) Les mer

  • ( innlegg) Les mer

  • ( innlegg) Les mer

  • ( innlegg) Les mer

  • ( innlegg) Les mer